Det er en gruoppvekkende bok, som også har islett av humor og varme. Den er mørk, men på samme tid lys. Den griper inn i hele følelsesregisteret ditt. Jeg tror det er helt umulig å lese denne boken uten å bli sterkt berørt. Dette er en av de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg noensinne. Les den, og forbered deg på en stor leseopplevelse.
Viser 1 svar.
Jeg tenker at de som liker "Den underlige hendelsen med hunden den natten" kan like denne på grunn av fortellerstemmen, som har noen fellestrekk. Men situasjonen er jo annerledes.
Jeg vet ikke om en psykolog ville vært helt enig i alt som beskrives, men den får oss i hvert fall til å tenke på noen aspekter ved det å utsettes for isolasjon og plutselig eksponeres for verden. Å se vår verden fra et utenfra synspunkt er også interessant.
I en annen tråd har noen opplevd den som en triller, men jeg følte at den uskyldige fortellerstemmen gjorde boka lettere å lese. (Jeg liker ikke at det blir for skummelt.)
Ellers vil jeg sette fokus på den kostelige beskrivelsen av TV-intervjuet. Den var jo forferdelig og noe karikert (håper jeg), men en hver som har blitt intervjuet vet hvordan journalisten ofte har historien skrevet ferdig i hodet sitt og bare vil ha objektet til å bekrefte den.
Noen ganger lurer en på "hvordan det går siden". Denne flinke og tapre moren får meg til å tro at det kommer til å gå veldig bra. Hun viser jo at hun ikke har latt seg fortape i sin egen offersituasjon, men ser seg i forhold til andre mennesker i verden som har det forferdelig på en annen måte, og som vi vet om og ikke redder.
Og så tenker man på alle de menneskene vi ikke vet om som lever fanget. Det er vel naivt å tro at de som har blitt funnet var de eneste.
Sist sett
