Jeg har en skyld som jeg hver dag prøver å takle. Ikke en skam. Skam er for de feige. Skyld er for oss som virkelig vil overleve, som virkelig vil gjøre det godt igjen.
Jeg lo høyt da jeg leste i 'Mysterier' og kom til dette!
Uff, ja, da er det ingen grunn til å fortsette med Burroughs. Naked Lunch er min verste leseropplevelse noensinne.
[...] Trojtalev [hadde] ofte lekt med tanken på at orlogsskipet hans skulle redde en skipbrudden havfrue med et ringlende halskjede av muslinger som pryd rundt en lys hals, og med en kald sjampanjeflaske glimtende mellom brystene. I dag ville han nøyd seg med en alminnelig fjong havnehore med en flaske vodka.
Ja, f.eks. 'After Dark', den er det fetteren hans som har skrevet! Fetteren som ikke har like stor tålmodighet som Haruki selv!
Det er ungdomsbøker. Begynte å lese henne da jeg var seksten, men er fortsatt ikke lei. Hun har jo masse bøker her da og er oversatt til norsk. Du må bare droppe den z'en. ;)
Det er sant. Det er ikke alltid det trenger å være et minus at bøkene til en forfatter ligner på hverandre. F.eks. vet jeg som oftest hva jeg får når jeg leser både Francesca Lia Block og Haruki Murakami. Ikke nødvendigvis det som skjer, men selve stemningen i bøkene deres. Og jeg slutter aldri å lese de to, jeg blir aldri lei av hvordan Francesca Lia Block gjør verden magisk og vakker, gang på gang, det går ikke ann å bli lei av det på samme måte som jeg aldri blir lei av å drikke øl i sola, spise kongakrabbeklør med loff og smør, ligge i senga med kjæresten min og å se på havet.
Har man lest én Lars Saabye Christensen-bok har man lest alle. Dette kan jeg mene, nettopp fordi jeg har lest ganske mange bøker av ham.
Jeg er i California, akkurat nå under gullrushet, men tiden går rakst fremover. Snart er det 1930-tall og filmindustri. Nærmere bestemt Los Angeles forresten.
Jeg leser Simen Kartveds "La-La-Land"
Mia Berner er visst en slags akademias Wenche Foss. Jeg visste ikke hvem hun var før jeg tidligere i år leste en anmeldelse av denne boken i Klassekampen, noe som gjorde meg nysgjerrig på å sjekke den ut, og det med god grunn, for dette var en bok jeg likte. Den var morsom og sjarmerende, men også litt trist. Jeg kjenner at jeg ikke kan forstå at en mor kan være som Mia Berners mor i denne boken.
Hjertets livvagt handler om Dorothy som havner i en billulykke og påkjører en mystisk mann som heter Lewis. Hun tar ham med til sykehuset og lar ham deretter bo hjemme hos seg, og alle som har lest litt Sagan blir ikke forbauset hvis jeg sier at Lewis blir filmstjerne i Hollywood, men altså, det skjer flere ting også, annet enn at filmbransjens folk fester rundtomkring i Los Angeles, derfor blir ikke dette bare enda en Franҫoise Sagan-bok. Forøvrig er den lettlest og gøy! Jeg tror forresten ikke at den finns på norsk; jeg leste den på dansk.
Da jeg var på hytta i påskeferien hadde jeg feilberegnet hvor mye lesestoff jeg putta i bagasjen. Plutselig hadde jeg gjort semesteroppgaven min ferdig, Vinduet var lest fra perm til perm og alle bøkene også - og det var én dag igjen! Uæh, hva skulle jeg lese da? Jo, jeg begynte å lete i hyllene på hytta og jeg fant denne gamle Lanterne-boken. Hvilket passet godt til at jeg akkurat hadde lest om avdøde Gyldendal-redaktør Sigmund Hoftun, GAM og Lanterne-serien i Vinduet, hvor Sigurd Hoel altså ble nevnt, om så bare i en bisetning. Anyways, jeg leste En dag i oktober med fornøyelse; den var underholdende og jeg måtte humre inni meg av Fru Gabrielsen, spesielt i et av de siste kapitlene som jeg ikke skal si så mye mer om, for det ville vært å røpe slutten, og jeg røper aldri slutten av en bok jeg liker.
Ja, selvsagt. Hvorfor skulle jeg ellers kjøpt dem?
Dette har jeg visst svaret på helt siden jeg leste 'Bitch' av Elizabeth Wurtzel da jeg var 16!
Eh, 99% av alle bøkene jeg har registrert her på bokelskere.no er bøker jeg har lånt... Jeg synes også det er rart at folk kjøper så mange bøker, hva er vitsen med det (hvis man ikke vet man skal lese dem om igjen)? Jeg kan ikke fordra å eie bøker.
Hallo, Pippi Langstrømpe!
Jeg spør: finnes det barnebøker hvor jentene IKKE er tøffe? Det har jeg aldri vært borti (som jeg kan huske).
Jeg tror ikke jeg har så rare lesevaner. Kanskje det at jeg liker å lese på do? Eller at når jeg slutter å lese i en bok, må jeg alltid slutte ved et avsnitt som er på toppen av venstre side, hvis ikke husker jeg ikke til neste gang hvor jeg skal begynne.
Jeg er i en leilighetsgård i Oslo på 1930-tallet.
"en dag i oktober" av Sigurd Hoel
Verken jeg eller omslaget sier at det er en gotisk roman. Jeg siteter bare omslaget som sier at den BLANDER western og den gotiske romanen.
Fra det øyeblik, vi forlod hinanden, ventede jeg kun på, at vi skulle mødes igjen; alt, hva jeg oplevede, alt, hvad der gik gennem mit hovede, gemte jeg til ham. Når vi holdt op med at snakke sammen [...], følte jeg mit hjerte knuge sig sammen, fordi avskeden hele tiden rykkede nærmere: jeg vidste ikke bestemt, hvornår jeg ville få ham at se igjen [...]