Det er avhengigheten som gjør menneskene ulykkelige.

Vertskapet mitt er kvinner: bibliotekarer. Veldig hyggelige mennesker. Uunngåelig, overalt - (ja, jeg kan siteres på dette) - er de hyggeligste menneskene du møter, sannsynligvis bibliotekarer.

Et menneske er et vesen som er seg bevisst sin eksistens. Den forsvinner når man sover, bevisstheten, og i en forstand opphører man altså å være menneske når man sover. Søvnen reiser eksistensielle spørsmål, akkurat som døden, uten å være like endelig: Hvor blir det av meg når jeg ikke er her?

En underlig reise. Det underlige glemmer vi ikke, det er fint. Det kan hentes fram, smakes om igjen, uansett hvor smertefullt er det kapital, bagasje, et repertoar.

Hva tiltrekkes vi av når vi tiltrekkes, hva binder vi oss til når vi binder oss?

... det burde jeg ha lært av all litteraturen jeg har slukt, men jeg lærte ikke noe av litteraturen, den var det nødvendige andre stedet, ferie fra det virkelige, lik hver gang, som ikke forandret seg uansett bok, som ikke hadde noen forbindelse med livet, og som jeg ikke ville skulle ha det, for da var jo ikke litteraturen det fredede stedet lenger, men relevant på en mer krevende måte.

Vi behøver ikke gjøre oss mindre enn vi er. Jeg behøver ikke tenke på mitt som lite. Man kan juble over små ting. Nå når jeg er blitt klokere tenker jege at det ikke var begivenheter det skortet på i vår tilværelse, men jubel. Vi bestemmer selv hva som er grenseoverskridelse, hva vi skal regne for seier.

Du kan aldri vite hva som er i et annet menneskets hjerte.

Men siden jeg la i vei på denne reisen, er det som om jeg står overfor et gigantisk puslespill, å nå begynner brikkene å dukke opp. De viser kjærlighet, hat, oppofrelse, tilgivelse, glede, sorg. Det er derfor jeg er her sammen med deg.

Enhver har sin egen måte å se på livet på, å forholde seg til vanskelighetene og seirene på. Å lære bort noe er å vise at det er mulig. Å lære noe selv er å gjøre det mulig for seg.

En djevel trenger ikke lang tid for å gjøre skade - akkurat som tordenvær og storm og ras i løpet av noen timer kan ødelegge trær som ble plantet for to hundre år siden.

-det er forresten tilfelle med oss alle; i grunnen vil vi helst være som alle andre. Men skjebnen har villet det annerledes.

Gud spiller ikke terning med universet - alt henger sammen med alt, og alt har en mening.

Å vente gjør vondt.

Å glemme gjør vondt.

Men ikke å vite hva jeg skal gjøre, er den verste av alle lidelser.

Jeg følte meg såret da jeg mistet de mennene jeg var forelsket i. I dag vet jeg at ingen mister noen. Det er det som er sann frihet: å ha det viktigste i verden, uten å eie det.

Mennesket er ikke skapt til bare å søke visdom, men også for å pløye jorden, vente på regn så sin hvete, høste kornet og bake brød.

Hver av oss er ansvarlig for det vi føler, og vi kan ikke legge skylden på den andre. Jeg følte meg såret da jeg mistet de mennene jeg var forelsket i. I dag vet jeg at ingen mister noen, fordi ingen eier noen. Det er det som er sann frihet: Å ha det viktigste i verden, uten å eie det.

En tid for å så, en tid for å høste En tid for å drepe, en tid for å lege En tid for å rive ned, en tid for å bygge opp En tid for å gråte, en tid for å le En tid for å sukke, en tid for å danse En tid for å kaste stein, en tid for å samle stein En tid for å omfavne, en tid for å skilles En tid for å lete, en tid for å miste En tid for å bevare, en tid for å kaste En tid for å rive opp, en tid for å sy sammen En tid for å tie, en tid for å tale En tid for å elske, en tid for å hate En tid for krig, en tid for fred

En tid for å fødes, en tid for å dø

Det finnes nederlag. Ingen slipper unna dem. Derfor er det bedre å tape noen slag i kampen for sine drømmer enn å bli beseiret uten engang å vite hvorfor du sloss.

"Hver og en har sin måte å lære på," sa han til seg selv. "Hans måte er ikke min, og min måte er ikke hans. Men også han er på leting etter sin egen historie."