Norah
Araberne
historien om det arabiske folk
av Eugene Rogan (forfatter) og Gunnar Nyquist (oversetter).
Gyldendal 2012 Heftet
Kjøp boken hos
Norahs eksemplar av Araberne - historien om det arabiske folk
Lesetilstand
Har lest denneHylle
debatt/samfunnLesedato
2016
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Standardverket om arabernes liv og historie Den anerkjente britiske arabisten Eugene Rogan har levert et moderne standardverk om det arabiske folks moderne historie. I Araberne følger vi statsmenn, forfattere, opprørsledere og vanlige folk, i stor grad basert på forfatterens unike kildetilfang, i perioden fra 1600-tallet og fram til i dag. Rogan er en kyndig veileder gjennom de avgjørende episodene som har formet den arabiske verden, men har også et skarpt blikk for dagliglivet til menneskene som lever der. Han skriver like medrivende om opprinnelsen til Israel?Palestina-konflikten som om sladderet i Damaskus' gamleby. Historien skrider fram gjennom et landskap av undertrykking, kolonivelde og rasisme ? til dagens ustabile region ? i en brytningstid mellom olje og islam, mellom et tradisjonelt levesett og en moderne verden.Standardverk om araberne ... Med tanke på de store omveltningene som nå pågår i den arabiske verden, er det vanskelig å tenke seg en mer betimelig utgivelse enn denne boken ... Skal du bare lese én historiebok i år, er dette et selvsagt valg. Sten Inge Jørgensen, VGEugene Rogan gir uvurderlig kunnskap til dem som vil finne solid grunnlag for egne meninger. Kåre WillochSuverent om araberne. Arne Dvergsdal, DagbladetBlendende historiebok. Per A. Christiansen, Aftenposten
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788205424951
EAN 9788205424951
Serie Gyldendal pocket
Omtalt tid Nyere tid
Språk Bokmål
Sider 638
Utgave 2
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
8 16 1 0 0 0Bokomtaler
Har du noengang lurt på hva som egentlig ligger bak konflikten mellom Palestina og Israel, - hvordan det hele begynte? Hva inngikk i det osmanske riket, og hvorfor synes araberverdenen å hate USA så sterkt? Hvordan kan noen bli selvmordsbombere? Disse og mange, mange flere spørsmål kan du få svar på ved å fordype deg i "Arabernes historie", en omfangsrik bok man trenger tid på å fordøye.
Boka er lettlest og detaljert, og gir et godt innblikk i bakteppet til konfliktene vi fremdeles ser rulle over TV skjermene i dag. Ønsker du å få bekreftet eller avkreftet myter og såkalte sannheter om midtøstenkonflikten og arabernes moderne historie som helhet er dette et verk som gir kraftfulle argumenter og ny innsikt.
Jeg synes boka er knakende god, men dessverre slutter den i 2009 og har ikke med de senere års begivenheter som har preget nyhetsbildet.
Et lite minus jeg bet meg merke i, er at tiden fra 2001 til 2009 ikke er like dyptpløyende som de første delene av boka. Boka kunne også med fordel blitt revidert med tanke på å få med de siste års hendelser, bare så det er sagt.
Ellers meget lesverdig og interessant tematikk som burde berøre de fleste som synes å mene noe om bl.a midtøstenproblematikken og hvorfor det aldri synes å bli fred.......
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]"){kind=small}
[ Slettet bruker ]
RandiASitater fra dette verket
Kvinnene i Egypt var nektet utdannelse og arbeid, og i 1900 kunne bare 1 prosent av dem lese og skrive. Som Qasim Amin hevdet den gang, og som forfatterne av FNs rapport om araberlandenes utvikling fremdeles hevder den dag i dag, er kvinnenes manglende muligheter noe som setter araberverdenen tilbake. Slik Qasim Amin sier det, «utgjør kvinner minst halve verdens befolkning. Ved å opprettholde deres uvitenhet nekter et land seg å utnytte halve befolkningens evner, med åpenbare negative konsekvenser». Hans kritikk, skrevet på klassisk arabisk, var bitende:
I generasjoner har våre kvinner vært underordnet de sterkes styre og holdt nede av menns mektige tyranni. Mennene på sin side har ikke ønsket å betrakte kvinner som egnet til annet enn å tjene menn og bli ledet av menns vilje! Menn har slengt mulighetenes slør i ansiktet på kvinnen og på den måten hindret henne i å tjene til livets opphold. Følgelig var kvinnens eneste utvei å bli hustru eller hore.
Når vi ser hvilken fremtredende plass islam har i samfunnslivet over store deler av araberverdenen i dag, er det lett å glemme hvor sekulært Midtøsten var i 1981. I alle unntatt de mest konservative Gulfstatene var vestlig mote fremherskende. Mange drakk alkohol i full åpenhet og trosset det islamske forbudet. Kvinner og menn omgikkes fritt både på offentlig sted og på arbeidsplassen. Stadig flere kvinner tok høyere utdannelse og var yrkesaktive. For noen markerte den moderne tids friheter et høydepunkt i arabernes utvikling. Andre betraktet denne utviklingen med skepsis og fryktet at de raske endringene ville få araberne til å fjerne seg fra sin egen kultur og sine egne verdier.
Debatten om islam og moderniteten har en lang forhistorie i araberverdenen.
Al-Tahtawi, som observerte forholdet mellom kjønnene i Paris 30 år senere, klaget også over at tingenes «naturlige tilstand» var snudd opp ned. «Her er mennene kvinnenes slaver og står under deres kommando,» skrev han, «uansett om de er pene eller ikke.» Al-Jabarti og al-Tahtawi kom fra et samfunn der respektable kvinner måtte oppholde seg på egne rom i hjemmet og bevege seg anonymt på offentlig sted under lag på lag med klær og slør. Slik var forholdene i Kairo fremdeles da Ahmad Amin var barn. Amin beskriver moren og søstrene som «tilslørt, de så aldri andre mennesker eller ble sett av dem annet enn bak slør».
I 1890-årene begynte egyptiske reformister å ta til orde for en annen rolle for kvinner, og ingen mer kraftfullt enn advokaten Qasim Amin (1863-1908), som hevdet at den nasjonale kampen for uavhengighet måtte begynne med å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.
Qasim Amin (ikke i slekt med Ahmad Amin) var født inn i en privilegert familie. Hans tyrkiske far hadde tjenestegjort som ottomansk guvernør og oppnådd rang som pasja før han flyttet til Egypt, og studerte juss i Kairo og Montpellier. Han vendte tilbake til Egypt i 1885, og ble snart trukket inn i reformistiske sirkler omkring Muhammad Abduh.
Mens hans kolleger debatterte islams rolle og den britiske okkupasjonens betydning for Egypts nasjonale gjenoppvåkning, fokuserte Qasim Amin på kvinnenes status. I 1899 skrev han sitt banebrytende verk Kvinnenes frigjøring. Han skrev som muslimsk reformist med tanke på muslimske lesere, og knyttet an til en sekulær nasjonalistisk agenda for frigjøring fra kolonistyret.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Det kommer mange interessante, velskrevne, flott illustrerte, innsiktsfulle fagbøker hvert år, men de er lite synlige og lite snakket om. Her er et forsøk på å gi velfortjent oppmerksomhet til fagbøker jeg likte i 2011.
Gode leseropplevelser om vår verden. Bøker som birdrar til å gjøre ethvert selskap mer interessant; og deg til et menneske med alvor.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
