Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788202397302
EAN 9788202397302
Genre Fantasy
Språk Bokmål
Sider 338
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Første bok jeg har lest av forfatteren. For en fantasi som løper løpsk. En annen leseopplevelse med en hund i hovedrollen. Morsom, gode poeng og absolutt verd å lese. "For også det er nestekjærlighet.. å luke byen for ugress, slik at det som e ment å gro kan få bedre vekstvilkår"
En kan dra paralleller til apartheid, til Øst og Vest Berlin, til den kalde krigen, til alle typer Borgerkriger og ikke minst til arbeidet med bevaring av planter og dyr, utfra det en leser her. Fortellingen er krevende og full av ting det gjør godt å tenke litt på før en leser videre. Samtidig som det er en fantastisk fortelling som setter lys på ting i et nytt univers. Jeg likte virkelig godt boken og anbefaler den gjerne videre. Jeg lånte den på biblioteket på grunn av tittelen og er glad for at jeg gjorde det!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAlle bærer maske, svarte Omar. Du bærer maske, du også. Det viktigste er bare at vi velger masken vår selv, og ikke bare tar den som andre vil gi oss.
I vår natur [...] finnes det tre årsaker til konflikt. Først konkurranse: Jeg vil ha det du har. Dernest mangel på tillit: Jeg er redd for at du vil ha det jeg har. Det tredje punktet kalles "ære" - man må slåss over et ord, et smil, ethvert tegn på manglende respekt. Akkurat så enfoldig er det.
Mennesket er et levende byggesett. Når det faller fra hverandre, kan det reises opp igjen ved hjelp av de minste klossene det er satt sammen av.
"Men hvem bestemmer her?" spurte jeg Run en dag.
"De eldste, ikke sant?"
Run bare viftet med ørene og klødde seg på nesen.
"Det må jo være noen som bestemmer," sa jeg.
"Alle bestemmer," sa Run.
"Hva med De eldste?"
"De eldste sørger for at det som vi bestemmer blir gjort virkelig," svarte Run.
Det var naturligvis løgn. Men jeg sa ingenting. Jeg lot som om jeg trodde henne. Men jeg vet jo at det ikke kan være slik. For det må alltid være noen som bestemmer.
Hun nevner ham ikke ved navn. Slik skikken er når vi forsøker å glemme noen.
Men var det virkelig mulig å velge sine egne følelser?
Krigel hadde lært ham at han skulle konsentrere seg om alt det gode han hadde fått [...]. Glem sviket, sa Krigel. Tenk heller på allerede gode minnene du har om dem. [...] Tenk heller på alle de gode stundene dere hadde sammen.
Det var en vanskelig øvelse. Tankene gjorde opprør hver gang.