Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Når den hyperintelligente, 13 år gamle Lou møter den hjemløse No på Gare d'Austerlitz, tar livet hennes en ny retning. Denne boken handler om viljen til å hjelpe, om evnen til å la seg hjelpe og om vennskap uten grenser.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788202324803
EAN 9788202324803
Omtalt sted Paris
Språk Bokmål
Sider 223
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«Vi kan sende overlydsfly og raketter ut i verdensrommet, vi kan identifisere en forbryter med utgangspunkt i et hårstrå eller en ørliten hudpartikkel, dyrke frem en tomat som kan ligge tre uker i kjøleskapet uten å bli rynkete, og få en mikroskopisk prikk til å inneholde milliarder av opplysninger. Vi er i stand til å la folk ligge og dø på gaten.» No og jeg
Inntil for et par år siden, streifet det meg ikke med å nøle å grave opp noen mynter, kanskje en seddel, når jeg fikk øye på en tigger. Jeg var ikke så naiv at jeg trodde at det lille jeg ga ville utgjøre en forskjell, men jeg var sikker på at min relativt ubetydelige donasjon det minste ville gjøre én ting; minske piskingen samvittigheten min ville utsette meg for, slik den hadde for vane med å gjøre de gangene jeg, av forskjellige grunner, lot som om jeg ikke så de trengende.
Så skjedde det noe.
Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her
Julefred betyr at man må late som man er tilfreds, lykkelig, gode venner med alle. Julen er en løgn som forener familiene rundt et dødt tre som er dekt med lys, en løgn vevd av idiotiske konversasjoner, begravd under kilovis med smørkrem, en løgn ingen tror på.
Når folk spør hva jeg vil bli når jeg blir stor svarer jeg lege på akuttmottak eller rockesanger, da smiler de, de ser ikke sammenhengen, men det gjør jeg.
Vi kan sende overlydsfly og raketter ut i verdensrommet, vi kan identifisere en forbryter med utgangspunkt i et hårstrå eller en ørliten hudpartikkel, dyrke frem en tomat som kan ligge tre uker i kjøleskapet uten å bli rynkete, og få en mikroskopisk prikk til å inneholde milliarder av opplysninger. Vi er i stand til å la folk ligge og dø på gaten.
Før jeg møtte No, trodde jeg at vold var skrik, slag, krig og blod. Nå vet jeg at vold også er stillhet, at den noen ganger er usynlig for det blotte øyet. Volden er tiden som dekker sårene, dagens uunngåelige gang, det at det er umulig å snu. Volden er det som unnslipper oss, den tier, viser seg ikke, volden er det som ikke kan forklares, det som alltid kommer til å være ugjennomtrengelig.
... Lucas nærmer seg, man skulle nesten tro at han er på vei mot meg, jeg leter etter noe jeg kan gjøre for å se selvsikker ut, jeg stikker hendene i lommene, hvorfor er det plutselig femti varmegrader inni jakken? Det ville sikkert ha hjulpet hvis jeg var utstyrt med en nødavkjølingsfunksjon.
... No svarer ikke, hvis jeg kunne, skulle jeg ha sagt at hun bare behøver å gjøre som jeg, da jeg var liten, legge hendene over ørene for at det skal bli tomt, få lydene og bråket til å stilne, få den øredøvende verden til å holde munn.
Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse: