"Det er heldigvis ingen som trenger meg" av Liv Marit Weberg

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (3)

Det er heldigvis ingen som trenger meg

av Liv Marit Weberg (forfatter).

Aschehoug 2015 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.59 (29 terningkast.)

84 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Mali Borkhus Nordangs eksemplar av Det er heldigvis ingen som trenger meg

Lesetilstand

Ingen lesetilstand

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Favoritt!

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

«Jeg lever i beste velgående. Dessverre. Jeg bare lever og lever og lever» Det begynner bra, men snart innser jeg-personen i «Det er heldigvis ingen som trenger meg» at det skal mer til enn en kjæreste for å bli et vellykket menneske. Nå skal hun prøve alt. Hun bestemmer seg for å knekke koden til det sosiale spillet alle snakker om. Fra nå av skal hun være akkurat som alle andre.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2015

Format Innbundet

ISBN13 9788203259272

EAN 9788203259272

Språk Bokmål

Sider 167

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

3 16 6 3 1 0

Bokomtaler

Tine Sundal om Det er heldigvis ingen som trenger meg av Liv Marit Weberg:

16:44, 4. januar 2016

Jeg har følelsen av å leve et unødvendig liv. Hun liker ikke noe, foretrekker ikke noe fremfor noe annet og har ingen mening om noe er pent eller stygt. Hun er ikke dum så hun legger bevisste strategier for å virke mer selvsikker og kunnskapsrik, enn det hun føler seg. Hun ser på de andre og tilegner seg fakter og væremåter som er helt unaturlig for henne, men hun ser at det er det som skal til for å virke normal.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Neda Alaei om Det er heldigvis ingen som trenger meg av Liv Marit Weberg:

22:15, 27. juni 2016

"Det eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om." Ja! For en fantastisk oppfølger til en bok som i bunn og grunn ikke falt helt i smak. Jeg ble heldigvis utrolig positivt overrasket over denne fortsettelsen; morsom, realistisk og vanvittig gjenkjennelig. Får deg til å tenke over omtrent alle sosiale relasjoner du har hatt med mennesker, både små og store.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Emiliesk siterer Det er heldigvis ingen som trenger meg av Liv Marit Weberg

21:03, 25. august 2019 Ingen har det som favoritt.

Jeg har blitt god til å pynte på sannheten, og lært den viktige kjensgjerning at det ikke er så farlig hvordan du har det, men hvordan du ser ut til å ha det

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Emiliesk siterer Det er heldigvis ingen som trenger meg av Liv Marit Weberg

06:32, 3. september 2019 Ingen har det som favoritt.

Dere eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om

Godt sagt! (1) Varsle Svar

An-Magritt Eide siterer Det er heldigvis ingen som trenger meg av Liv Marit Weberg (side 25)

17:36, 7. januar 2016* Ingen har det som favoritt.

"Vi kan ikke få barn," sier jeg til Brilla når de drar.
"I hvert fall ikke sammen."
"Hvorfor ikke det?" sier Brilla.
"Først og fremst fordi det er innavl."
"Vi vet jo ikke det," sier Brilla.
"Uansett," sier jeg, "altfor lite genetisk variasjon."