Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne selvbiografiske romanen forteller forfatteren om livet etter datterens Paulas død. Vi møter resten av hennes familie, og sønnen som har den samme sykdommen som Paula døde av. Dette er en frittstående oppfølger av boken "Paula".
Omtale fra forlaget
Isabel Allende er tilbake med en ny, selvbiografisk bok .; i forlengelsen av Paula.; der hun forteller, henvendt nettopp til Paula, hvordan livet hennes har vært siden datteren døde. Alle hennes gamle og nye lesere vil fryde seg over dette oppkommet av fortellerkunst, selv om mylderet av slekt og venner og tilhørende anekdoter kan gjøre noen hver tummelumsk iblant. Her får vi vite at hun satte alle inntektene fra Paulai et fond for barn i u-land, slik at ingen skulle si at hun skrev en bok for å tjene penger på sin datters død.Her blir leseren kjent med den nye storfamilien i USA, mannen Willie og hans to sønner, hans datter Jennifer, som har stoffproblemer, og Isabels sønn Nico, som lider av det samme som Paula døde av. I en strøm av anekdoter, glitrende fortalt, slik vi er vant til i Allendes romaner, møter vi i denne medrivende selvbiografien de mest utrolige skikkelser, der den fargerike moren og den minst like eksentriske agenten hennes i Spania, foruten en synsk dame, spiller viktige roller. Å være kort av vekst og å bli eldre er også noe av det hun setter muntert-kloke ord på. Og på en interessant måte viser hun linjene mellom levd og diktet liv. Alt i alt et frydefullt innblikk i et overdådig forfatterverksted.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788205379961
EAN 9788205379961
Omtalt sted USA
Språk Bokmål
Sider 359
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne selvbiografiske boka fortsetter der Paula sluttet, og begynner med at Isabel Allende strør sin datters aske ut over like ved sitt hjem. Historien om hennes liv fortelles til datteren Paula.
Isabel Allende er usedvanlig åpen og ærlig i denne boka, og byr virkelig på seg selv. Vi får kjennskap til vanskelighetene hun og mannen Willie har hatt i sitt ekteskap, spesielt i de første årene. Videre forteller hun om sin innblanding i barnas liv, og tegner et bilde av en svigermor fra helvete. En svigermor som låste seg inn i sine barns hjem i tide og utide. Hennes kjærlighet til barna og barnebarna er så altoppslukende at hun ikke kunne la være. Samtidig viser hun at hun er i stand til å ta korrektiver.
Vi følger også Isabel Allende gjennom hennes forfatterskap, og får i så måte innblikk i hvorfor forfatterskapet hennes tidvis har vaklet som en følge av skrivesperre og mangel på ideer.
Dette er en avslørende bok om det å bli gammel og ikke takle det, om et levd liv med lidenskap og kjærlighet i fokus, om sterke familiebånd og en usvikelig lojalitet familiemedlemmene i mellom.
Jeg koste meg med boka, selv om den tidvis haltet noe. Jeg tror det har sammenheng med de utfordringer som alltid vil være til stede i en selvbiografisk bok, fordi forfatteren ikke har den nødvendige distansen til seg selv og nødvendigvis vil bagatellisere og forsvare egne valg og handlinger i håp om å fremstå som et gjennomgående godt og velmenende menneske.
Jeg har ikke lest så mange bøker av Isabel Allende, men de få jeg har lest har jeg likt. Og det gjelder også denne boken. Den ga meg et innblikk i hennes personlighet. Selv om hun helt sikkert ikke er enkel å leve sammen med, kunne jeg godt tenke meg å kjenne en slik person En liten smakebit i et innlegg på bloggen min
Denna självbiografiska bok är som en utblomstrad dagbok. Ibland upplever jag transportsträckor som jag som lyssnar på den som ljudbok lätt somnar ifrån eller börjar tänka på något annat, men så helt plötsligt glimmar det till och jag blir fängslad framför allt av det rika persongalleiet i hennes stora familj. De kloka ord som kommer ur barnbarnens mun eller från någon annan vis person. Hon rör och berör mig med berättelserna om de olika tragedierna som sker runt henne och jag kan se mig henne framför mig som den vidriga svärmodern hon var under en period. En bok att förundras över.
Bak lukkede dører skjuler det seg mange familiemysterier.
Man har ikke annet enn det man gir bort
...det er ikke den avslørte sannheten som gjør oss sårbare, men hemmelighetene.
(...)livet er en elv, vi seiler på en flåte mot det endelige bestemmelsesstedet. Elven har sin strøm, hastighet, sine grunner og virvler og andre hindringer som vi ikke kan gjøre noe med, men vi har en åre, slik at vi kan manøvrere farkosten på vannet."
Min store skrekk er at jeg skal ha blitt døv, slik at jeg ikke lenger kan høre stillheten.
Tanken om karma gjør meg tussete. Å tro på skjebnen kan være ganske innsnevrende, men karma er noe mye verre, for den kan føres tilbake til tusen tidligere liv, og noen ganger må man også bale med ugjerningene til dem som har gått før en. Skjebnen kan alltids forandres, men skal man renvaske sin karma, kreves det et helt liv, og kanskje holder ikke det heller.
Vi hadde snublet og falt og reist oss igjen, mellom tretter og forsoninger,men uten noen sinne å svikte hverandre.Summen av dagene, sorgene og gledene vi har delt,det var vår skjebne.
Livet blir ju til mens man går uten kart og det fins ingen veg tilbake.
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Jeg har vasket og ryddet blant bøkene mine og har sitte og lest titler. Utrolig mange fine :) Her er noen favoritter fra bøkene mine.
Startet lesesirkel i 2011. Her er bøkene vi har lest til nå. Etter 3 år har det blitt 30 bøker! :-)
Listen er målet i alle fall. Så får jeg se hvor mye jeg faktisk rekker..