Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene

Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten

Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.

Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden

Her har jeg samlet flere bøker om fjern tid og hva som var "tillatt" da. Mye grusomheter som folk opplevde på kroppen samt nedlatenheter i den tidens samfunn. Fra Østen til vikinger. Nærmere i tid hvor seilskuter med kapret og mannskap tatt til fange og krevd løsepenger for. Slaveriskuter er også med, Norge deltok i dette gjennom unionen med Danmark.

Sjørøveri er et angrep på sjøfarende for å stjele gods eller skip, eller for å kreve løsepenger. En sjørøver, eller pirat, er en person som driver ulovlig virksomhet til sjøs, i motsetning til en kaper, som hadde tillatelse fra sin regjering til å angripe fiendtlige skip. Sjørøveri og kaperfart:
Sjørøveri:
Dette er ulovlig plyndring og angrep på skip til sjøs, utført av private, private skip, og har som mål å ta gods eller skip for egen vinning.
Kaperfart:
Dette er krigføring med private, bevæpnede fartøy som har fått kaperbrev fra en regjering. Disse fartøyene, kjent som kaperbåter eller kaperskip, har tillatelse til å angripe fiendtlige handelsskip som en del av en krig.
Misforståelser:
Mange av legendene og forestillingene om piratlivet kommer fra populærkultur som romaner og filmer, og inneholder ofte uhistoriske myter.
...
Unionen Danmark-Norge vedtok som det første land i verden en lov som forbød handel med slaver. Det skjedde i 1792. Brasil var det siste landet som innførte forbud mot slaveri, i 1888.

Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden

Stefan Zweig (1881–1942) var en østerriksk romanforfatter, dramatiker, journalist og biograf, og regnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden.

Zweigs tidlige lyrikk er influert av franske symbolisme, østerriksk impresjonisme og tysk nyromantikk.

Norske, oversatte bøker:
Flukten, 1900
Amok. Oslo: Aschehoug. 1928.
Joseph Fouché: portrett av et politisk menneske. Oslo: Aschehoug. 1930.
Helbredelse ved aand: Franz Anton Mesmer - Mary Baker-Eddy - Sigmund Freud. Oslo: Aschehoug. 1931.
Marie Antoinette Billede av en gjennomsnittskarakter, 1933
Maria Stuart, 1936
Magellan: mannen og hans verk. Oslo: Aschehoug. 1938.
De utålmodige av hjertet, Roman, 1939
Verden av i går, en europeers erindring, 1948
Tolstoi, 1940
Verden av i går, 1951
Sjakknovelle. Oslo. 1951.
Evige øyeblikk: tolv historiske miniatyrer. Oslo: Aschehoug. 1952.
Leporella. Oslo: Aschehoug. 1954.
Den evige brors øyne , En legende 1959
Volpone : Komedie uten kjærlighet i tre, 1965
De utålmodige av hjertet, 1966
Legender, 1969
Verden av i går. Aschehoug. 1993
I følelsenes vold. Oslo: Solum. 2000.

Nedenfornevnte bøker er de jeg har i mitt bibliotek

Hans Henrik Jæger (1854–1910) var en norsk forfatter, anarkist og bohem. Jæger har preget norsk litteratur mer som eksempel ved sitt liv enn den litteraturen han skrev, til tross for at bøkene hans ble beslaglagt av myndighetene og sendte forfatteren i fengsel. Jæger kom til å øve innflytelse på det intellektuelle miljøet i Norge i 1880-årene ved å danne midtpunktet i en gruppe av studenter og kunstnere, den såkalte Kristiania-bohemen, som vendte borgerskapet og karrieren ryggen.

Jæger debuterte med en filosofisk avhandling om Kants fornuftkritikk, utgitt i 1878 sammen med dikt av hans venn Gunnar Heiberg. Jæger påpekte at Kants filosofi fører til praktisk idealisme. I Studentersamfundet erklærte han seg som tilhenger av determinisme og forkastet all moral og religion.

Som person var Jæger hensynsløst ærlig, behersket ironisk, var dialektisk skolert og sannhetssøkende, men samtidig en idealist og en fantast som ofret hele sin borgerlige eksistens for sine meninger. Etter at han var blitt fratatt sitt arbeid som stortingsstenograf og blitt nektet å studere i Norge, dro han til Paris, hvor han fortsatte sine filosofistudier.

Andre verker han skrev er Kristiania-Billeder (1888), Novelletter (1889) og Socialismens ABC (1910) (ikke fullført). Han hadde også planer om et verk om Jean-Jacques Rousseau – Pierre-Joseph Proudhon – Karl Marx, en Metafysik og Bibelens anarki, men døde av kreft før noen av disse planene var ferdige.

Utgitte verk:

Romaner
Fra Kristiania-Bohêmen, 1885
Syk kjærlihet 1893
Bekjendelser, 1902
Fængsel og fortvilelse, 1903

Skuespill
Olga, 1883
En intellektuell forførelse, 1884

Sakprosa, debatt
Kants fornuftskritik, 1878
Min forsvarstale i Højesteret, 1886
Hans Jægers sidste ord i Bohême-sagen, 1888
Anarkiets bibel, 1908

Eduardo Halfon Eduardo Halfon ble født i Guatemala by, flyttet til USA som tiåring, gikk på skole i Sør-Florida, studerte industriell ingeniørfag ved North Carolina State University, og returnerte deretter til Guatemala for å undervise i litteratur i åtte år ved Universidad Francisco Marroquín.

Han har utgitt på engelsk / norsk:

The Polish Boxer (2012) / Den polske bokseren (2018)
Mourning (2018) / Sorg (2018)
Monastery (2014) / Kloster (2020)
Signor Hoffman (2021)
Canción (2022) / Canción (2022)
Tarantell (spring 2026) / Tarantell (2025)

Albert Camus (1913 – 1960), en fransk forfatter og filosof som fikk Nobelprisen i litteratur i 1957. Hans forfatterskap var viktig for framveksten av blant annet le nouveau roman, «den nye romanen». Gjenspeilinger av Camus' skildringer av angst og følelse av å ha gått seg vill preget senere litteratur i århundret.

Som filosof orienterte han seg mot eksistensfilosofien og dens idé om menneskets totale frihet. Martin Heidegger, Karl Jaspers og Søren Kierkegaard er blant de filosofer som har hatt innflytelse på hans tenkning.

Albert Camus var 44 år gammel da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1957. Han var den nest yngste personen som mottok Nobelprisen i litteratur på den tiden. (Den yngste forfatteren som har mottatt Nobelprisen i litteratur er Rudyard Kipling. Han var 41 år gammel da han fikk prisen i 1907.)

Bøkene som er listet opp her er i mitt bibliotek.

En sommer med - er en serie i heftet utgave som introduserer forskjellige forfattere. Både norske og utenlandske. Hvor det blir løftet frem kjente og ukjente sider ved forfatterne.

François-Marie Arouet (1694–1778), kjent som Voltaire, var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.

Torborg Nedreaas , hun var egentlig utdannet musikklærer, men skrev en rekke romaner, noveller, hørespill og stykker for Fjernsynsteatret.

Radiokåsør - NrK på 1950-tallet og utover
Kvinnefokus - opptatt av kvinner var noe hun delte med mange i det sentrale, radikale forfattermiljøet i tiden etter krigen, og det ga henne innpass i den delen av litteraturmiljøet der hun ønsket å være, blant de radikale og kvinnepolitisk aktive i kretsen rundt bladet Kvinnen og Tiden og senere Vinduet, med blant andre Inger Hagerup og Nic Stang.

Trilogien Herdis - Trylleglasset (1950), Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971).

1. Store Norske Leksikon
2. Artikkel - pdf - Forbitrelsens kunst. Analyse og resepsjonsanalyse av to tekster av Amalie Skram og Torborg Nedreaas
3. Fortørnet, jeg? Diskusjonen mellom Toril Moi, Per Buvik og meg er ikke blitt noen samtale, men kan kanskje bli det.

Listen inneholder bøker jeg har i mitt bibliotek

Toril Moi (født 28. november 1953 i Farsund) er en norsk litteraturviter og professor. Moi innehar stillingen som James B. Duke Professor of Literature and Romance Studies ved Duke University i Nord-Carolina, USA.

Etter examen artium fra Bryne i 1971 avla hun en magistergrad i 1980. Moi ble i 1985 dr.art. i komparativ litteratur ved Universitetet i Bergen på avhandlingen Feminist literary criticism. Theory and practice som hun fik Meltzerprisen for året efter. Hun arbeidet som forskningsleder ved Senter for humanistisk kvinneforskning i tre år, før hun i 1989 ble professor i litteratur og romanske studier ved nevnte Duke University. Hun var professor II i litteraturvitenskap (Bergen) 1988–96. I 2006 ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Moi har særlig beskjeftiget seg med spørsmål der litteratur og filosofi overlapper hverandre, og har vært opptatt av feministisk teori og kvinnelige forfattere. Hun har skrevet en rekke bøker om feministisk litteraturteori. Moi har også skrevet bok om Henrik Ibsen.

I 2002 ble hun kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Moi satt i Holbergprisens fagkomité fra 2004 til 2009.

Listen er en oversikt over hennes bøker jeg har i mitt bibliotek