Verden brenner, og vi kan alle bli bedre, aktive anti-rasister. Å lese skjønnlitteratur som gir et innblikk i hvordan det er å oppleve rasisme kan være et steg på veien. Mitt lille bidrag er et knippe bøker jeg har lest som omhandler rasisme, minoritetsopplevelsen og utenforskap. Alle bøkene er gode, men Sula, Disgrace og Unaccustomed Earth var utrolig gode! Videre planlegger jeg å lese flere svarte forfattere, bl.a Toni Morrison og Zora Neale Hurston. Andre forfattere jeg har lyst til å lese er Bernadine Evaristo, Ta-Nehisi Coates, Audre Lorde og Maya Angelou.
Bibliotekene er stengt, og dette medfører endringer i vårens leseplaner. Jeg leser mye engelskspråklig skjønnlitteratur, og finner ofte mye på Bookers longlist hvert år. Mye fritid, kansellerte planer og rastløshet gir god anledning til et nytt leseprosjekt - Bøker som har vunnet Booker-prisen. Jeg legger ut de bøkene jeg allerede har lest, og fyller på fortløpende.
Jeg tenkte å begynne med de bøkene jeg allerede har i hylla - John Banvilles The Sea, George Saunders Lincoln in the Bardo og Roddy Doyles Paddy Clark Ha Ha Ha.
Bare en leseliste for min egen ubehjelpelighet, men gjerne kom med innspill, særlig om poesi.
En liste for meg selv, men jeg tar likevel imot innspill, særlig nyere poesi.
Et vidt begrep, som det herskes mye uenighet om. Jeg har imidlertid lest flere amerikanske romaner, som på en eller annen måte fanger den amerikanske tidsånd, kultur eller mentalitet, og er nysgjerrrig på hva dere der ute vil karakteriser som "den store amerikanske roman". Håper på innspill!
Bøker av forfattere som begikk selvmord. De av bøkene jeg har lest, med unntak av Levés Suicide, har jeg likt veldig godt.
Siste del av "The Democratic Age" (år 1832-1900). Stephen Crane, Henry James og Mark Twain er store navn. Om "The Democratic Age" skriver Bloom:
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.