Livet, sa han, var det vanskeligste han hadde vært med på

Jeg senket mitt legeme i barndommen og målte den nøyaktige vekten av sorg.

Og likevel, hvor villig følger vi oppi alt dette lederne, som egentlig selv bare flykter i teten, og hvilken lykke griner oss i møte fra speilet, når vi blir akseptert og ser ut som alle andre, og alle ser annerledes ut enn i går! Hva skal alt dette være til?! Kanskke frykter vi med rette at vår karakter kunne drysse fra hverandre som et pulver, hvis vi ikke puttet den i et offentlig godkjent kremmerhus?

Denne fremskrittsfølelsen er ikke behagelig. Den minner i verste fall om en drøm hvor man sitter på en hest og ikke kan stige av, fordi den aldri står stille. Man ville gjerne glede seg over fremskrittet, hvis det bare hadde en ende. Man ville gjerne kunne stoppe opp et øyeblikk og fra sin høye hest si til fortiden: Se hvor jeg er nå! Men før man får sukk for seg, går den skremmende utvikling videre, og når man har vært ute for dette noen ganger, begynner man å føle seg ille til mote med fire fremmede ben under buken, som ufortrødent beveger seg fremover.

Art is human; error is human; ergo, art is error.

The larger and noisier the crowd clamoring around him, the more tightly will the creative loner wrap himself in his productive segregation.

Fear without an object, as Dr. Burnham once described it to her. No, she says to herself now: fear of dying without having lived.

For only in the modern city can the one who sees remain unseen, take his stand in space and yet remain transparent.

(Reznikoff x2)

This is a painter who paints in the same way that he breathes. He has never sought merely to create beautiful objects, but rather, in the act of painting, to make life possible for himself.(...) His is an art of both knowledge and innocence, and the perpetual freshness of his work derives from the fact that painting is not something that he does and then divorces from himself, but a necessary struggle to gain hold of his own life and place himself in the world. (Northern Lights - The paintings of Jean-Paul Riopelle)

Selvfølgelig er det forvirring det er. Men det er vel slik at man må være litt forvirret for å være riktig glad-?

Så lo Signe, egentlig var det ikke hendt noe videre, sa hun; det går godt an å gråte over ingenting. Kanskje særlig over ingenting, sa Katrin.

Sitting at his desk in the closeness of the evening, young Emmanuel is reading a book he doesn't understand. Written on the yellow page that shines in the electric light, underneath some regular drawings in the shape of a star, are the words:

(...)

PTOLEMY'S THEOREM A quadrilateral is inscribable in a circle when the product of its diagonals is equal to the sum of the products of opposite sides.

But it might as well have read: A convex coleopter is imputrescible when the product of the bacchanalia is equal to the sum of the products of the possible pies.

På mitt rum förflyter tiden så sakta, det är bara utanför som allting går så fort.

Ibland kan de som har problem med nerverna vara mycket vackra just på grund av ett slags bräcklighet i deras sätt att röra sig och gå. De omger sig med en atmosfär som gör dem vackrare.

Skyene samlet seg over Oslo. Langt der oppe satt Gud og heklet dem sammen med varme nåler til et tykt teppe over hele byen. Innimellom stakk nålene ned i menneskemengden, pirket noen i nakken eller brente dem i hodet på en skallet flekk.

(...) og jeg tenker at det egentlig er så enkelt, at det er så lite som skal til og jeg setter meg og jeg reiser meg og jeg setter på en cd med Bach og det er noe godt med musikken til Bach, tenker jeg, noe godt som går og går og aldri er døden,(...)

Warhol ate up the whole world like a greedy man afraid of life as a result of his hidden fear of death.

Den spanske maleren var som skapt for å være i verden. Vi passet dårlig sammen.

Jeg la meg ved siden av ham og lukket øynene. Så ba jeg til Gud om at jeg måtte bli litt mindre vanskelig og at Han måtte styrke nakkemusklene mine slik at hodet ikke ble så tungt å bære. En dag Han fikk tid.

• Ansiktet ditt passer akkurat i hendene mine
• Ja
• Ikke se meg inn i øynene
• Hvorfor ikke? Nå gjør jeg det
• Nei
• Liker du dem ikke
• Jo, men jeg kan drukne