Sovemedisinen gjev ingen umiddelbar effekt lenger, og eg veit no at vegen mot svevnen er som ein korridor full av tankar.

En gang ti år tidligere hadde Allan søkt jobb som skytebas på støperiet i Hälleforsnäs. Den gangen hadde han valgt å stryke ting som at han hadde sittet innesperret på galehus i fire år, og at han nettopp hadde sprengt sitt eget hus i luften, fra merittlisten. Det var kanskje nettopp derfor ansettelsesintervjuet hadde gått så bra.

• Hva er det du vil ha hjelp med, om man tør spørre? sa Allan. - Det er vel bare to ting jeg kan bedre enn de fleste. Den ene er å lage brennevin av geitemelk, og den andre er å sette sammen en atombombe.
• Det er nettopp det vi er interessert i, sa mannen.
• Geitemelken?
• Nei, sa mannen. - Ikke geitemelken.

"Det vi ynskjer oss aller mest no, broren min og eg, er å få hevne oss på dei elendige soldatane som øydela livet vårt, herr Juca Brabo"
"Kall meg berre Juca Brabo, vi er då omlag på same alder."
"Javisst, min herre."

Han bar enno på håpet om at Maneco og Germana skulle gi han dattersonen han ynskte seg så høgt. Men tru berre! Ikkje drøym om det ein gang. To inkompetente idiotar. Det einsate som vaks i magen på Germana var spekklaget.

Slik for åra i veg, men ikkje venleiken hennar, for nokon venleik hadde ho aldri (Kapittel 74)

Eg begynner å angre på denne boka. Ikkje slik å forstå at eg blir sliten, eg har ikkje stort anna å finne på; … [……] … den største mangelen ved denne boka er du, kjære lesar. Du har det travelt med å eldest, og boka gjeng langsamt fram; du elsker historier som er beint fram og levande fortalt, i ein direkte og flytende stil, medan denne boka og stilen min er som fyllikar, sjanglar frå høgre til venstre, gjeng framover i rykk og napp, surmular, hoier, gapskrattar, hytter med neven mot himmelen, sklir og fell. (Kapittel 71)

Ein annan ting som eg oppfattar som metafysisk er dette: Sjå for deg ei kule, for eksempel, som rullar og treff på ei anna kule. Den rullende kula overfører impulsen til den andre kula, og den andre kula tek til å rulle slik den første gjorde. La oss tenke oss at den første kula heiter …. Marcela, - det er ein enkel hypotese; den andre heiter Brás Cubas; den tredje Virgilia. Sett at Marcela får eit spark frå fortida og rullar i veg til ho treff Brás Cubas, - som blir satt i rørsle av impulsoverføringa og rullar vidare til han støyter på Virgilia, som ikkje hadde noko med den første kula å gjere. Slik kan det hende, ved enkel kraftoverføring, at sosiale ytterpunkt påvirkar einannan og det etablerast eit fenomen vi kan kalle – solidariteten til den mennesklege mothugen. Korleis kan Aristoteles ha gått glipp av dette kapittelet? (Kapittel 42)

Det slo meg at trange ridestøvler er ein av dei største velsigningane som finnest på jord, for dei er så vonde for føtene at det er ei pur glede når ein tek dei av. (Kapittel 36)

Bestefar har eit poeng, havfruer har ikkje føter men alle er heilt ville etter dei. Ser du, din tulling? Ein vakker dag vil nokon vere heilt vill etter deg.

Tilliks med mormor så trudde eg på det umoglege. Ho likte å seie: "Røyndom? Tull og tøys. Kvar og ein diktar opp sin eigen røyndom."

" … Gunnar Winsnes er navnet. Jeg var skjødesløs nok til å la noen dører stå ulåst. Var bare innom for å ordne et par praktiske ting."
Singsaker så på ham og fikk ikke adjektivet praktisk til å stemme med skikkelsen hans i det hele tatt.

Det har under tidens gang og gjennom nitid forskning blitt nokså klart at Poes død skyldtes en av følgende årsaker: hjernehinnebetennelse, hjernesvulst, syfilis, apopleksi, mangel på ett eller flere enzymer, diabetes, en eller annen mindre vanlig hjernesykdom, alkoholisme, en overdose medikamenter, misbruk av opium, kolera, kvikksølvforgiftning, blyforgiftning, en annen form for tungmetallforgiftning, selvmord som følge av depresjon, en sykdom på hjertet, at han ble sjanghaiet, dopet og tvunget til å stemme på et bestemt parti under et valg i 1849, eller rabies. Men noen helt entydig dødsårsak har man ikke kunnet fastslå.

In this intense spiritual climate my mission as a priest and Bishop gradually took shape. The two totalitarian systems which tragically marked our century - Nazism on the one hand, marked by the horrors of war and the concentration camps, and communism on the other, with its regime of oppression and terror - I came to kow, so to speak, from within. And so it is easy to understand my deep concern for the dignity of every human person and the need to respect human rights, beginning with the right to life.

IKKJE

svaner danser ikkje ballett
dei nappar frosk i sivet

froskar syng ikkje serenader
dei legg seg på botnen
og drøymer om jenter

som ikkje kyssar froskar
men plukkar gule siv

før dei stuper uti
og sym tvers over

"Når ble du klar over at du hadde diaré?"
"Da jeg tok av meg sykkelklypene."

Den som tror han er ferdig utviklet, er ikke utviklet, men ferdig.

Vi i Barentsburg er ikke så velstående som dere i Longyearbyen, men vi tar ikke så mye betalt. Er man fattig, har man råd til å være hjelpsom.

De gikk ved siden av hverandre med hodene bøyd mot den råkalde trekken bortover hovedgaten. "Ulitsa Ivana Starostina. Vet du hvem gata er oppkalt etter? Den russiske oppdageren og fangstmannen Ivan Starostin. Han kom til disse områdene første gang allerede i 1780 og overvintret i Isfjorden i 32 sesonger. Synd at dere nordmenn vet så lite om vår historie."
"Jeg trodde det var en dame," sa Knut
"Nei, det er en genitivsform," svarte tolken.

Det er få ting som er mer traumatisk enn å være sperret inne på en flyplass sammen med hundre andre moldensere etter en alt for lang juleferie.