• Hvordan er formen Ove? spurte hun.
• Jeg føler meg pigg som en laks, sa jeg, og hørte av friksjonen i taleorganene at den bløffen ikke overlevde til adjektivet en gang.
• En laks som har vært oppe i elva og gytt, ser det ut til, sa hun frekt.

Massevis av mennesker i playmo-samfunnet gjør ting de ikke kan. Kunstnere som ikke kan tegne, forfattere som ikke kan skrive, politikere som ikke kan snakke, you name it. Realisering, kalles det

"Ikke bry deg om henne," sier Ludvig. "Hun kommer fra en annen tid, hvor aggresjon ble forkledd som omsorg, og så ble misforståelsen aldri oppklart."

I et plutselig innfall forserer Nina det vesle gjerdet inn til pendelen og stanser den. Den er lettere enn hun hadde trodd. Hun stanser bevegelsen og lar pendelen henge rett ned. Jorden har vel for helvete snart rotert lenge nok.

Wild geese heading north
With a sad and mournful cry
Whom do you lament?
Was there in the flock last year
One who does not reappear?

They had nothing left to drink; no potatoes, no seaweed and no rice-cakes; the neighbourhood could supply nothing of this kind, and so their wants could not be satisfied. They could do nothing more than suck the head of a trout. What must the trout have thought of everybody sucking it in turn!

"Men jeg har allerede alt for lenge beveget mig i en verden som i grunnen er min natur meget fremmed. Flyvefisken kan greie å holde sig i luften en liten stund, men den faller snart ned i vannet igjen. De må unnskylde at jeg nu føler trang til å dukke ned i mitt rette element igjen."

" ... Men, hvad mener du om min plan? Synes du ikke vi bør ta denne turen?"
"Gjerne for min skyld," svarte Arkadi likegyldig. I grunnen var han meget begeistret over sin venns forslag. Men han syntes ikke det var riktig å røbe sine følelser. Han var ikke for ingenting nihilist!

Kjære dig, hvorledes skal vi få rede på hvad Enjusjenka vil ha til middag i dag. Kålsuppe eller grønnkålsuppe?

"Hva skal vi med disse militære kjøretøyene?" spurte Āqa Djān.
"De gir festen mer stil," sa viseborgermesteren.

... håret hennes var mørkere og lengre enn den natten man venter på en kjæreste som ikke kommer.

Når du får tenkt deg om Lena, vet du at jeg har rett

Vær trygg, ingen kvinnesak i verden overlever bakkene hit opp til Høgda. Det er for bratt, forstår dere.

"Var du alene? I fengselet, mener jeg?"
"Ikke med én gang. Jeg var i en fellescelle sammen med alle mulige tvilsomme typer - av de aller ypperste som Bargello har å by på. Vel, det var ikke så ille, ikke helt ulikt klosterlivet, for kirken er også full av tyver og pederaster og kriminelle, så jeg følte meg helt hjemme. Den eneste forskjellen var i grunnen at disse slubbertene var ærlige mannfolk, redelige kriminelle, de var som de var, og de drev ikke med forstillelse og hykleri. De lot ikke som om de var fromme og gudfryktige, mens de brøt med hvert eneste bud i den kristne kanonen."

... under Carnevale gikk alle med masker og kostymer og var bare opptatt av å drikke og feire, slik at uerfarne båtfolk som var dårlige til å seile i utgangspunktet, ble enda verre fordi de var fulle og ikke kunne se skikkelig gjennom maskene sine. Og de tunge kostymene de bar, hindret dem i å bevege seg på beste måte. Det var mange festdeltakere som druknet hvert år, sa han, men, la han til med den karakteristiske tørre humoren sin, ikke på langt nær mange nok. Jeg så for meg hvordan disse uheldige typene falt over båtrekkene sine og ble trukket under av tung brokade og kraftige fløyelsstoffer. Jeg sendte en flyktig tanke til alle de velkledde skjelettene som måtte befinne seg under oss, trukket under med bena først av tunge, staselige støvler og sko fulle av vann. Jeg så dem for meg stående oppreist, dansende i all evighet i et eget uhyggelig undervannskarneval for de døde.

Krig koster, men fred er enda dyrere

Ei av følgene av avindustrialiseringa ser ut til å vera at berre dei mest privilegerte gruppene på arbeidsmarknaden har råd til og fordel av å streika. Slik sett blir det rimeleg og forståeleg at dei vestlege venstreintellektuelle har gått til ideologisk streik og lagt ned alt tankearbeid på ubestemt tid.

Av og til kjem ein jo i skade for å skriva noko som er bra. Men kanskje er det det ein ikkje skriv, som er best?

"Mener du at du har en plan?"
"Selvfølgelig har jeg en plan."
"En god plan?"
"Det sa jeg ikke."
"Men en plan?"
"I høyeste grad."
"Du juger, ikke sant?"
"Ikke bare."

Med tida har eg lært at sjalusien er ei kjensle ein lyt proklamere åpenhjartig, i same augneblinken som den gir seg til kjenne. For når sjalusien skyt knopp er denne kjensla verkeleg ei gåve, som bør bydast fram for kvinna som om det var ei rose. Dersom ein ikkje gjer dette straks, vil den late seg att som eit hovudkål der allslags ilske råtnar og gjærar.