2013
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka følgjer den vidgjetne Hertingen frå han er ein neve stor til han, så og seie, blir ein neve jord.
Omtale fra forlaget
Boka følgjer den vidgjetne Hertingen frå han er ein neve stor til han, så og seie, blir ein neve jord.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 1988
Format Innbundet
ISBN13 9788252131345
EAN 9788252131345
Språk Nynorsk
Sider 380
Utgave 2
Tildelt litteraturpris Melsomprisen 1981 Kritikerprisen. Voksen 1980
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Irriterende, belærende, skarp, morsom, kompromissløs og mer til. Min mest nærliggende sammenligning er en krevende fjelltur - ikke alltid lettgått, og selv om ikke hver meter er en fest, er det sekvenser her som blir sittende i for livet.
Boka tek utgangspunkt i Sauda, orsak, den fiktive industristaden Lovra, og eit knippe forteljingar om menneske og lagnadane deira som på kvar sin måte kan seiast å vere tidstypiske for ulike bolkar av 1900-talet. Forteljingane kjem i nokonlunde kronologisk rekkefølge, men dette er også omlag det einaste stringente elementet i boka. Resten er ein Fløgstad i fri dressur, eit overflødigheitshorn av fabuleringar, innfall, digresjonar og ordspel, endelause setningar med hyppige spark til makthavarar og med enkelte drypp av misjonering for marxismen.
Eit høgdepunkt i boka er etter mitt syn skildringa av Hertingen, den første av hovudpersonane vi møter, sitt møte med ryfylkingane ettar at han har vandra over fjellet frå Rjukan. Og dialogen i det dei kjem i tale er veldig Fløgstadsk:
- Kva er det den karen gjer på desse trakter?
- Eg skal frigjere menneska ved å gjera meg sjølv fri.
- Men det er umulig
- Det er mulig. Men eg vil prøva likevel
Ein annan passasje eg likte svært godt er der Fløgstad, gjennom karakteren Glenn Helle, drøftar forskjelen på det å ta feil versus det å ha rett.
Dessverre vart det litt for mykje av alt i denne boka til at den fall 100% i smak. Eg merka at entusiasmen dalte litt dei siste 150 sidene, sjølv om dei personane som har hovudrollene mot slutten kanskje er dei mest publikumsvennlege. Men alt i alt er boka godt over middels leseverdig, og dei beste passasjane byr på både god humor og store leseopplevingar.
En langdryg affære, godt skrevet men lite festet seg
... det er vel ikkje sikkert at det beste i mennesket har full muskelkontroll over tunga
... for kvar bit av kremens søte og milde lovnadar om kvite engleskyer og kjerubar over Sarons enger og Sions lilje og deilige kvite barmar oppe i himmelens borg der Jesusfyrsten innvier alle i kjærleikens vederkvegelser, for kvar ny søt og mektig munnfull av hans kvite kjøtt blir Hjalmar og Hulda og alle dei som er bedne som gjester, for ikkje å snakke om Hertingen, sende tilbake til den syndige svarte jorda og vel så det av kaffiens krutsterke og brennande gloheite truslar om helvetes heitaste og mest infernalske plager.
Der er i desse stroka av Norge at ingenting ennå til denne tid er kasta.
(Om landsbygda i Øvre Telemark)
De er dessertgenerasjonen, mine damer og herrar, som aldri har gjort anna enn å opna munnen svelgja ned.
Dei har murt seg inne, men mellom dei elektroniske sprekkene i muren fossar nyhetsstraumen og reklamen og kjøpepresset over dei. Medan andre folk er lukka trygt og effektivt ute, strålar ledningane og linjene frå dei fjerne økonomiske maktsentra inn i eneboligen til Styrkår Bruhøl.
Det er vestlandsk bøyevêr, utan opphald mellom bøyene, best som det regna så kom det ei bøye.
Frå eg var barn har eg heile tida venta på at ein dag skulle samanhengane i verda gå brått og fullkomme opp for meg, om lag som ei rullegardin med stram fjør, og sanninga strøyma over meg med slik klårleik og velde at ho skar meg i augene, lik lyset utanfrå ein klar vintermorgon med snø her oppe i det høge nord.
Disse bøkene fikk munnvikene til å klø, skuldrene til å riste og latterboblene opp gjennom halsen.
Var på ferie i Finnmark og var innom sjølvaste bokmekkaet Karasjok. Eg snubla innom ein loppemarknad som ikkje såg ut som ein loppemarknad. Tannlegen i bygda hadde gått i grava og bøkene til loppane. Tilsynelatande ein mann med kjærleik til litteraturen. Til mi store overrasking fant eg og kjøpte følgjande lektyre:
Olav. H Hauge - Dikt i samling
Arne Garborg - Fred (illustrert utgåve)
Göran Tunström - Skimmer
Louis Ferdinand Celine - Reisen til Nattens ende
Olav Duun - Mennesket og Maktene
Günter Grass - Blikktrommen
Kjartan Fløgstad - Fyr og Flamme
Tarjei Vesaas - Is-slottet
Haruki Murakami - Norwegian Wood
Gabriel García Marquez - Berretningen om et varslet mord
Ivar Lo-Johansson - Godnatt, Jord
Ivar Lo-Johansson - Kungsgatan
Frode Grytten - Popsongar
Frode Grytten - Bikubesesong
Alexander Solsjenitsyn - En dag i Ivan Denisovitsj' liv
August Strindberg - Eit draumspel
Raymond Chandler - Den lange søvnen
Leo Tolstoj - Anna Karenina I og II
Serge Lentz - Vladimir Rubajen eller i fantasiens grenseland
Maksim Gorkij - Barndom
Kjell Askildsen - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten(illustrert utgåve. Illustrasjoner av Håkon Bleken)
Kjell Askildsen - Kulisser
Det absurde: for alt dette gav eg 100 kroner!! Alt var i hardperm. Nokon hadde eg frå før, men synst det er finare å ha hardperm enn pocket. Nokon var i tillegg frå bokklubbens serie Bokklubbens mestermøter, kor kunstnarar illusterer kjente verk.
Flaks i Finnmark.
Kom over denne lista fra 2007 på Dagbladet. En fagjury har valgt 25 norske bøker de mener vi må lese, gamle og nye.
Noen av diktsamlingene på lista mangler, og da har jeg lagt inn en annen bok og skrevet navnet på den opprinnelige ved siden av den.
Opp gjennom årene har flere norske litterære kanoner blitt utarbeidet. En av nyere dato ble presentert på Norsk Litteraturfestival i 2007. Bøkene vil bi satt opp i synkende rekkefølge.
Lista kan for øvrig òg finnes her.
Juryen besto av:
Liv Bliksrud (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo), Inger Bråtveit (forfattar), Ane Farsethås (bokmeldar i Dagens Næringsliv), Ragnar Hovland (forfattar), Jan Kjærstad (forfattar), Janike Kampevold Larsen (juryleiar, litteraturvitar), Audun Lindholm (redaktør i Gasspedal og Vagant), Marta Norheim (bokmeldar i NRK), Eirik Vassenden (kritikar, post.dok.stipendiat ved Universitetet i Bergen), Henning Howlid Wærp (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø).
Omtale fra ABC Nyheter-artikkelen:
Det som overraska mest med verka som juryen hadde vald ut, var diktsamlinga Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid, som kom ut i 2004. Andre uventa verk var Fridtjof Nansens reiseskildring «På ski over Grønland».
Ei liste på 25 verk som blei presentert i dag under litteraturfestivalen på Lillehammer. Juryen hadde sitt første møte 18. desember 2006.
Omtale fra Wikipedia:
Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen. Av de 25 verkene er det – i forhold til andre lister – mange diktsamlinger, seks eller åtte, alt etter hvordan man regner.
Eg var som snarast innom Haugenbok, og oppdaga at Kjartan Fløgstad sin "Fyr og flamme" var til sals til ein særs rimeleg pris. Må ha. Sidan eg først hadde bestemt meg for å kjøpe noko, skrolla eg like godt igjennom diverse tilbodssider for å sjå om eg fann andre bøker eg ynskjer meg til nedsatt pris, fann to til, la dei i handlekorga og betalte.
Først då eg fek ordrestadfestinga på e-post såg eg det: titlane eg hadde valt hadde det til felles at dei dreier seg om eld på ein eller annan måte. Tilfeldig, eller har undermedvitet fått meg til å velge titlar med tematisk slektskap? Artig uansett.
Etter dei første tre så utvider eg lista etter kvart med fleire heite titlar eg har lest / skal lese.
Stakk innom Fretex på Bryne. Kom ut med ein pose bøker til samla pris kr. 150,- Her er titlane eg kjøpte. Nokre av dei har eg frå før. Fint å gi som gåver.
Bøker av den nålevande norske forfattaren som eg liker best: Kjartan Fløgstad.
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: