2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er den andre boken om psykologen Siri Bergman.En kvinne blir brutalt sparket i hjel i sitt hjem. Gjemt under kjøkkenbordet sitter den femårige datteren Tilde.Samtidig møter psykolog Siri Bergman og hennes kollega Aina en helt ny gruppe pasienter: De skal lede en selvhjelpsgruppe for fem kvinnelige voldsofre. En av dem forfølges stadig av sin tidligere samboer. En kveld dukker han opp utenfor kontoret og vil snakke med Siri. Gradvis flettes vesle Tildes skjebne sammen med Siris og de fem kvinnenes.«En bok med driv og nerve, der lag på lag fjernes, helt til siste side.»Guri Hjeltnes, VG«... lett å anbefale som påskelektyre.»Erling Koldaas, Trønder-Avisa
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format E-bok
ISBN13 9788205474215
EAN 9788205474215
Serie Siri Bergman (2)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 374
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne var om mulig enda mer spennende enn bok nr 1, venter og håper på flere :-)
jaadå visst blir vi irriterade på idioten Siri som beter sig som en imbecill och bara tjatar om sin döde man, men oj vilka fantastiskt bra beskrivna samtal i gruppterapin och i parterapin... Här känner både min man och jag som lyssnar till Katarina Ewerlöws underbara inläsning att detta kunde vi ha haft mycket mera av istället för denna evigt återkommande gnölingen om Stefan den helige.
De underbara livsberättelserna, slutspänningen och det ständigt ovissa i vem som mördat Susanne, gör att boken får en sexa. Tråkiga Siri till trots,
Jeg fikk ikke helt tak på historien eller hovedpersonene. Litt spenning mot slutten, ellers litt kjedelig.
Lettlest, enkel og spennende krim. God underholdning!
Det ER noe galt med søsteren til Markus. Hun er så jævla kjedelig at klokkene stopper.
Møtene våre er ikke jentekvelder,de er selvhjelpsmøter for kvinner og jenter som er blitt slått og voldtatt.
Jeg har ofte lurt på hvorfor han ikke gikk fra meg hvis jeg var så verdiløs,så stygg,så...frastøtende.Og jeg tror at det var akkurat det.Han eide meg,og det fikk ham til å føle seg mektig.Det er i alle fall slik jeg forklarer det for meg selv.
Det er ikke så enkelt som man først tror.Definisjonen av voldmot kvinner er ikke entydig.Det dreier seg ikke bare om fysisk mishandling i hjemmet,men også om trusler,psykisk mishandling,ekstern kontroll.Barneekteskap,bevisst underernæring av jenter, kontroll av jomfruhinner.
Han blotter en rad nikotingule tenner når han smiler og hilser på meg,hvoretter han krøller seg sammen som et trekkspill og blir sittende på kanten av den saueskinnstrukne lenestolen min i en utrolig,fremoverbøyd stilling,som et digert insekt. En gigantisk gresshoppe i åletrange jeans.
Øyesminken har rent utover og danner små,svarte bekker som forgrener seg nedover kinnene,som et elvedelta i et flatt landskap.Øynene er hovne,håret i uorden og kinnene røde.Kanskje av smerte og sorg,eller også av skam for at hun er overrasket i en så privat situasjon.
En perfekt lørdag. Lang spasertur langs stranden. Havet som jakter på føttene våre. Tykke luer nå. Vanter. Ullgensere under jakkene. Himmelen grå og tung som en betongblokk over oss.
-i tillegg er det fullstendig ULOGISK. Det er jo JEG som burde forlatt henne. Det er jo JEG som har måttet tjene alle pengene,ta meg av barna,mens hun har hatt...angst. Liggt på sofaen.Spist.Som en feit,dum ku.Misbrukt piller. Hvis noen skulle gått,så burde det vært meg.Ikke hun.Det er ikke...rettferdig.
Utenfor ligger vika speilblank. Lønnetrærne på den andre siden av vannet holder på å miste de siste bladene sine. Noen tapre, røde og oransje blader henger igjen i de skjelettlignende trekronene. Snart kommer også de til å falle. Jeg åpner vinduet og puster inn den klare luften. Lar høstsolens forsiktige stråler berøre ansiktet mitt. Lukker øynene. Puster.
Akkurat nå er verden vakker.
Vinden pisker havet til skummende fråde som skyller over svabergene og etterlater seg små, skitne dammer av skum på hellene. Regndråpene trommer som synåler mot kinnene.
Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.
Fossefall.
Tre søstre.
Villblomster.
Novemberbarn.
Thea.
Solgård.