2012
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne selvbiografiske romanen skriver forfatteren om seg selv i tredje person, om "han", født den 23. september 1934 i Hjoggböle, et lite sted i Västerbotten. Boken handler om oppveksten med en pietistisk alenemor, om hvordan han forlater hjemstedet til fordel for storbyer som Berlin, New York, Paris og København, om det store forfattergjennombruddet, om den personlige krisen som vokser fram, og om hvordan han den 6. februar 1990 begynner et nytt liv.
Omtale fra forlaget
PO Enquists store og meget åpenhjertige memoarbok, nå på norsk! Slik Strindberg skrev om seg selv i tredje person, slik skriver PO Enquist om seg selv som "han", den farløse lærerinnesønnen fra Hjoggböle. Han var på mange måter en ensom, tynn gutt. Men han ble svært tidlig medlem i avholdsorganisasjonen "Hoppets här" og på høyt nasjonalt nivå en lovende høydehopper. Gutten, som for det meste satt for seg selv og tegnet oppdiktede kart, undret seg senere over hvordan det kunne ha seg at det kom like mange forfattere fra Hjoggböle som det var spener på et kujur.Barndommens verden strakk seg for ham ikke lenger enn til Bureå. Likevel skulle han komme til å reise og bo store deler av sitt liv utenlands -- i Berlin, New York, Paris, København. Skuespillet Tribadenes natt brakte ham helt til Broadway. Samtidig vokste en personlig krise fram. Som forfatter fikk han et stort, internasjonalt gjennombrudd. Men hvordan kunne det gå så dårlig, når det egentlig gikk så godt? Et annet liv er den dramatiske historien om alt dette. Det er en memoarbok som med humor, varme og nysgjerrighet beskriver en skjebne som tilhører en av vår tids store forfattere.OM BOKA"Det er deler i PO Enquists selvbiografiske bok ... som fortjener å bli klassiske i svensk litteratur, for eksempel der hvor guttungen tvinges til å finne på noe syndig, for å kunne få den ukentlige obligatoriske tilgivelsen." Svenska Dagbladet"Mye av forhåndsomtalen fokuserte på de mørke sidene, derfor er det gode grunner til å peke på at dette til tider er en meget morsom bok." Aftonbladet "Boka er en katedral for empati!" Dagens Nyheter
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788205386921
EAN 9788205386921
Omtalt person Per Olov Enquist
Språk Bokmål
Sider 451
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Augustprisen 2008 Augustprisen. Skjønnlitteratur 2008
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Selv om jeg strevde med å følge tankespinnets taushet opplevde jeg å ha fått en forståelse av mannen da jeg hadde lest ut boka. Hans ærlighet er så mye mer interessant enn alle sjelevrengeres navlebeskuelser.
Ibland blir det lite konstigt nær han skriveromsig i tredje person, men i det stora hela ær detta en av de bæsta memoarerna som jag har læst. Men...så ær han ju en bra førfattare åxå!
Tro mot sin vane fra tenårene lesser han hver uke på seg et dusin bøker fra biblioteket og pløyer. Pløyer er det rette ordet. Han er en rastløs pløyer, som likevel plutselig blir hengende fast i en bok som rammer ham. Da klapper han gjeddekjeften rundt byttet sitt, leser om igjen og om igjen.
Man kan ikke bekjenne andres synder. Man må granske sine egne, og ikke bare før lørdagsbønnen.
Stå rak i motvind, så kan du også stå rak i hard medvind.
Moren er nøye med at han ikke må bli overlegen, derfor roser hun ham sjelden eller aldri. [...]
Bare én gang glipper noen rosende ord ut av henne.
Han spør hva hun egentlig synes om stilene hans, hun svarer bare Jeg har aldri noensinne hatt en elev som skriver bedre enn deg, det er alt, det holder, resten av sitt liv er han overbevist om at han duger, hun trenger ikke rose.
Det var helt naturlig: i flere hundre år hadde det vært dårlig med veier mellom grendene og ingen orket å dra så langt for å oppsøke kvinnfolk, til Vallen eller Lövånger på det meste, og det ble mye inngifte og det het seg at det ble mye innavl, som resulterte i en del bygdetullinger og forbløffende mange forfattere.
Man kan skape kunst på mange måter,
Ibland kanner man ju inte igjen sig sjalv.
Når andre fant varme og trygghet, fant han bare skyld og rastløshet.
I sosialdemokratiet var det en grunnleggende mistillit til forfattere og kunstnere: man kunne aldri stole på dem. Best som man omfavnet dem, fikk man et ballespark. Gjorde vondt! og var vanskelig å glemme.
Man håper jo alltid på et under. Håper man ikke, er man vel ikke menneske. Og et slags menneske er man da vel.
Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere:
I biblioteket har vi bokkafé minimum én onsdag i måneden. Det er gjerne én av oss bibliotekarer som presenterer en bok, evt. et forfatterskap eller noen av forfatterens bøker. Hvilken forfatter/ bok er ikke annonsert på forhånd.