2013
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Møt Magnhild. Fordi du fortjener det. En gang i livet vil du lese den perfekte kjærlighetsromanen om et magisk møte mellom to mennesker. Dette er ikke den romanen. I denne boka møter du Magnhild. Med et glass bourbon i handa, en statlig mellomlederjobb på CV-en og en barista under skjørtet klarer hun seg godt alene. Hun har jo også kollegene med sitrusallergi, ei høykulturell venninne i Morgenbladet og en litt for forelska partysvenske. Bli med inn i en verden der menn er objekter, kultureliten blir kastrert og hverdagslykka er kjemisk fri for lavendelduft. Magnhild. En chick lit-roman for deg som hater chick lit. De to forfatterne bak boken er aktive skribenter og samfunnsdebattanter. De har skrevet under Magnhilds navn i flere år. Her er romanen om henne. "En skarp, morsom og tankevekkende debutroman!" Guri Hjulstad, Trønder-Avisa (6'er)
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788203354526
EAN 9788203354526
Språk Bokmål
Sider 205
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er ei bok alle single i offentleg sektor må lesa. Og fleire til! Frilynt skrive om alvorlege ting, men datt litt saman mot slutten.
Dette er boka for meg – står det på omslaget… «En chick lit-roman for deg som hater chic-lit»… så jeg gjøv på med stor iver. Og jada, det var mange lattervekkende situasjoner og kvikke replikker, endel betraktninger på livet som har noe for seg… men om jeg liker den? Njai – jeg liker ikke Magnhild… Jeg synes det er like irriterende med mennesker som absolutt vil være ulik alle andre, og gjør det til et mål i livet, som de menneskene som bare følger flokken og ikke gidder å ha sin egen mening. Det blir litt for krampeaktig. Men nå er jo Magnhild en oppdiktet person, og som jeg har forstått – oppdiktet nettopp for å tale disse mainstream-kvinnene og holdningene til dem midt imot. Og slik treffer jo boken. Og så lenge jeg lar meg irritere av en bokkarakter, så har jo boken gjort noe med meg – det verste er jo likegyldighet. Da har det ikke noe for seg.
Les hele min omtale på ritaleser.com
Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet chick-lit for deg som hater chick-litt!
Boken er en slags konstruert personlig beretning fra Magnhild. Den starter med feiringen av Magnhilds 33. bursdag. Hun er på byen og ønsker å få med seg en mann hjem. Hun er en slags femme fatale, mørk og hard. Hun er smart og tar for seg av det hun vil ha.
Magnhild er anderledes enn andre damer på sin alder. Hun ønsker karriere fremfor barn og familieliv. Noe ingen av venninnene hennes tar hensyn til. De forsøker til stadighet å koble henne med menn, få henne inn i et forhold slik at hun kan passe inn i malen.
Dette er en lettlest og til tider humoristisk bok som i allefall jeg slukte rått.
Magnhild har forøvrig en samfunnskritisk blogg på nett, en antiblogg. Der serveres syrlige kommentarer, hvorpå ukas jeez er et høydepunkt.
Du kan gjøre deg sjøl en tjeneste og la være å lese denne boka.
Selv om jeg er over gjennomsnittet misantropisk og temmelig negativ til stakittgjerdelivet, har aldri antibloggerens blogg vært noe mer enn irriterende syting for meg. Og boka er bare en forlengelse av bloggen. Plottet er forutsigbart, språket er påtatt kult, og jeg kjøper rett og slett ikke at en kvinne i 30-åra er så bitter. Boka er bare en emo-fest uten like. En lettlest og gjennomsiktig emo-fest.
En festlig og godt skrevet roman. Synes jeg. Den er som tittelen lover den skal være. Ønsker du å vite mer om hva jeg mener om romanen - her er et innlegg på¨bloggen min
Dette er absolutt ei bok for alle damer som er i 30-åra, eller har vært i 30-åra, og som kjenner på manglende behov for å etablere seg med mann, barn og tunikaer med blondekanter.
Slagferdige kommentarer, artige observasjoner og en ganske interessant "omgangskrets" gjør hovedpersonen spennende. I tillegg har hun baller nok til å stå for meningene sine, tøffe dama. Liker.
Jeg har fulgt med på bloggen deres en stund, og liker konseptet godt.
Dette er en morsom bok som tar mange arketyper på kornet. Den spydige, svarte humoren gir rom for det som jeg oppfatter som en ganske treffende, men også helt åpen subjektiv og karikert kritikk av samtiden. Magnhild er en slags norsk, feministisk Carrie Bradshaw som gjør opprør mot de forventningene som stilles til 30 år gamle kvinner. Hun er selvsikker, tar sine egne behov på alvor, og hun har på mange måter lykkes i livet. På mange måter er hun personifiseringen av den moderne, frigjorte kvinnen. Livet hennes er allikevel langt fra perfekt, og hun møter mange utfordringer og mye bebreidelser.
Det som gjør at jeg allikevel valgte å gi den terningkast 3, er at jeg ikke syns den er særlig godt skrevet.
Boka er preget av budskapet og forfatternes meninger, noe som ikke er et problem i seg selv, ihvertfall ikke hvis man er helt enig med Magnhild. Språket derimot, er flatt og ikke spesielt imponerende. Bika bærer preg av å være skrevet på kort tid og av noen som ikke er vant med det litterære språket. Jeg vet ikke om det første stemmer, men kan tenke meg at forlaget har fortet seg å gi den ut fordi Magnhild allerede er populære på twitter. Men det er bare spekulasjoner fra min side. Selv om handlingen var aldri så morsom og spennende, satt jeg hele tiden og lurte på hvordan leseropplevelsen hadde vært hvis det språklige hadde vært annerledes.
Denne boken er veldig inspirerende og åpnet opp mange dører for meg innenfor sexlivet mitt. Har fått mye praktisk øving nå og er klar til nestemann:) <3
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg har knapt åpna døra til bokhandelen før jeg kræsjer i et utstillingsbord med kvinnelitteratur. Det er virkelig ingenting på det utstillingsbordet jeg kan tenke meg at jeg eller noen jeg bryr meg om skal lese. Jeg tar opp den søttiende boka med jordfarga elementer og løkkeskrift på omslaget, bare for å få bekrefta det jeg frykta: At et eller annet forlag mener dette er ei bok jeg kommer til å omfavne med hele min kvinnelige kropp, fordi den handler om en gripende kvinneskjebne i et fattig land i ei konfliktfylt tid med et uekte barn og en uforløst kjærlighet og en gnagende følelse av frykt, og ei ku som ikke melker og ei høne som ikke verper og en verden som går i oppløsning. Men heldigvis er kjærligheten størst av alt og den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, og en dag blir alt så mye bedre. Lest av en million kvinner over hele verden, står det på omslaget i imaginært sprukket permanent, fra et forlag ingen noen gang har forbundet med kvalitet. Jeg sukker tungt og legger boka fra meg.
Jeg stilte bare en betingelse da vi gikk oppover Karl Johan - at vi skulle holde oss unna Tiger of Sweden. Jeg har aldri skjønt poenget med Tiger of Sweden, dette jævlige stedet med altfor stramme dresser og altfor hippe svensker direkte levert til deg fra en fest med prinsesse Madeleine på Stockholms Stureplan. Nesten like ille som Moods of Norway.
Han viser seg sjølsagt å være av den intellektuelle Oslorasen. De som alltid har et lesebrett og fem tidsskrifter på innerlomma og t-skjorter med obskure, liksomhumoristiske budskap, som kun hører på vinylplater, som snakker om filosofiske dilemmaer de later som de har tenkt ut på trikken, men egentlig lærte på grunnfag idehistorie eller av ei venninne av mora, og som går inn i en sjokkliknende tilstand, kjennetegna av et påklistra smil og gjennomsiktige øyne, hvis folkeligheten trår dem for nære. De kan bare ha et ironisk forhold til harrykulturen så lenge de ikke møter den ansikt til ansikt.
Hva skjedde med at all verdens akvarellmalere og kalligrafer ble hanka inn av forlagsbransjen for å kamuflere det som kan være god litteratur i noe som ser ut som et pornoblad for husmødre?
Jeg har alltid trodd at journalister er en gjeng folk som sitter foran pc-skjermen og surfer på porno mens de bruker en tiendedels hjernekapasitet på å vurdere om det skjern noe annet i verden som overhodet er verdt deres oppmerksomhet. Inntrykket blir aldri bedre av å være innom kontorene deres.
Drukkenskap i litteraturen. Bøker der romanfiguren drikker, alkoholrus skildres eller alkoholbruk på en eller annen måte er tema.
Listen er inspirert av Fredrik Wandrups artikkel "Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen", og starter med bøkene (eller forfatterne) han lister opp,
men jeg fyller på med alt som passer inn. Vet du om noe?