Ble veldig skuffet over denne boka! Leste på forhånd at det skulle handle om et barn som forsvant. Denne hendelsen skjedde etter jeg hadde lest 4/5 av boka. Før det handlet det for det meste om ekteskapskrangling og en urolig unge. For meg ble denne boka ganske så meningsløs, og jeg lurer fortsatt på hva poenget var.

Julie og Petter tar med seg datteren Mina på 2 år til Bornholm hvor de har leid et sommerhus. Julie gleder seg til å være i nærheten av sjøen; hun utstår ikke innlandshete og bondegårdsmiljø. Da de endelig ankommer huset viser deg seg imidlertid at det ligger midt i bondeland, og det er langt til sjøen. I tillegg har de noen veldig påtrengende naboer. Forholdet mellom Julie og Petter henger i en tynn tråd, og det hjelper ikke at Julie er en kverulant av rang. Det hele topper seg da datteren forsvinner...

Denne Julie trigget meg noe innmari. Et skikkelig hespetre av ei dame! Engasjerende bok med karakterer som fester seg.

Da jeg første gang jeg skulle ta frem denne boken var jeg akkurat kommet på hyttetur med samboer og datter på to og et halvt. Jeg ombestemte meg kjapt da jeg leste bakpå boken som skulle handle om en to år gammel jente som forsvant og marerittet (det er det baksideteksten kaller det) som fulgte. Jeg kunne nok trygt ha lest boken for dette marerittet kommer først på slutten av boken, er relativt kjapt over og ble derfor ikke den thrilleren jeg hadde forventet meg. Når det er sagt lykkes forfatteren med å bygge opp en ubehagelig stemning der du bare aner at noe skal skje. Boken tar også opp viktige tanker hos hovedpersonen rundt det å bli mor første gang, følelsen av å ikke strekke til, negative følelser for barnet og det samlivet som skal gjenskapes med partneren. Det er alle bagatellene som blåses opp i forholdet, og å ikke klare å bare nyte øyeblikket sammen med de du er glad i. Jeg synes derimot at Julie fremstår som altfor panisk. I tillegg er hun så frekk mot naboene, kritisk til det meste ektemannen gjør og generelt bekymret.

Forfatteren kaller selv boken for en samlivsthriller og det er gjerne grunnen til at Julies engstelse dras litt langt. Hun kan nemlig ikke fordra innlandet og innlandsheten og lengter etter sjøen, og dette er noe av det som får henne til å gå av hengslene, i tillegg til de både svært nærgående og i overkant vennlige naboene. Ikke minst sitter tiden da datteren hadde kolikk godt igjen hos henne og gir henne panikk hver gang en potensiell situasjon for et gråteanfall oppstår hos datteren. For at dette skulle fungert fullt ut måtte jeg ha blitt dratt mer inn i tankegangen hennes, virkelig kjent paranoiaen, engstelsen og de klaustrofobiske følelsene hennes, men det gjør jeg kun til en viss grad. Jeg irriterer meg heller mer over henne og finner lite sympati fra utsiden. Jeg forstår ikke hvorfor hun oppfører seg som hun gjør, det blir ikke rettferdiggjort.

Innlandshete kunne altså hatt potensialet til å bli en skikkelig psykologisk thriller i mine øyne ved å dra leseren mer inn i Julies hode. Hvis ikke ville jeg gjerne sett at hun ble tonet ned og thrillerpreget opp ved å for eksempel la selve mysteriet ta opp litt mer plass . Det blir en litt for lang oppbygging av stemning frem mot forsvinningen til at jeg synes det fungerer som en thriller. Slik boken er nå blir det mer et samlivsdrama, først og fremst fra et kvinneperspektiv, for mannens tanker får vi ikke så mye av, med et thrillerpreg. Thrillerpreget funker som sagt i form av den ubehagelige stemningen gjennom boken, selv om det ikke helt gir meg frysninger på ryggen. Jeg synes dermed at boken faller litt mellom to stoler og forstår ikke helt hvor forfatteren egentlig vil.

Omtalen er først publisert på bloggen Så rart

Leste starten, bare krangel. Så forsvant barnet deres, jeg hadde ikke lyst til å lese mer.

At årstedet for en krimbok er lagt til en øy, er vi etter hvert bitt ganske vant til. I det siste har forfatterne valgt ut den lille danske øya Bornholm.Handlinga både i denne boka og i Adler Olsens siste bok utspiller seg der.
Handlinga foregår på den danske øya Bornholm. Hit kommer det norske ekteparet Julie og Peter samt den to år gamle datteren deres, Mina. De har leid et sommerhus for en uke. Huset blir en skuffelse. Det ligger et godt stykke fra stranda, og på landeveien suser biler i høy fart. Julie som selv er oppvokst på en bondegård på innlandet, har utviklet en fobi mot hete dager. Forholdet mellom ektefellene knaker i sammenføyingen. Stadig havner de i krangel med hverandre. Julie er svært engstelig av seg. Hun er mistroisk overfor folk hun møter, og sjalu på de som vinner Minas gunst. I nabohuset på Bornholm bor et søskenpar, Hans og Bettina. Julie opplever dem som underlige og påtrengende og vil helst slippe å ha noe med dem å gjøre. I det andre nabohuset holder et barnløst ektepar, Rebekka og Mads, til. Rebekka søker fra første stund kontakt med lille Mina. Dette nærmest skremmer Julie som responderer helt avvisende når Rebekka ber om å få hjelpe til med å legge Mina. Om kvelden kommer disse naboene ofte over til Julie og Petter, Han er høflig og serverer vin selv om han heller ikke helt trives i dette selskapet. Petter har startet eget firma. Han har økonomiske problemer, og nå står firmaet overfor en mulig konkurs. Dette har han ikke tort å fortelle til Julie, som til stadighet maser om at de bør flytte til en større leilighet osv. Men under en seanse i gestaltpsykologi, som Rebecca får i stand, røper han endelig hele sannheten overfor kona. Men det er ikke bare menneskene som virker truende på Julie. For nærmest hver ting familien foretar seg, blir Julie redd på datterens vegne. Mina selv virker som en robust liten unge. Hun er vilter og liker å gjemme seg for foreldrene. Mens de besøker en fornøyelsespark, blir hun borte i en stor labyrint. Panikken vokser i Julie mens de leter etter Mina. Men den største forskrekkelsen får de på oppholdets nest siste dag. Kvelden før har de voksne drukket en anselig mengde alkohol, og Julie er ganske utilpass denne morgenen. Hun sovner ute i sola mens Mina leker for seg selv ute i hagen. Da Julie våkner, er Mina borte. Foreldrene løper gatelangs og roper på datteren, naboene kommer til. Til slutt dukker også politiet opp for å hjelpe til med letingen. Timene går uten at barnet kommer til rette. Julies eneste tanke er at noen må ha kidnappet Mina. Hun setter fram anklager mor naboene. Til slutt finner de Minas dukke ved kyllingburet inne på låven hos Hans og Bettina. Men hvor er Bettina selv? Julie har ikke sett henne denne kvelden. Hunden til søskenparet setter tennene i dukken mens de løper gjennom åkeren. Og langt der inne, blant høye kornstrå, finner de Bettina som bader Mina i en badebalje. Bortsett fra et større skrubbsår er ungen helt uskadd. Så bærer det inn til sykestuen i byen der de møter en lege som naturligvis har en heller ubehagelig oppførsel. Neste dag bærer det i vei hjemover. Mina virker glad og fornøyd. Det virker som om hun har gjort et lite skritt framover på utviklingsstigen. Men hva med Julie og Petter? Vil forholdet dem i mellom holde i tiden framover?
Forfatteren skriver godt. Hun er flink til å bygge opp en nifs atmosfære rundt et innhold som egentlig ikke er nifst i det hele tatt. Men det spørs om det til slutt kanskje blir for mye av det gode. Da Miriam forsvinner og angsten virkelig griper fatt i Julie, er de angstskapende virkemidlene allerede brukt opp.

Romanen handler om vanskelige og uhyggelige ting, men er en meget god roman. Den fanget meg så inn at jeg måtte ha en klem av mannen min for å få puste etter all kranglingen. Henningsen har klart å skape karakterer og en dialog som er svært troverdig og som kan minne deg om mange ganger en har vært uenig med den en bor sammen med.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

For et makkverk av en bok. Så masse ord og samtidig så overfladisk. Det skrives og skrives om helt uinteressante detaljer det virker som er med bare for å fylle sidene. Lite troverdig også. Som eksempel at Julie som visstnok er journalist ikke har sjekket hvor de skal bo på ferie, hun tror de skal bo ved vannet men havner i innlandet. Hun er journalist men klarer ikke engang dette. Boka er bare irriterende. Repiterende og dårlig språk uten at man blir kjent med personene. Skjønner ikke at denne har blitt utgitt av Gyldendal.

Jeg har laget en liten liste over sommerbøker. Hvis du har tips til flere romaner så fører jeg det opp her.

Jeg leste 182 bøker i 2013.

Her er mine 37 favoritter blant dem, uavhengig av utgivelsesår.