"Hvis helvete var av is" av Bernard Minier er en utrolig dårlig krimbok. Hvor mange ganger skal man lese at "blodet frøs til is" uten at det gir spenning? Og at en politimann er så redd av seg er underlig. Den er ikke spennende, selv om den begynner lovende. Historien er forsåvidt grei, men språket er barnslig - dette kan skyldes dårlig oversettelse. Den får terningkast 3 fordi den er litt morsom innimellom. Jeg kommer ikke til å lese mer av franske Bernard Minier, det anbefaler jeg ingen andre å gjøre heller.

At man aldri lærer! Jeg lot meg lure av positive omtaler og fikk denne boka i hus da den var på tilbud i Bokklubben. Nytt bekjentskap i krimsjangeren var kanskje verd å teste ut, tenkte jeg. Så feil kan man ta. Sidetallet (600+) burde ha vært en advarsel, men nå har jeg altså kommet meg gjennom hele mursteinen, som ble ulidelig langdryg etter hvert.

Spennende historie, men når detaljerte beskrivelser av landskap, vintervær og føreforhold i Alpene tar såpass stor plass som her, blir det nesten komisk. Leseren skjønner uhyggen uten å få servert fjellskrenter, snøstorm og sluddbyger på annenhver side. Når vi i tillegg har en hovedperson som tåler å bli banka opp, hengt og forgifta i løpet av få dager, og så etter kort tid stavrer seg ut av sjukesenga for å fange skurker, blir det for mye action for meg.

Jeg har altså tilbrakt flere dager med Minier i mars 2022, men lover at det ikke skal gjenta seg. Nå trenger jeg noe lettbeint og lettlest - Paasilinna ligger lagelig til i hylla!

Dette er en bok med mye handling, med forbrytelser som peker i ulike retninger og som til slutt smelter sammen. Boka har flere spenningstopper. Likevel er også mye plass satt av til fyldige inngående skildringer av omgivelsene. Som leser opplever man virkelig å se for seg det snøhvite fjellandskapet som er både umåtelig vakkert og høyst skremmende, alt etter de aktuelle værforholdene.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Handlinga er lagt til en liten by ved foten av Pyreneene. Her finner en bl. annet et vannkraftverk med tilhørende fabrikk, en psykiatrisk sikringsanstalt for spesielt farlige fanger (Wagner klinikken) og et ridesenter. Det er primært på disse stedene av handlingen utspiller seg. Det starter med et usedvanlig makabert funn. På mastene øverst i en taubane er et svært maltraktert hestelik spent fast. Hesten som er spesielt verdifull kommer fra et nærliggende hestesenter som eies av den kjente og svært mektige forretningsmannen Eric Lombard.
Forbrytelsen får høy prioritet, både politiet i Toulouse og det lokale gendarmeriet blir trukket inn i etterforskningen. Sentralt står politimannen Martin Servaz og gendarmekapteinen Irène Ziegler. Hesten har blitt avkappet hodet og må på en eller annen uforståelig måte ha blitt fraktet opp med taubanen i løpet av natten. DNA-undersøkelser avslører noe ytterst merkelig. Inne i gondolen finner man spytt (og senere også blod) som stammer fra ingen ringere enn den beryktede drapsmannen Julian Hirtmann. Han kommer fra Genève og har de frykteligste forbrytelser på samvittigheten. Nå er Julian Hirtmann innestengt på Wagner klinikken under et særs velutviklet overvåkingssystem. Han kan umulig ha kommet seg ut derfra. Men kan han ha hatt en hjelper blant personalet? Hirtmann betegnes som usedvanlig intelligent og kontrollert. Han har vært statsadvokat ved domstolen i Genève før han utførte et særdeles grufullt drap på sin kone og hennes elsker. Han skal også stå bak voldtekter og drap på en rekke unge kvinner. Nå befinner han seg på klinikkens avdeling A som er reservert for de aller farligste sosiopatene.
Samtidig ankommer en ung kvinnelig psykolog Wagner klinikken for å starte sitt arbeid der. Hun heter Diane Berg og kommer fra universitetet i Genève. Velkomsten hun får er ikke særlig hjertelig. Xavier som nylig har tiktrått stillingen som klinikksjef, sier rett ut at han ikke har bruk for henne. Han kommer fra Canada, og deres behandlingsformer er annerledes enn de i Europa. Den utstrakte bruken av sterke medisiner, overrasker Irène etter hvert som hun får kjennskap til det.
Et nytt drap skjer i byen. Under en bro henger en mann. Han er naken, bare iført en svart cape. Opphengingen må ha vært utført på en ytterst utspekulert måte, for å forvolde mest mulig smerte på offeret. Den drept er farmasøyt Gilles Grimm, en mann som viser seg å være dypt foraktet av sin egen kone. Til gjengjeld var han medlem av en kompisgjeng som ser ut til å ha holdt sammen siden ungdonstiden, bl.a. finner Servaz et gammelt foto der mennene er ikledd svarte caper. En av de andre mennene på bildet er Serge Perrault som nå plutselig kontakter Servaz på telefonen. Han høres fryktelig redd ut og ber om hjelp der han befinner seg på toppen av taubanen. Servaz skynder seg alt han kan, men støter underveis på hindringer. På veien opp med taubanen passerer han en gondol på vei nedover. Der befinner det seg to personer, en person ikledd sort finnlandshette og Perrault med en renneløkke rundt halsen. Han ser fryktelig redd ut. Servaz sender beskjed om å stanse taubanen, men for sent.Da man kommer fram til gondolen, er Perrault død, og drapsmannen er forsvunnet.
Det avtegner seg et bilde som peker et hevnmotiv. Men hvorfor akkurat disse mennene, og hva er det som skal hevnes? Et hint om dette får Servaz da han er på omvisning på Wagner-klinikken og får komme inn på avdeling-A og møte den beryktede Julian Hirtmann. På tomannshånd sier denne til politi-mannen: ”Spør Chaperon om selvmordene.” Chaperon er den høyt aktede borgermesteren i byen. Ad omveier prøver Servaz å orientere seg om hva dette kan bety. Det viser seg at 15 år tilbake i tiden tok en rekke ungdommer fra dalen livet av seg. Politifolkene blir nødt til å snuse rundt i de impliserte familiene for å finne en felles forklaring på disse hendelsene. En ting som peker seg ut, er at mange av disse ungdommene hadde tilbrakt en sommer på en nå nedlagt feriekoloni. Servaz undersøker det urørte rommet til en av de unge jentene, Allis som alle hadde gitt de aller beste skussmål. Skjult inne i en kassettspiller finner han noen papirer som jenta hadde skrevet. Der forteller hun om grusomme massevoldtekter som både hun og de andre ungdommene hadde vært utsatt for. Omtrent alle de unge hadde hengt seg etterpå. Det må være disse voldtektene som nå skal hevnes.
Mens politiet og gendarmeriet gjør sine undersøkelser rundt om i byen, er den unge psykologen Diane Berg opptatt med å forstå mer om hva som foregår på klinikken. Hun undersøker medisininnkjøp og finner bl.a. ut at en sterk hestemedisin er blitt kjøpt inn av klinikken. Diane er ikke skvetten. Hun forfølger om natten en person som tar seg gjennom den mørkelagte kjelleren, og hun tar seg inn på kontorene til klinikksjefen Xavier og sjefssykepleieren Lisa Ferney og gjennomsøker papirene deres for å finne tegn på uregelmessigheter. Til slutt kan hun ringe politiet ve Servaz og fortelle at den som drepte hesten, har stått i ledtog med Eric Lombard. For å unngå enhver mistanke har Lombard skaffet seg et falsk alibi i tillegg til at han har ofret noe svært dyrebart, nemlig den drepte hesten. Sjefssykepleieren Lisa Ferney er Lombards hemmelige elskerinne. Hun er en av de få som har tilgang til avdeling A og Julien Hirtmann og har kunnet smugle ut spyttet og blodet hans, dessuten har hun kunnet forsyne Lombard med medisinen som var nødvendig for å få kontrll over den sterke hesten.
Servez har fått seg en ny samtalepartner i byen. Det er den pensjonerte forhørsdommeren Gabriel Saint –Cyr. De to mennene merker at de har felles interesser og deler mange synspunkter. Flere ganger inviterer den gamle mannen politiinspektøren hjem til seg til felles måltider. Mens Cervaz er hos Saint-Cyr mottar han de avslørende opplysningene fra psykologen Diane Fa Saint-Cyr får høre om mistankene rettet mot Eric Lombard, forandrer den gamle mannen seg totalt. Han forteller at siden barndommen har finansmannen vært som en sønn for ham. Ingen får lov til å ytre noe nedsettende om ham. Servaz som lenge har følt seg utilpass, faller nå om på gulvet. Det viser seg at Saint-Cyr har forgiftet maten han har inntatt. Den gamle har allerede skrevet et brev der han påtar seg all skyld for det Eric Lombard har forvoldt. Heldigvis kommer politiet til unnsetning før noe mer alvorlig skjer med Servaz.
I siste akt bryter en brann ut oppe på klinikken, påsatt som avledningsmanøver. Lisa Fernley kommer inn til Julien Hirtmann og utstyrer ham med en gassmaske og legefrakk og oppfordrer ham til å flykte og ta med seg Diane Berg som nå er i bevisstløs tilstand. Gendarmene utenfor mistolker situasjonen og lar dem passere. De får tildelt en bil med sjåfør. Straks de har passert sperringene, skyter Hirtmann gendarmen som kjører bilen. Samtidig tar Servaz og Irène seg inn i slottet til Lombard. Skyting oppstår, men Lombard klarer å komme seg unna på snøskuter Politifolkene føler. Det er bitende kaldt. Plutselig utløses et snøskred. De blir alle tatt av raset. Da Servaz og Ziegler endelig våkner opp igjen, befinner de seg, lettere skadd, på sykehus. Senere blir også Lombard funnet, ihjelfrosset. Det samme skredet har også rammet bilen med. Hun kommer seg ut, mens han blir liggende bevisstløs igjen. Da politiet senere finner bilen, er den tom. Den ytterst farlige forbryteren Hirtmann er forsvunnet.
Jeg ble fascinert av miljøbeskrivelsen i boka. Fikk nesten følelsen av selv å være der oppe i fjellene. Positivt er det også med en etterforsker som er ganske utenom det vanlige. Servaz er klassisk dannet og lirer ofte fra seg lange sitater på latin og ikke minst er han ganske engstelig av seg. Den kvinnelige etterforskeren –Irène Ziegler- overgår langt den mannlige når det gjelder mot og praktiske ferdigheter. Boka gir også et innblikk i hvordan ordensmakten i Frankrike er delt mellom politiet og det militærbaserte gendarmeriet.

Jeg så de gode omtalene og kjøpte boka, men ble så utrolig skuffet. Synes historien var rotete, platt og uten snev av spenning, så langtdrygt at jeg måtte skumlese store partier. At man aldri lærer at smaken er forskjellig og følger magefølelsen istedenfor omtalene. Kommet ikke til å lese mer av forfatteren.

Må bare innrømme at jeg slet veldig i starten med denne boken. Ikke så mye pga. innholdet, men mer på grunn av "språket". Merkelige setninger og et jevnlig drøss av litt rare "lignelser" som jeg etter hvert bare ble irritert over.
Bare som et eksempel: "Helikopteret seilte oppover fjelltoppen lik en mygg som summet over ryggen på en elefant" ??
Oversetteren; Christina Revold mistenker jeg for å være Fransk med en viss Norsk kunnskap, heller enn omvendt. Om originalteksten faktisk er slik den her fremstilles, får hun ha meg unnskyldt.
Men, etter hvert som historien utvikler seg synes språket ble helt OK. I alle fall sluttet jeg å henge meg opp i den slags detaljer etter hvert som spenningen bygget seg oppover. Og, spennende blir det!
Så, orker man de første 160 sidene og ikke henger seg for mye opp i et til tider pussig ordvalg, vil jeg si leseren blir rikt belønnet i form av god spenning og et plott jeg synes er både godt og annerledes enn krimbøker flest.
Med en bedre oversettelse ville jeg gitt en femmer, men her nøyer jeg meg med en firer.

Veldig god krim fra Pyreneene, creepy og uhyggelig så det holder. Interessant og velskrevet. Aldri kjedelig selv om den er lang. Les gjerne mer her

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Ut av dette tryller Minier fram en heidundrende historie spekket med iskalde grøss. Politifolkene er nevnt. Beskrivelsene av de ansatte og klientellet på klinikken får kuldegysningene til å ile nedover ryggmargen i strie strømmer. Og denne Hirtmann ville fått selveste Hannibal Lecter til å gå og sette seg rødmende i skammekroken.

Kjempespennende fra et spooky alpelandskap

Kriminalførstebetjent Savaz prøver å sette fast tre ungdommer for drap, men blir så beordret ut til et nytt åsted. Liket ble funnet på 2000 meters høyde i Pyreneene. Da Savaz ankommer får han vite at liket er en halshogd hest. Hesten tilhørte en av Frankrikes rikeste menn, dermed blir alle ressurser satt inn på å løse saken. Kjappere enn noensinne får politiet svar på DNA-analysene av dyret. De har fått et treff fra databasen. En livsfarlig psykiatrisk kriminell fra en anstalt i nærheten er eieren. Problemet er at mannen er innelåst på en strengt bevoktet institusjon. Få dager senere dukker det opp nok et lik - denne gang i menneskeform, og marerittet starter for alvor.
Samtidig med etterforskningen, får man innblikk i livet innenfor anstalten gjennom den unge psykologen Diane Berg.

God, spennende og intrikat.

Klarte ikke "falle inn" i boken. Opplevde den som treg og omstendelig i beskrivelser og handling i starten, så avbrøt ganske fort.

Har lyst til å lese disse bøkene.

Min egen liste over leste bøker gjennom året

En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.