2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
tilintetgjøre av Michel Houellebecq er en roman som speiler samfunnet, forkledd som en politisk thriller og som blir, etter forholdene, en håpefull kjærlighetsfortelling. Romanen er lagt til et kommende presidentvalg i Frankrike. Boka starter nærmest som en politisk thriller: Kort tid før valget spres en video som viser den sittende finansministeren idet han blir halshogd med giljotin. Romanens hovedperson er finansministerens nærmeste medarbeider. Vi følger det politiske spillet opp mot presidentvalget, hans personlige liv, med en døende far og han selv som får kreft, og ikke minst hans etter hvert gjenoppvekkede kjærlighet til sine kone. «Tre år etter Serotonin vender den mest kjente franske forfatteren i verden tilbake med tilintetgjøre, en stor roman om all elendigheten i samfunnet vårt.» Le Figaro «Med tilintetgjøre åpner Houellebecq en port mot lyset.» Le Soir «Midt under presidentvalgkampen i 2027 opplever en ensom og drømmende mann på knapt femti hvordan farens hjerneblødning sender rystelser gjennom hans liv i den fremragende tilintetgjøre, som svinger mellom det tragiske og ironien uten å miste håpet.» Libération
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788202749538
EAN 9788202749538
Omtalt tid 2020-2029
Språk Bokmål
Sider 650
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Brilliant! Og ganske annerledes enn tidligere bøker av Houellebecq. Dette er umiskjennelig Houellebecq, vi får litt av misantropien og litt flegmatisk kynisme, alt dette vi humrer og ler av når vi leser tidligere bøker av Houellebecq, men samtidig… noe helt nytt! Nemlig romantikeren, Houellebecq. Og jeg liker det!
Tilintetgjøre er en lesefest! Sidene renner unna. Du fanges, oppslukes nikker gjenkjennende og du fryder deg. Jeg nøt denne boka samtidig som den er skremmende, trist og dypt alvorlig. For meg er Tilintetgjøre en soleklar favoritt i min boksamling. En av de beste bøkene jeg har!
Kanskje den enkleste boka av forfatteren, enkel i den forstand at en skjønner handlingen😊 Likte boka, men blir i perioder litt kjedelig.
Livet er for kort til å lese kjedelige bøker. Jeg trodde Houellebecq skulle provosere og engasjere, at han er en rockeartist innenfor litteraturen, men etter 250 sider ga jeg opp. Det handler mye om protagonisten som reiser rundt og pleier famileforholdene sine, og det er lite fremgang. Plottet om politikeren fungerer bare som en kuliss.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket[H]an følte seg som en flatklemt ølboks under en britisk hooligans føtter, eller som en gjenglemt biff i grønnsakskuffen i et billig kjøleskap, kort sagt følte han seg ikke bra.
I godt over førti års alder hadde hun inntrykk av å oppdage klassekampen; det var en merkelig følelse, ubehagelig, litt skitten, hun ville gjerne ha vært den foruten.
Paul hadde bestandig likt at den første i måneden falt på en mandag, han likte generelt at ting sammenfalt, livet skulle ha vært en lang rekke behagelige sammentreff, tenkte han. Ideelt sett.
Alkoholen er paradoksal; den bidrar iblant til å holde styr på angsten og se tingene i et misvisende positivt lys, og iblant har den motsatt effekt og forsterker klarsynet, og følgelig angsten; de to fenomenene kan veksle med få minutters mellomrom.
Det han ikke holdt ut, hadde han funnet ut, det var ubestandigheten i seg selv, tanken på at en ting, uansett hvilken, var slutt; det han ikke holdt ut, var intet mindre enn en av livets grunnbetingelser.
Innredningen var i en gjennomført administrativ mattgrønn farge, og de ganske få plakatene som prydet veggene, ville ha passet inn i forrige århundre på et ungdomsklubbhus i en kommunistisk drevet forstadskommune.
Paul nikket med en blanding av anger og begeistring, det moret ham å opptre i rollen som moderne idiot fordervet av Nettlegen, besatt av konspirasjonsteorier og fake news, han følte seg klar for litt av hvert i dette øyeblikket for å roe ned overlegen.
I bunn og grunn hadde han ingen innvendinger mot ødeleggelsen av en sædbank. Tanken på å kjøpe sæd og i det hele tatt begi seg ut i forplantning uten engang å ha det seksuelle begjæret som påskudd, eller kjærligheten eller en annen følelse av samme orden, det sto for ham som kvalmende, rett og slett.
– Det er i hvert fall midt ute på havet, så vi slipper de fordømte stearinlysene deres ..., brummet Bruno oppgitt; bemerkningen overrasket Paul, men også han var blitt kvalm av alle de levende lysene, ballongene, diktene, «Hatet mitt får dere aldri» og sånne ting den gangen islamistene herjet som verst. Han fant det legitimt å hate jihadistene og ønske at de ble skutt ned i haugevis og gjerne bidra til det om det skulle trenges, hevnlysten forekom ham å være en i høy grad passende reaksjon.
.... så snart man begynner å tenke seg om, går det bare èn vei, ikke bare i følelseslivet, forresten, tenkingen og livet går rett og slett ikke i hop.