Ingen hylle
2011
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Etter noen år i et lykkelig ekteskap, med fire velskapte barn, får Harriet og David sitt femte barn, Ben. Han viser seg å være stor, stygg, voldelig og vanskelig å kontrollere, og Harriet kjemper med følelsene Ben framkaller i henne.
Omtale fra forlaget
Etter noen år i et lykkelig ekteskap, med fire velskapte barn, får Harriet og David sitt femte barn, Ben. Han viser seg å være stor, stygg, voldelig og vanskelig å kontrollere, og Harriet kjemper med følelsene Ben framkaller i henne.
Forlag Flamingo
Utgivelsesår 1993
Format Heftet
ISBN13 9780586089033
EAN 9780586089033
Språk Engelsk
Sider 159
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Litt beskjemmet må jeg innrømme at en stor forfatter som Doris Lessing er et ubeskrevet blad for undertegnede, til tross for at hun er genierklært og visstnok mottok nobelprisen i litteratur i 2007, - seks år før sin død.
Boka er på 153 sider, - lettlest, selv om jeg synes starten var litt uryddig og pratsomt hoppende. Det er snart glemt, for la meg røpe det med en gang; dette er en liten perle av en roman!
I de løsslupne 60 åra, finner Harriet og David sammen. Helt i strid med tidens trender om fri kjærlighet, bestemmer de seg for at de skal dyrke de tradisjonelle familieverdiene og ha mange barn. De ønsker å fylle det store, dyre huset de kjøper seg til randen med barnelatter og kos, og Harriet får etterhvert fire barn ganske tett på hverandre. Det er familiesammenkomster og festlig lag, og livet smiler til Harriet og David. Davids mor og far trer støttende til, både når det gjelder økonomiske ytelser og pass av barn.
Livet tar imidlertid en krapp sving, når Harriet ved et uhell, (egentlig ønsket de en pause i barnelagingen) blir gravid. Svangerskapet blir strevsomt og svært annerledes enn det hun har opplevd tidligere, og allerede nå opplever hun antipatier mot barnet hun bærer på.
Det femte barnet både ser ut og oppfører seg også veldig forskjellig fra de andre barna, og Harriet må bestyrtet innrømme for seg selv at han ser ut som en ondskapsfull gnom, eller nisse, som skremmer dem rundt seg, og skaper rifter og store sår i familieidyllen.
Mer ønsker jeg ikke å røpe om handlingen. Lessing skriver enkelt, men jeg er imponert over hvor mye hun får sagt mellom linjene. Dette er stor skrivekunst, selv om romanen er både ubehagelig og ekkel, - det hele er så rått.
Hva skal en mor gjøre når barnet hennes er så annerledes, og hva når det skaper problemer for de andre i familien? Er morskjærligheten sterk nok, hva med de andre barna? Hva med David og ekteskapet? Og hva er det egentlig med det femte barnet, Ben?
Dette er ei bok jeg kommer til å tenke lenge på, Doris Lessing. Du skriver som en gudinne. Fred over minnet ditt, verden har i sannhet mistet en sann ordkunstner som jeg håper mange flere enn meg får øynene opp for .
På en regntung, høstlignende dag i de midtre delene av vårt land triller terningen inn på en soleklar sekser!
Jeg leste boka ut på en dag, den var lettlest og fengende. Likevel nådde den ikke helt opp, det var noe med troverdigheten på personkarakteristikken(e) på slutten, samt enden på historien. Har likevel tenkt å lese oppfølgeren, i håp om å få flere svar og mer av det gode fra ideen og historien der.
Svært velskrevet bok, men den ble altfor rå for meg. Valgte derfor å avbryte den.
Intens og spennende. Presis og utfordrende.
Vanskeligheten er at du venner deg til helvete.
Iblant elsket de, men hun følte - og visste at han gjorde det - at det var gjenferdene av den unge Harriet og den unge David som omfavnet og kysset hverandre.
Merket han hennes øyne på seg, som en menneskelig skapning ville gjort? Det hendte at han så på henne mens hun så på ham, ikke ofte, men det hendte at øynene hans møtte hennes. Da lot hun blikket sitt fylles av disse spekulasjonene, disse spørsmålene, sine savn, sin lidenskap etter å vite mer om ham - ham som hun tross alt hadde gitt livet, hadde båret i åtte måneder skjønt det nesten hadde drept henne - men han merket ikke disse spørsmål hun stilte. Likegyldig, udeltagende så han bort igjen, og øynene hans gikk til kameratenes ansikter, følgesvennenes.
Hun kunne se at han tenkte på noe. Men på hva? De kalde, umenneskelige øynene... Hva så han? Folk gikk ut fra at han så det de så, at han så en menneskelig verden. Men hans sanser var kanskje innrettet mot helt andre fakta og data. Hvorledes kunne noen vite det? Hva tenkte han? Hvorledes så han seg selv?
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Elena Ferrante, the bestselling pseudonymous Italian author behind "My Brilliant Friend", has named her favourite 40 books by female authors around the world.
Deler her Elena Ferrante sin fullstendige liste, inkludert beskrivelser av alle bøkene på listen. God og variert inspirasjon til hva man kan lese av kvinner fra hele verden.
Første liste med samme tittel har 100 bøker som er maksimum, derfor startet jeg en ny:)
Skjønnlitteratur på pensum i norsk 2+3 og engelsk 1 i lærerutdanningen på HiVE. Mange gode bøker!