Ingen hylle
2004
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Romanens grunnholdning er humoren og illusjonen, og tjeneren er hovedpersonen. Jacques går i gang med å fortelle om sine kjærlighetsopplevelser med den uforlignelige Denise, men må finne seg i å bli avbrutt av en rekke viderverdigheter, innfall og belæringer. Den muntre dialog mellom tjener og herre berører kjærligheten og livet, kunsten og naturen og den ubønnhørlige sammenhengen mellom årsak og virkning. Avslutningen på Jacques kjærlighetshistorie må stadig utsettes.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788252543759
EAN 9788252543759
Serie Verdensbiblioteket (10)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jacques er sin herres hjelpende hånd, følgesvenn og samtalepartner. Det vil si det er Jacques som prater mest, men han må finne seg i å bli stadig avbrutt underveis til et ukjent bestemmelsessted. Fortellerstilen er absurd og humoristisk. Selv om Diderot legger ut på en rekke sideveier, kommer alle, inkludert leseren, til en leseverdig slutt.
En innskutt historie eller novelle på 40-50 sider (også med mange avbrudd) går med til å fortelle hvordan det gikk da Mme de la Pomeraye skulle hevne seg på sin troløse beiler, markien av Arcis. Hvor godt fortalt er denne historien? Det kan nok diskuteres, og det gjør da Diderot også. I det hele tatt minner han oss om at som forfatter har han styring på det hele, i motsetning til Jacques som mener at alt som skjer her i verden allerede står skrevet i stjernene.
Diderot viser selv til Rabelais, Laurence Sterne og andre forfattere som skriver i den samme absurde stilen. Blant moderne forfattere synes jeg det er lett å tenke på Italo Calvino, Milan Kundera, Samuel Becket og til og med vår egen Jon Fosse.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg liker ikke å snakke om levende mennesker, for fra tid til annen blir man nødt til å rødme over det gode og det onde man har sagt om dem; det gode fordi de spolerer det, det onde fordi de gjør det godt igjen.
Jeg ser bare at med litt fantasi og stil er ingenting lettere enn å la en roman trekke i langdrag.
Man avler aldri så mange barn som i dårlige tider.
Men, i Guds navn, leser, spør du meg hvor de skulle?... Men, i Guds navn, leser, svarer jeg, vet man hvor man skal hen? Hvor skal du hen selv? Må jeg minne deg om Æsops historie? Hans herre Xantippos sa til ham en sommerkveld eller vinterkveld, for grekerne badet året rundt: «Æsop, gå til badene; hvis det er lite folk der, skal vi bade.» Æsop gikk. På veien traff han en athensk vaktpatrulje. «Hvor skal du?» «Hvor jeg skal?» svarte Æsop. «Det vet jeg ikke.» «Vet du ikke? Gå rett i fengsel.» «Nå,» svarte Æsop, «sa jeg ikke at jeg ikke visste hvor jeg skulle? Jeg ville gå til badene, og nå går jeg i fengsel.»
Leser, du er alt for pedantisk. Ja vel, damer fra byen sier en evighet, Mme Marguerite sier pokker så lenge.
Hvis jeg ikke tidligere har fortalt deg at Jacques og herren hans hadde reist gjennom Conches og at de hadde losjert hos stedets politiløytnant, er det fordi jeg ikke har kommet på det tidligere.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste
Dette er bøker fra Verdensbiblioteket
Velg blant 2,6 millioner titler
Her er listen over tidenes 100 beste bøker ifølge avstemningen.
Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.
Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).