Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne romanen får vi først være med på den storstilte feiringen av direktør Harald Bergs femtiårsdag. Noen måneder senere er det hans kone Lillemors tur. Men hennes behov for anerkjennelse vekker liten forståelse hos mann og barn. Og hun er allerede begynt å se med nye øyne på forholdet til familien og på sin situasjon som hjemmeværende husmor etter 26 års ekteskap.
Omtale fra forlaget
I denne romanen får vi først være med på den storstilte feiringen av direktør Harald Bergs femtiårsdag. Noen måneder senere er det hans kone Lillemors tur. Men hennes behov for anerkjennelse vekker liten forståelse hos mann og barn. Og hun er allerede begynt å se med nye øyne på forholdet til familien og på sin situasjon som hjemmeværende husmor etter 26 års ekteskap.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1990
Format Innbundet
ISBN13 9788203162671
EAN 9788203162671
Serie Maxi-bok
Språk Bokmål
Sider 201
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lillemor og hennes ektemann Harald Berge nærmer seg begge 50 år, og sammen har de fire barn - to jenter og to gutter. Lillemor oppga i sin tid muligheten for egen yrkeskarriere til fordel for mann og barn. I tillegg har de et gedigent hus som legger beslag på all hennes tid. Hun er ordensmenneske til tusen, og det krever sin kvinne å holde hus og hage i orden. Dessuten har hun en aldrende og dement mor på sykehjem, som hun forsøker å få besøkt minst to ganger pr. uke.
Først ut til å runde 50 år er Harald. Lillemor forbereder et fantastisk selskap for ham. De har invitert over 30 gjester og feiringen skal foregå hjemme. Så pass har de faktisk plass til. Dessuten har Lillemor satt seg fore å lage all maten selv. Hun har til og med skrevet en fantastisk tale til ektemannen - en tale hun har jobbet med i flere dager. Så forløper også selskapet som forutsatt - perfekt ned til minste detalj! Mens hun selv opplever det hele som et maratonløp det er om å gjøre å fullføre, uten at hun klarer å nyte øyeblikket som sådan ...
Lillemor har "alt" og blir misunt av sine venninner. Ikke bare har hun en staut ektemann, men i tillegg har hun et vakkert hus fylt til randen med vakre ting - et hus som er omgitt av en stor hage. Dessuten har hun fire flotte barn. Hvem kan i grunnen ønske seg mer? Ingen ser den kjærlighetslengtende kvinnen som blir møtt med en nokså kald skulder fra ektemannen hver kveld. Han er konstant sliten. Ingen ser kvinnen som er alt annet enn lykkelig, men i stedet føler at ingen legger merke til alt hun faktisk gjør for alle andre. Fordi hun er i ferd med å surne og bli bitter pga. dette, kommer hennes sukk og klaging i veien for at andre kan klare å ta i mot det hun har å gi. Hun har gjort seg selv til martyr - og opplever at ingen ser den hun egentlig er.
Så nærmer Lillemors 50 årsdag seg. Lillemor ønsker at dette skal bli en like så fin dag som den hun ga sin mann. Vel, så ser hun gjennom fingrene på at mannen hennes og barna har valgt å bestille mat fra et firma ... Men da den ene gjesten etter den andre melder avbud, alle med mer eller mindre "gode" grunner, skjønner hun at hennes eget selskap kommer til å bli en blek skygge av det selskapet hun ga sin mann. Ikke at hun hadde ambisjoner om at de skulle bli over 30 gjester, men noe mer enn 20 i alle fall ... Og så blir de knapt 10. Så kommer den "store dagen". Det hele forløper helt greit, inntil hun under desserten skjønner at mannen hennes ikke engang har forberedt noen tale til henne, men i stedet lirer av seg en masse vås som kunne ha passet til hvem som helst og som ikke sier det minste om henne, Lillemor ... Da er det også nok, og det er også da Lillemor får "et lite sammenbrudd", som egentlig ikke er annet enn at hun er snydens full. Og det hele er en reaksjon på at nå orker hun ikke mer av det som til da har vært hennes liv.
"Bare et lite sammenbrudd" utkom i 1975 - i selveste kvinneåret - og boka må forstås nærmest som en feministisk pamflett. Ebba Haslund har i denne romanen beskrevet det som var et typisk kvinneliv for kvinner flest den gangen, kanskje med unntak av at ikke alle var så velbemidlet som familien Berge. Husmorrollen har vel egentlig aldri vært særlig glamorøs, i alle fall ikke i nyere tid, og her beskrives den oppofrende kvinnen som gir alt, og som får så lite tilbake. Alle barna hun valgte å sette til verden, og som stort sett har kranglet siden, ja ikke en gang da de ble voksne sluttet de å krangle seg i mellom - det er hva hun har "ofret" seg for. Og når selv ikke ektemannen vil ha hennes nærhet i ektesenga - hva er egentlig igjen av livet hennes, ekteskapet?
Har denne boka egentlig noe å fortelle dagens kvinner? I motsetning til den gangen har dagens kvinner flere valg - blant annet til å velge seg en yrkeskarriere. Døtrene av Ebba Haslunds Lillemor falt riktignok mellom to stoler - med det meste av ansvaret for mann, barn og heim i tillegg til yrkeskarriere - men mye har heldigvis utviklet seg i en mer positiv retning siden. Mennene har kommet mer på banen i hjemmet, slik at det i alle fall er færre såkalt dobbeltarbeidende kvinner i dag. Husmorrollens beskaffenhet er imidlertid nokså lik den som ble Lillemor til del i "Bare et lite sammenbrudd", idet det knapt finnes en mer utakknemlig rolle i den forstand at arbeidet kun verdsettes når det er synlig at den er uteblitt. Sånn sett er boka selv i dag en tankevekker i forhold til hva det innebærer å bli husmor på heltid gjennom et helt liv. I boka får vi også innblikk i en av Lillemors venninners skjebne - Helene som opplever å bli forlatt av sin ektemann til fordel for en yngre kvinne, og som blir stående fullstendig på bar bakke. Hun får ikke bare et lite sammenbrudd - hun får et stort et.
"Bare et lite sammenbrudd" er meget godt skrevet, og fremstillingen av Lillemor er full av snert og humor. Som når Lillemor beskrives som familiens "lynavleder", og som gjør det som står i hennes makt for å bevare den familiære hygge når flere av familiemedlemmene er i ferd med å havne i klinsj. Jeg moret meg med denne boka, selv om den har et dypere alvor i seg. Det er mye gjenkjennelse i forhold til generasjonen før meg! Jeg synes boka fortjener terningkast fem!
Forfatteren har uttalt at hun gjennom denne boken ønsket å belyse at husmoryrket ikke var så respektert og gjerne så rosenrødt som mange trodde.Da boken ble skrevet i 1975, gikk historien noen år tilbake i tid. Lillemor som er hovedpersonen i boken giftet seg med sin direktørmann Harald Berg i 50 årene. Da var det vanlig at kvinnene var hjemme og passet hus og barn. Det å være gift med en direktør var vel regnet som toppen av trygghet og lykke.
Forfatteren forteller oss også at lykkelig kan du være om du er enslig, enke eller skilt.
Og det er det historien handler om,; hvordan finne lykken i sitt eget liv!
Det begynner med et storstilt feiring av mannen Harald sin 50 års dag Paret har fire barn, og alle er tilstede, samt mange venner og kolleger av mannen. Lillemor har planlagt selskapet i lang tid, og det blir et vellykket selskap.
Noen måneder senere fyller Lillemor 50 år, og hun forventer et like storstilt selskap. Men dessverre er Lillemor som kvinner flest vi tror at mennene og barna kjenner oss så godt at de ikke trenger instrukser. Kommunikasjon har aldri vært Lillemors sterke side. Hun åpner seg litt for venninnene, men ellers går hun hjemme og blir mer og mer misfornøyd med livet sitt. Hun har et stort behov for anerkjennelse, men møter ingen forståelse fra mann eller barna.
Alt topper seg da dagen hennes kommer, ingenting blir som Lillemor hadde forventet og følt at hun hadde fortjent.....hun får da et aldri så lite sammenbrudd.
Boka traff meg midt i "trynet", selv om den er skrevet i 1975 så føler jeg at den er like aktuell i dag. Vi kvinner er veldig gode å ta på oss en offerrolle, vi er elendige til å si rett ut hvor vi vil "at skapet skal stå". Jeg følte meg også veldig igjen i dette tankespillet til Lillemor, det å måtte ha kontrollen, føle hele tiden å må tenke på andre, at deres behov blir dekket. Boka ble for meg kanskje en liten tankevekker, og personlig kjenner jeg mange som absolutt burde hatt lest denne boken!
Det er rart med bøker som ble lest med stort engasjement den gangen de var dagsaktuelle og nesten provoserende: Mange av dem falmer i løpet av en del tiår. Ebba Haslund tok nok tidsånden på kornet da hun skreiv denne boka, men ved annen gangs lesing nylig merka jeg at jeg fort begynte å kjede meg litt med alle gjentakelsene av kvinneplikter og -ansvar. Dette er helt klart ei bok som er gått ut på dato, selv om en del kvinner kanskje fremdeles har det slik som Lillemor i hverdagen.
Etter ei langdryg leseøkt med Allesjele, etterfulgt av en ganske utdatert kvinnesakspamflett, er jeg nå klar for litt saftig krim, for første gang på lenge, lenge!
Om jeg er så sliten at jeg kunne stupe. For da sier folk: Men hvorfor i allverden slutter du ikke å jobbe? Og med jobbe mener de ikke husarbeidet, ikke det som suger de siste kreftene ut av meg og som jeg ikke kan fordra. Men selve yrket mitt, det jeg er utdannet til og mestrer aldeles utmerket.
Slik maste man seg gjennom dagene mens man ventet utålmodig på at alt - det gode i livet såvel som det onde - skulle gå over.
Som tittelen sier, er dette bøker som beskriver/omhandler etterkrigs-Norge. Det finnes mange flere, jeg har valgt ut de som er mest aktuelle for meg.
Listen er satt opp etter tips fra bokelskere. Tar gjerne imot flere.
Tusen takk til alle!
Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.
En liste over bøker jeg har lest i 2011. Den blir oppdatert jevnlig når jeg har lest flere bøker.