En frydefull leseopplevelse. Jeg forsto mer historie av lese denne enn jeg fikk av den samlede historieundervisningen gjennom grunn- og videregående skole, som i fortvilende stor grad var rettet inn mot å pugge årstall og navn. Jeg fullført videregående i 1979, så jeg regner med at det står bedre til nå enn da.
Uhyre svak litterært sett. Som en sammenhengende studie i hvordan en roman - krim eller ei - ikke skal skrives. Forfatteren bryter konsekvent prinsippet om "show, don't tell". Han konstaterer og slår fast hvordan karakterene er istedenfor å la leseren oppdage deres ulike trekk gjennom hvordan de tenker, føler og handler. Språket er også medium minus - klisjeene florerer og det er noe flatt og sterilt over fortellerstemmen.
Konklusjon: Jeg har høyst sannsynlig lest - eller nesten lest - min siste bok av Nore.
Et mesterverk!
Et mesterverk!
Et mesterverk!
So. Very. Shallow.
Seriøst skuffende sammenlignet med hennes tidligere bøker. Her har hun skiftet krimsjanger - og mestrer ikke den nye særlig godt. Synd, for hun er utvilsomt en begavet forfatter,
Skårer mest på en fantastisk tittel!
Langtekkelig og kjedelig start, men Faldbakken berger en firer på en bra andre halvdel samt den kred han skal ha for det litterære grepet som tillot ham å bruke sin innarbeidede hovedperson fra en serie av det britene sjangermessig ville kalle "police procedurals" og omplante ham innenfor en mer Varg-Veum-aktig (minus den hardkokte humoren), privatetterforsker-krim.
En formidabel roman!
Kjennskap til politiyrket og evne til å konstruere et ok plott er ikke nok! Klisjefylt språk. Klønete person- og miljøskildringer. En kjedelig pappfigur som hovedperson. Horst mangler sørgelig mye på å kvalifisere for norsk krims toppsjikt.
Det samme forundret meg! Jeg husker godt at Jarle eksplisitt beskrives som enebarn i foregående utgivelser. Når historien i tillegg fortelles i første person - ja, jeg var lenge i tvil om dette egentlig handlet om Jarle Klepp (sløv som jeg er oppdaget jeg etterhvert at omslaget utvetydig stadfester at det er en Jarle Klepp roman..). Min gjetning er at forfatteren har latt denne teksten flyte fram nærmere sitt eget liv enn de foregående.
Men jeg vet ikke. Og det er en av de nydelige tingene med lskjønnlitteratur.
Synes boken er noe mer ujevn enn jeg har blitt vant med fra Renberg - men på sitt beste skriver han seg rett inn i nervesystemet mitt.
Svendsen er en filosof jeg kan like. Denne boka lå klar i "skal lese" stabelen i fjor sommer. Så smalt det i Oslo og kort tid etter jaktet Breivik på datteren min og vennene hennes på Utøya. Hun overlevde, men er psykisk merket - og har mistet noen av de nærmeste vennene sine. Jeg er heller ikke den samme etter 22.07.11. I et forsøk på å forholde meg rasjonelt til massedrapet begynte jeg på "Ondskapens filosofi". Jeg lærte noe av den, og jeg lærte å like Svendsens humanistiske, non-religiøse verdier, før jeg mistet den. Boken er borte. I motsatt fall hadde jeg lest den ferdig. Jeg kommer ikke til å skaffe meg et nytt eksemplar. Ikke ennå. Kanskje aldri. Jeg fikk plukket opp det jeg trengte fra den før den forsvant. Nå har det utviklet seg en motstand i meg - som jeg ikke vil bekjempe. Det er en god bok. Om et viktig og vanskelig tema. Som jeg leste under betingelser som var i ferd med å bygge opp et svartsyn i meg. Jeg vil ikke tilbake dit.
Enig. Tittelen er meget sterk!
Første - og antakelig siste jeg leser av Tom Kristensen. Ok plot, men sørgelig flate karakterskildringer og et sjenerende klisjefylt og uoppfinnsomt språk.
En av Hoels aller beste! MEGET lesverdig.
Enig! En fulltreffer av en roman.
God story og enkelte lyriske øyeblikk. Sterk 3-er, lukter på sitt beste på en 4-er, men Renberg blir ofte for pratete i stilen. Show us more, Tore - tell us less.
And this is how news come. A before, when you don't know. An after, when you do. A moment's glimpse of real life naked between its disguises. And stupid stupid stupid to look for it on the tops of yogic mountains, or on your knees in the church or mosque or temple, or staring at the setting sun, feet in sand. When here it is all around you - in every view, in every instant.
To complainers everywhere: Turn up the volume!