Jeg støtter din anmeldelse hundre prosent! Jeg har ikke ledd så mye siden sist jeg leste en bok av Douglas Adams. Plottet er så urealistisk som det kan bli, men i dette tilfellet er det ikke annet enn positivt. Alt Allan har vært med på er rett og slett råtøft. Og utrolig artig å lese om. Allan er som en apolitisk, jordnær superhelt, som er fornøyd så lenge han får middag med en (eller to eller tre) dram til. Anbefaler denne boken på det sterkeste. Bør leses av alle som trenger en god latter og som har lyst å lese en høyst original histore.
Allan svarte at han rent fysisk ikke hadde noen kontroll over hvor han befant seg, men at han ikke følte seg villfaren i sjelen av den grunn. Allan hadde alltid tenkt som så når det gjaldt troen, at når man tross alt ikke kunne vite sikkert, var det liten vits i å gå rundt å gjette.
Allan var ikke langsint. Han tok den utstrakte hånden og smilte overbærende. Derimot var han ikke enig i at det i sin alminnelighet var slik at det var bedre med sent enn aldri. Hans far hadde for eksempel blitt tilhenger av tsar Nikolai dagen før den russiske revolusjon.
Jeg skal ihvertfall sikre meg "Jenny" av Sigrid Undset, "David Golder" av Irène Némirovsky og "Regnbuen" av D.H. Lawrence. Det var også en del faktabøker som fristet.
Ja, du har forstått rett. Alle butikkene har i utgangspunktet det samme utvalget, men legger til en del fra eget lager. Bøker fra eget lager er tydelig markert i katalogen og får som regel høye nummer.
Men mitt hjerte sa: Jeg taler ikke om dine mord, og anklager deg ikke for dem, skjønt jeg natt og dag dunker inn i din bevissthet: skyldig, skyldig. Tusener og atter tusener er døde for din skyld, Sinuhe. De er døde av sult og pest, for våpen og av sår. De er døde under kampvognenes hjul, og de har vansmektet på ørkenens hærveier. For din skyld er barnet død i sin mors skjød, for din skyld har stokker slått ned på krøkete rygger, for din skyld tramper uretten på rettferdigheten, for din skyld seirer griskhet over godhet, for din skyld hersker røvere over verden. I sannhet, utallige er døde for din skyld, Sinuhe. Deres hud er av vekslende farge, og deres tunger taler ord av forskjellige slag, men de er allikevel uskyldige, Sinuhe, fordi de ikke hadde din kunnskap, og alle som er døde og som fremdeles dør, er dine brødre og dør for din skyld, og du er den ene skyldige. Derfor hører du deres gråt i dine drømmer, Sinuhe, og derfor er det deres gråt som gjør at maten mister sin smak i din munn, Sinuhe, og derfor legger deres gråt all din glede øde.
Jeg har kun lest de første 70 sidene, men så langt innfrir den over alle forventninger. Den er hysterisk morsom, og plottet er fantastisk (dog selvfølgelig noe urealistisk).
It's like when you decide to cheat because you know you can't win. Usually you're found out and you can't cheat anymore. But sometimes, the cheater gets away with it. And if, instead of playing with dice or cards, the game consists of playing with life and death, then the cheater turns into someone very dangerous indeed.
Mine kriterier er følgende:
Dette terningkastet gir jeg aldri, for bøker som er så dårlige fullfører jeg ikke.
Dårlig språk og lite interessant historie. Bøker som kun engasjerer nok til at jeg gidder å fullføre.
Dårlig språk eller lite interessant historie. Finnes gode elementer med boken, men helhetsinntrykket trekker ned.
Bøker som gir meg en fin leseropplevelse der og da, men som blir fort glemt og som jeg ikke ønsker å lese om igjen.
Bøker som gjør inntrykk, som jeg tenker på i lengre tid og som har både godt språk og en interessant historie. Bøker jeg må ha stående i hyllen selv om jeg har lest dem.
Vanskelig å beskrive dette terningkastet. Bøker jeg elsker, som engasjerer fullstendig, uten at jeg nødvendigvis kan peke på nøyaktig hvilke detaljer som gjorde at jeg likte den så godt.
Dette er en av mine store favoritter fra barndommen. Burnett skriver fantastiske bøker.
Jeg likte Skumringstimen hakket bedre enn Nattefokk, men begge er favoritter. Blodleie var god, men sammenlignet med de to første nådde den ikke forventningene mine helt. Absolutt verdt å lese, men jeg må innrømme jeg ble litt skuffet. Håper den fjerde blir fantastisk.
Milde himmel, hvem ville ant det? Det ville jeg aldri ha trodd. Det hadde vært en godt skjult hemmelighet for meg: Det norske kjøkken var det beste i verden!
Jeg så meg om i skapet etter mat. Jeg fant kartonger med Seven Oceans standard nødrasjoner fra det fjerne, eksotiske Bergen i Norge.
Fin blogg =)
Takk for link, det er alltid spennende å oppdage nye bokblogger.
For meg er et hjem ukrenkelig. Når vi lukker døren bak oss, er det for å stenge verden ute. Faglige problemer. Masete kolleger. Innpåslitne kvinner. Skruppelløse mordere.
Jeg skal lese ferdig "Paktens Voktere" av Tom Egeland og "Egypteren Sinuhe" av Mika Waltari og vil også lese "Rådyret" eller "Døren" av Magda Szabó. Om jeg rekker gjennom disse tre vet jeg ikke, men etter julaften blir det i det minste noen få fridager. Da kan jeg lese masse =)
Dette virket fint på blogspot. Det eneste jeg ikke fikk til var å justere bredden selv - blogspot bestemte bredden for meg. Men det er vel kanskje ikke noe du kan gjøre noe med?
Takk for en gøyal widget =)
Jeg likte ikke Catherine noe bedre heller - dette er karakterer det er vanskelig å føle noe som helst for. Og da er det vanskelig å like historien. Språket, derimot, er en fryd å lese.
Det er rart hvor ulikt man kan oppfatte bøker. Jeg syns "Barndom" var fantastisk - faktisk enda bedre enn "Vanære". "Ungdom", derimot, falt jeg ikke for.
Jeg har også "Afrikaneren" i hyllen, og det blir min første av Clézio. Hans forfatterskap vet jeg lite om, så det blir spennende å se om jeg kan like denne like godt som Rose-Marie.
Hva som helst av Jonathan Swift =)
Jeg kan anbefale hans mest kjente, Gulliver's Travels. En merkelig, men fascinerende og godt skrevet bok.