Tror jeg trillet en 6'er på begge de to, og da med det i tankene at de kanskje var oppskrytte. Men konklusjonen min er at de begge er veldig leseverdige :) Jeg synes jo du har et luksusproblem, hehe ;-)
Det har du jo helt rett i :) Skal jo uansett lese den, så blir spennende om jeg vil like den eller ikke :)
Av de ca åtte bøkene jeg fullførte i april, er det bare to som fikk terningkast høyere enn 4. Jeg ga en 5'er til "Elizabeth er borte", som jeg var litt usikker på om jeg likte eller ikke.. "Svøm med dem som drukner" likte jeg veldig godt og landet til slutt på en 6'er på den :)
Ga også en 5'er til "The fault in our stars", men regner ikke den med på samme måte da det er en ungdomsbok.
I motsetning til deg, ser jeg frem til "Kjærlighet i koleraens tid", selv om jeg ble litt skeptisk nå ;-) Vet ikke så mye om den, men frykter kanskje den er litt tung å komme i gang med :o
God lesehelg :)
Jeg leser flere bøker samtidig nå:
Evig søndag, La meg synge deg stille sanger, Utvalgte emner i katastrofefysikk og Kjærlighet i koleraens tid.
Ligger an til å bli en "hektisk" lesehelg :-)
God helg!
Jeg synes tre uker høres overkommelig ut, særlig med tanke på at vi da rekker en bok til før sommeren :-)
Samme her :) Har utgaven fra Verdensbiblioteket og har flere ganger tenkt på å begynne på den. Gleder meg til å komme i gang!:)
Høres veldig lovende ut, når dere er to som faktisk kunne lest en såpass lang bok på nytt :) Denne må jeg lese uansett skjønner jeg ;)
Så bra, da må jeg sette den høyt opp på leselista om den ikke skulle bli valgt til felleslesing :) Hørte om den via ei venninne som leste den før hun skulle på et lengre opphold i India :)
Nok en gang synes jeg det er vanskelig å komme med forslag. Det er rett og slett alt for mange bøker jeg vil lese :o I tillegg så jeg at en del av dere alt har lest En beretning om blindhet, som var boka jeg i utgangspunktet tenkte å foreslå. Ser også at en annen bok av samme forfatter alt er nominert. Kjærlighet i koleraens tid var også en jeg tenkte på, men den er jo alt nominert.
Jeg endte derfor til slutt med Balansekunst av Rohinton Mistry. Boka er på hele 633 sider, så mulig den blir litt for omfattende? Jeg foreslår den uansett, med bakgrunn i at den har fått så gode omtaler, og at jeg gjerne vil lære mer om India :)
Hvilket betyr at det blir litt krøll med tanke på kameramodellen, hvis den også kom ut i 2006, og hadde stått ubrukt 3-4 år. Litt synd det da, men ikke noe som har betydning for vurderinga mi av boka. Hadde vært en ren bonus om alt var gjennomtenkt ;)
Jeg skal lese Elizabeth er borte, Blod på snø og Biene :) Gleder meg mest til å lese videre i førstnevnte, mens den siste synes jeg er litt treig foreløpig :) Nesbø sin frykter jeg blir en skuffelse, men leses må den uansett ;)
Riktig god lesehelg! :)
Synes det er kjekt at du sjekker ut slike ting. Selv lurte jeg veldig på hva slags kamera det var snakk om, og da er det moro å se bilde av det. Hadde jo vært veldig gøy da, om alt viste seg å stemme når det gjelder tekniske duppeditter, årstall og datoer ;) Føler det hadde vært mer en ekstra piff, enn at det er kritikkverdig at det ikke er helt korrekt.
På samme måte synes jeg det er utrolig gøy at ISBN-nummeret som nevnes i boka faktisk finnes i biblioteksdatabasen. Det at du påpeker slike detaljer er noe av det jeg synes er gøy med å være med i denne lesesirkelen, for jeg tenker ofte ikke over slikte ting når jeg leser :)
Enig med deg. I starten tenkte jeg at "jo visst, dette kunne godt vært skrevet av en kvinne", men så var det sånne småting underveis, som jeg ikke fikk helt til å stemme. Men jeg synes likevel det var mye som var veldig godt skrevet også, og tenkte ellers ikke så over forfatterens kjønn.
Bokomtalen din kjente jeg meg også litt igjen i som leser av boka. Når det gjelder det med mørket, så er jeg kjempemørkredd selv, så sånn sett forståelig og gjenkjennbart for meg, men jeg skjønte ikke helt meningen med å ha det med, når det ikke ble gjort mer ut av det. Hadde det vært meg ville jeg løpt alt jeg kunne mot veien, og hadde nok fortalt naboen min alt om dette om jeg fikk skyss :) Jeg hadde ventet at hun skulle ringe sønnen for å fortelle om opplevelsen også, så når det ikke skjedde noe mer rundt det, så ble det bare en spenning i boka der og da som fort ebba ut. Men det følte jeg kanskje var en del av problemet til moren, at hun ikke hadde noen nære å ringe og fortelle ting til. Og akkurat det synes jeg var veldig trist.
Skjønner, da forstår jeg nok mer hva du tenker :) Jeg kan ikke huske å ha fått inntrykk av noe usunt eller for intimt jeg heller, annet enn det nevnte.
Likte for øvrig bokomtalen din veldig godt. Vurderte å nevne det med omsorgen sønnen viste moren når det kom til klær jeg også. Han ønsket jo at moren skulle ta seg godt ut, og har jo også lagt merke til fasongen hennes og vet hvilken størrelse og hva slags snitt hun kler. Denne siden ved sønnen er vel den jeg likte best.
Jeg er nok enig med deg i beskrivelsen av de som sårbare og hjelpeløse (spesielt moren), og usympatisk var nok kanskje ikke helt riktig beskrivelse av de fra min side. Det var da ment i situasjonene mellom moren og Irene, og mellom sønnen og moren. Jeg stusset litt på at vi ikke fikk noe kjennskap til faren/mannen i huset, da dette kanskje ville bidratt til å bli bedre kjent også med sønn/mor? Og jeg følte ofte at moren var alene/ensom, i og med at det ikke virker som hun har noen andre fortrolige å snakke med.
Jeg er helt enig med deg i at det er befriende med en homofil karakter, men jeg føler at morens oppførsel mot sønnen delvis blir litt klønete på grunn av dette. Men opplever samtidig at hun har en aksept for dette, og at hun viser dette ved å interessere seg for kjærlighetslivet hans, og det at hun ble med guttene på drag show. Det synes jeg var litt kult, samtidig som det var litt snedig hele den byturen :) Og med "for intimt" tenkte jeg mest på at sønnen sprader rundt i boksershorts og skifter foran moren, og jeg synes det er litt snedig at han mener moren helt fint kunne ligget i hans brukte sengetøy, når hun ikke fant noe rent. For meg føles disse tingene feil når han er godt voksen, men jeg mener ikke at det er usunt, bare noe som for meg ikke ville føltes naturlig i min familie.
Jeg var nær ved å gi boken terningkast 5, men endte til slutt opp med 4 - litt under tvil altså. Jeg leste også nettopp omtalen til Marianne, og synes det er spennende at det spriker :)
Ble ferdig med boka for et par dager siden, og er litt usikker på hva jeg synes om den. Jeg synes boka er lettlest og har et godt driv men kanskje tidvis litt kjedelig. Jeg må si jeg ikke liker verken moren eller sønnen i denne boka spesielt godt. Moren plumper ut med ting uten å tenke seg om, spesielt overfor sønnen sin og Irene, to personer som kanskje er ekstra sårbare for hennes kommentarer? Irene har jo mer enn nok å stri med, med en datter som sliter med anoreksi. Jeg savner en bedre dialog mellom de to, siden det jo virker som om de kjenner hverandre noe mer enn som bare kollegaer. Tenker dette fordi jeg-personen i boka kjenner Linn såpass godt.
Overfor sønnen synes jeg hun er masete og knotete i måten hun snakker med han på. Og her kunne jeg godt ha tenkt meg å visst mer om forholdet deres fra tidligere, for å bedre kunne forstå hvorfor kommunikasjonen virker tung og anstrengt. Mulig jeg tar feil her altså, men moren kom vel med en litt brå kommentar når han fortalte henne at han var homofil? Jeg finner ikke igjen siden hvor jeg tror jeg leste dette.. Ellers i boken føler jeg jo hun virkelig prøver å bli kjent med sønnen, men at hun samtidig kvier seg litt for å bli bedre kjent med han? Synes for øvrig kameraten hans, Christoffer, var ekkel mot jeg-personen når han viste henne de bildene av sønnen hennes.. Og tidvis synes jeg forholdet mellom mor og sønn er for intimt, i forhold til kommunikasjonen mellom de ellers.
Reaksjonen til moren når hun ser bryllupsvideoen synes jeg også er litt dum. Hun har klart å fange opp flotte reaksjoner og scener fra bryllupet, men jeg mener samtidig hun bør forstå hva som er forventet av en bryllupsvideo, og at materialet hun har filmet ikke samsvarer med dette? Det virker som om hun er veldig sta og lite mottakelig for kritikk når hun først har bestemt seg for noe. Samtidig er jo sønnen veldig lite interessert i å høre hva moren mener når det gjelder filming. Likevel blir resultatet de skaper sammen noe veldig bra - det er fascinerende!
Sønnen er egentlig et lite mysterium for meg, for han bytter veldig mellom å være hyggelig med moren og å være uinteressert og bortskjemt. Handlingen mot slutten overrasker meg derfor ikke, i forhold til det inntrykket jeg har fått av han underveis. Personen jeg likte best, Linn, kunne jeg godt tenkt meg å lese mer om. Synes hun er for viktig til ikke å være mer involvert i boken.
Helge synes jeg heller ikke virker spesielt sympatisk, og jeg lurer litt på hva som er greia med han.
Sjelden jeg leser en bok hvor det er så mange karakterer jeg ikke liker, samtidig som jeg sitter igjen med å like boken ganske godt :) Mulig jeg er helt på jordet her, men dette er følelsene jeg sitter igjen med - foreløpig i alle fall :)
The Invention of Wings, Stoner, Kjære, Jentene fra balletten og Jeg er Pilegrim fikk alle terningkast 6 fra meg i fjor, og ingen av de blir glemt med det første :)
Denne helga skal jeg lese videre i "Hva jeg betyr" og "Øya". Vurderer også "Flaskepost fra P", om tiden strekker til. Leser også "Bare et menneske" og "Biene" på e-bok, så det blir nok noen sider lest på meg i løpet av helgen :)
God lesehelg!
Jeg er med :)
Interessant, trist, rørende og fin bok. Jeg hadde sett TV-serien "Kampen for livet", og følte jeg "kjente" Anniken litt etter dette. Jeg ble veldig fascinert og imponert over hvor stort pågangsmot og livsglede hun viste i TV-serien, og jeg var ikke i tvil om at jeg ønsket å lese boken. Her blir vi bedre kjent med henne og ektemannen Erlend, og vi får god kjennskap til kreftsykdommen hun har kjempet mot i flere år. Dette er en veldig sterk bok, og den handler ikke bare om kreft, men også om et utrolig solid kjærlighetsbånd mellom to unge mennesker. Det å få lese om hvordan de to møttes var utrolig fint og koselig, og jeg smilte når jeg leste om forholdet deres. Boken er også tankevekkende og får en til å reflektere over hva som er viktig i livet. Flott bok om to fantastiske mennesker. Anbefales!