Ferdig med boka nå i kveld. Utrolig morsomt å lese ei bok jeg har sett flere ganger på tv.
Gjenkjente både personer og deler av handlingen, som er beskrevet på en fortreffelig måte.
Fint å følge denne foreldreløse unggutten i Londons fattigkvarter.
Flere av de eldre russiske forfatterne nevner Dickens navn i sine romaner. Det er ikke uten grunn, kvalitet er vel stikkordet
Jeg leser bl.a. "Russiske netter" av Vladimir Odojevskij.(Bokvennen forlag)
Her må jeg være konsentrert, for den handler om å argumentere mot et samfunn og et liv styrt av markedskrefter og nytteverdi.
Det er en vidløftig bok der bl.a. Odojevskij hevder at "enhver stat er avhengig av kunsterne, liksom et menneskeliv uten poesien, musikken og følelsene mangler det vesentligste".
Det er mange som er enig med han i det :)
Temaene i boka er nok like aktuelle i dag, som da den kom ut i 1844.
Etter Franz Kafkas død var det vennen hans som redigert de uferdigen tekstene om Kurt Rossemanns liv i Amerika.
Boka ble utgitt sammen med "Fyrbøtteren" og ble utgitt under navnet "Amerika" og det er vel den tittelen de fleste kjenner til.
Tittelen "Mannen som forsvant" er derimot i tråd med Kafka egen intensjon skriver oversetter.
Denne utgaven av romanen bygger på S. Fisher Verlags kritiske utgave og tar utgangspunkt i den "uvaskede" Kafka-tekst uten forskjønnende tilføyelser eller utelatelser.
Handlingen i boka er om en ung tysk gutt som må forlate foreldrehjemmet og ombord i båten til Amerika treffer han fyrbøtteren.
Her tar historien en ny vending, han treffer et familiemedlem og får leve livet en kort stund på solsiden.
En artig historie er det der vi følger Kurt Rossemann rundt omkring i Amerika, der han opplever litt av hvert og treffer en del mennesker av så ymse slag.
Dette var en virkelig god bok, og du Rose-Marie har beskrevet det så bra at det er ikke så mye å legge til.
Alle personene i boka har sin rolle og blir beskrevet på en måte som bare Hamsun kan. Personbeskrivelsene hans er noe av det ypperste jeg kan tenke meg i litteraturens verden.
Hamsun må ha moret seg der han satt og komponerte historien, modellene i boka fant han nok litt rundt forbi.
En meget god og ikke minst morsom bok, den får en femmer av meg også.
Siden jeg ikke er hjemme igjen enda fikk jeg ikke se det, men til tirsdag da skal jeg nyte "Gjengangere".
Synest det er et av de beste skuespillene av Ibsen.
Snart ferdig med å lese alle skuespillene, vil ta en vurdering over de som falt mest i smak når alle er lest.
Doktoren hadde intet tilovers for virkelig risiko, for farer, men han skydde ikke stridigheter, tværtimot, han stak og stikle når han kunde komme til og gjorde sig ikke lite frygtet ved sin tunge. En klægg til å hænge efter, en hveps med brodd. Det tilfredstillet ham å være en mand som ikke alle og enhver torde å svare igjen, det var hans triumf for dagen, for stunden, han kniste og lo av det.
Den selvbiografiske boka handler om hans oppvekst i Istanbul, og jeg synest det er en flott historie Pamuk forteller oss. Det at han fletter inn sitt eget liv som barn og ungdom i historien var positivt, det ble liksom en mer levende historie.
Hans beskrivelser av byen og hans gryende kunstnersinn, melankolien, observasjonene var interessant å lese om.
Jeg likte måten han formidler sine tanker og den uroen han har i seg i ungdommen.
Her er beskrivelser av hans mange nattlige vandringer rundt i byen, her er en av de.
Bena mine skulle føre meg ned til trange, melankolske brolegningsgater med ødelagte fortauer og istykkerslåtte eller matte gatelykter, og der skulle jeg gå lenge rundt med den perverse lykken over å tilhøre disse sorgbetyngende, skitne og fattige stedene og besluttsomheten og drømmen om å kunne utrette noe stort en dag.....
Stor er hans kjærlighet til byen, gatene og ikke minst Bosporosstredet.
Jeg forsto etterhvert at jeg elsket Istanbul på grunn av byens ruiner og forfall, dens melankoli og fordi den har mistet alt den en gang har hatt.
I sin bok the seven lamps of Architecture forsøker den engelske kunsthistorikeren Jonh Ruskin å definere hva pittoresk skjønnhet er, og sier at en av forskjellene mellom denne typen arkitektonisk skjønnhet og tilsiktet, planlagt klassisk skjønnhet ligger i dens "tilfeldige" natur. I samsvar med dette synspunktet manifesterer det pittoreske, som etymologisk betyr "som et bilde", seg i det arkitektoniske panoramaet på et sted langt ute i periferien i forhold til den skjønnhet som var påtenkt da vedkommende bygning ble planlagt.
Av dennne grunn består for Ruskin den pittoreske skjønnheten av eføyen,ugresset, plantene og naturens øvrige manifestasjon som har dukket opp rundt et byggverk i århundrene etter at den er bygget, og samspillet av alle disse. Det det dreier seg om, er altså den tilfeldige skjønnheten vi opplever når vi ser en bygning ikke slik den opprinnelig er blitt laget og er intendert til å bli sett, men fra en annen synsvinkel og gjennom nye perspektiver som historien har skapt for oss.
Man kan sammenligne vår leksikonforfatter med eksisterende melankolske samlere som etter en personlig skuffelse i sin fortid oppgir håpet på kjærligheten og menneskene, og rent instiktivt begynner å samle og spare på et eller annet, og som vier et helt liv til dette.
Ikke lett dette gitt. Har egentlig flere fascinerende figurer jeg kan nevne, men jeg faller ned på
Dorian Gray.
Han som ønsker å forbli ung for bestandig, det igjen framhever menneskenes overfladiskhet og forfengelighet. Det har på ingen måte gått av moten, det avdekker et nesten identisk speilbilde av dagens holdninger.
En meget god bok og en firgur jeg ikke glemmer, han sitter spikret.
Oscar Wilde tok skjønnhetsidealet på kornet.
Første delen av novellene heter: "Taustigen".
Skjenselens korinter, Apollon og Jahve, Nocturne, Lykken mellom to menn, Ein Prosit, ein Prosit der Gemütlichkeit, Mannen og de greske søylene, Taustigen, Gardinene, Marikåpe med regndråpe, Land-svik.
Andre delen heter:"Jeg er like glad, sa gutten"
Juryen vil nå trekke seg tilbake, På sangens vinger, Sjåføren i Manchester, Og bakom synger leiegårdene, En mann og hans vask, Korteste møte, Tårnet, White Christmas og til slutt "Hvordan står det til, herr Schlytter?".
Ja, det er det, i tillegg er den fine fortellingen "Taustigen" der.
En annen fortelling jeg liker heter, "Og bakom synger leiegårdene" (ikke skogene :)
Jeg synest det er kvalitet over fortellingene, små sannhetsperler om litt av hvert mennesker kan kommer ut for.
Den er ikke med i "Noveller 1", men helt sikker i 2 eren. Har ikke den boka, men ønsker å lese den også for dette var virkelig bra.
Blir så glad når jeg kommer over slike kvalitets-fortellinger.
Mitt første møte med noveller av Agnar Mykle, og jeg ble ikke skuffet.
I denne boka er det ca 20 noveller og flere av de falt i smak.
Novellene handler om ulike mennesker i forskjellige situasjoner. Små vakre skildringer, underfundige, humor og alvor i mange varianter.
Jeg har vært der flere ganger og kommet ut med poser fulle av bøker til en fornuftig pris.
De har bøker fra gulv til tak i små og store rom over 3 etg.
Arrangert kultur-kvelder har de også gjort noe som har vært et populært tiltak.
Et år mottok de "Kulturprisen" av kommunen.
Absolutt et sted å besøke for bokelskere, men husk de har kun åpnet i helgene.
Vær tidlig ute for du har ikke lyst til å forlate stedet når de skal stenge :)
Jeg vil anbefale 2 av mine sommerbøker.
"Hokus Pokus" av Kurt Vonnegut. I boka skriver han om en Vietnam-veteran som tenker over livet sitt mens han sitter i fengsel. En bra historie og godt beskrevne handlinger.
"Ny jord" av Ivan Turgenjev. Han skriver om studenter som skal spre propaganda blandt folk i Russland på 1870 tallet. En god bok som er basert på virkelige hendelser.
Siden det er sol og sommer der jeg er nå ( i Guy de Maupassant-land) leser jeg bl.a. "Det røde rommet" av August Strindberg. Den lover bra, så langt.
Heldige du!!
Jeg har også reist med Skibladner men ikke sammen med Edvard Hoem.
Flott, jeg vil også lese denne boka :)
Liker måten han skriver på, enkelt og samtidig veldig fascinerende.