Bokelskere.no

En liten interesant bok der jeg har fått et lite titt bak kulissene i Hamsuns liv og hjem på Nørholm.
I boka forteller sønnen Arild og flere gjesteskribenter bl.a. søsteren Cecilia, mor Marie, en guvernante, advokat Stray med flere.
Det var på Nørholm han bodde de siste vel 30 årene av livet sitt og ønsket å bli der. Han er gravlagt ved favorittstedet sitt, under "gullregnen".

Arild skriver litt om farens diktning og om hans siste bok "Paa Gjengrodde Stier" at den forteller om mange ting men egentlig bare den eldgamle historien om mannen og massen. I Hamsuns versjon-vandreren.

Vandreren er blitt olding, hans stier er gjengrodd. Hans jegerstøvler er byttet ut med et par gamle kalosjer, surret med skolisser".

"Hos alle Hamsuns vandrere er det spenningen mellom deres ytre og indre verden som skaper handling, konflikt, psykologi.

For alle som er glad i Knut Hamsuns forfatterskap, er denne boka er lite bidrag til å forstå og bli mer kjent med hans kunstneriske resultater.

Dessverre har jeg ikke noe tid å være av meg ;)

Dostojevskij skrev noe om det samme i "De besatte", men han fremstilte opprørene på en lite flatterende måte om jeg husker rett, eller ironiserte handlingene deres.

Med sin gode forståeles for det russiske samfunn på midten av 1800 tallet har han beskrevet mennesker og miljøet på en fremregende måte uten å bli sentimental.

Hovedfortellingen var å få studenter til å spre propaganda blandt folk, ved at man skulle ta del i deres daglige liv. Målet var å påvirke regimet med tanke på et bedre liv og fremtid.
I virkeligheten skjedde dette i Russland på 1870 tallet. Bevegelsen brøt sammen pga regjeringens mottiltak og mange ble fengslet og måtte bøte med livet. Av de personene han brukte i boka er flere gjenkjent som virkelige personer som var med i opprøret.

Denne boka klarte seg gjennom sensuren, men Turgenjev skrev i et brev
"Min siste bok har kostet meg mye hardt arbeid og lite glede. Særlig var det trist at jeg måtte la så mye være usagt da jeg skrev den, og så mange emner måtte utgå".

Bokas begynnelse lar leseren bli godt kjent med hovedpersonene og skildrer menneskene og miljøet på en slik grundig måte at jeg fikk et indre syn av dette. Etterhvert trer hovedbudskapet fram og som blir fortalt på en rett frem måte.
En meget god bok og som har et bakteppe av virkelige hendelser.

Jeg var så heldig å finne boka "Knut Hamsun og Nørholm" skrevet av Arild Hamsun i dag. Boka er fra 1961.

Lest 1. og 2. akt. Hilde har fått et psykologisk grep på byggmesteren og som lar seg styre av denne beundrerinnen.
Ungdommen presser på han fra flere kanter, og hvordan vil han løse dette, mon tro. Det nytter kanskje ikke å flytte til nytt hus heller.
Problemstillingen er den samme som i så mange av stykkene til Ibsen.

Enig med Else, det er drivende og gode bøker. Jeg synest forholdet mellom menneskene var noe av det beste og sterkeste ved bøkene, om samhold, sorger og gleder.
Gode detalj-beskrivelser gjorde at jeg ble godt kjent med både miljøet og menneskene i bøkene.
Det er kanskje derfor jeg likte bøkene så godt og at jeg fremdeles husker mye fra de.

Klipp og lim-inn bok, og en herlig en.
I forordet skriver redaktøren at boka ble til ved at forfatteren skrev med blyant på ulike papirbiter. Kapitlene i boka indikerer hvor en papirlapp tok slutt og den neste begynte. Jo kortere avsnittet er, desto mindre var papiret.

Boka handler om en mann som sitter i fengsel og ser tilbake på livet sitt.
Han har bl.a. vært amerikansk soldat i Vietnam.
Synest forfatteren er tydelig kritisk til det misforholdet som er mellom fattige og rike i maktposisjoner.
Boka hopper frem og tilbake i tid, men det ble ikke rotete i det hele tatt, heller ikke at historien er satt sammen som den er.
Alt veves sammen til en forståelig historie der vi får forklaring og svar på hvorfor ting har skjedd før en handlingen har funnet sted, bl.a.

Denne boka tror jeg flere enn jeg vil like :)

Dette var fornøyelige bøker som jeg har hygget meg med. Jeg har prioritert disse bøkene i forhold til andre nå noen dager.
Men jeg har da vært innom DQ og lest litt og ser noen likheter. Disse herrene hos Dickens kommer også ut for diverse hendelser både frivillig og ufrivillig.
Flere små humoristiske fortellinger i selve historien og mange flotte personbeskrivelser.

Lillevi observerte hva de inntok på de ulike vertshus/gjestgiveri og drikkesteder. Jeg har notert meg en del steder de besøkte for å innta diverse drikker som f.eks. annanastody med sitronskiver i eller innta en varm porter, strøsukker, gin og muskat.

De var flere ganger innom "George og Dragen", samt "Den store hvite hesten","Markien av Granby, "Den blå løve", "Kronen", "Gylne kors - Brølende okser", "Den hvite hjort", "Påfuglen", "Byvåpnet", "Det blå villsvin", "Busken", "Skjæra og stubben".

Enig, det hadde vært utrolig bra hvis en kunne ha fått i stand noe slikt.
Jeg er en blandt flere som har en tilsalgs hylle her i profilen

Helt enig, jeg synest boka var direkte dårlig, med klisjeer så dårlige at det gjorde vondt.
"Moskva 1877. Krigen raser mellom russerne og Det ottomanske riket". Trodde dette var en interessant og god bok, men der tok jeg feil gitt.

Nå står boka på min ønskeliste også, den ser interessant ut.
Jeg har ikke lest mange bøker fra nabolandet Finnland, så med denne ønsker jeg å rette opp det.
Takk for tipset :)

Jeg er også ferdig med stykket.
For å begynne med slutten først, så ser det ut til at Hedda faller for egne intriger, og hun vet at hun er "avslørt" av Brack.
Hun er sin fars, generalens datter mer enn hun er sin manns kone har Ibsen sagt om Hedda. Hun opptrer både feigt og er ondskapsfull i forhold til flere av aktørene i stykket. Sin mann bryr hun seg ikke nevneverdig om, men likevel "hjelper hun til" slik at Jørgen Tesman skal få professoratet uten konkurranse fra Eilert Løvborg.
Hun har oppfordet Eilert til å bruke revolveren hun ga han etter at han "mistet" manuskriptet sitt og ikke minst presser hun han til å drikke. Tydelig vet hun at han burde holde seg unna med hun nøder han, og han gir etter.
Når Hedda gir revolveren til Eilert sier hun "Kunne De ikke se til at-at det skjedde i skjønnhet?". Senere sier hun til han i sluttscenen i tredje akt "Se der! Bruk De den nu.
Ibsen har nok en gang diktet en sterk, intelligent og manipulerende kvinneskikkelse.

OBS til alle. Jeg har fått en søppelmelding fra "ehivet kafoun".