Bokelskere.no

Og jeg leser flest bøker skrevet av menn. Det skulle da ikke være forskjell på hvilke bøker en velger å lese, jeg er stolt av mine leste bøker og det kan du også være.
Tror det er få som reagerer på at blandt mine favoritterforfattere og bøker er det flest menn som har plass i bokhyllene mine.

Ikke broderer eller mekker jeg, men å stå på hode i esker eller kasser på jakt etter bokskatter, det kan jeg og det gjør jeg, med stor glede.

Om ei uke får jeg en 1935-modell, og det er bedre enn en "gammel dansk", men det er vel ikke alle enig i....;))

Se det kjell k, da var ibsens skuespill lest, om alt er helt fordøyd er en annen sak, det er så uendelig mye å ta tak i og dvele ved.
Men du verden å glad jeg er som har vært så heldig å samlest med dere her på bokelskere.

Jeg er så takknemlig for at du satte dette i gang, tror neppe jeg noen gang ville ha lest de så systematisk og grundig som jeg har gjort nå.
Jeg må jo si jeg er litt stolt av Telemarkingen, apotekerlærlingen og dikteren Henrik Ibsen. Skuespillene er tidløse, og en kan trekke mange paralleller til dagens mennesker og samfunn.
De kjenner heller ingen landegrenser, de kan overføres og forståes i enhver kultur.

Det siste skuespillet har du så greit pratet om, men jeg har lyst til å dele et par sitater med dere fra stykket.

Irene: Det uopprettelige ser vi først når -
Når de døde vågner.
Professor Rubek: Ja, hva ser vi så egentlig?
Irene: Vi ser at vi aldri har levet.

Professor Rubek til Irene:

"Vær for meg hvem du vil!
For meg er du den kvinne
jeg drømmer å se i deg".

Slutten var ikke så overraskende, og stort sett ble utfallet som forventet.
Ibsen brukte sine dramatiske personfigurer om igjen, derfor har de siste skuespillene mye likt i seg.

Johan Gabriel Borkman: "Å, overkjørt blir vi alle sammen - en gang i livet.
Men så får en reise seg opp igjen.
Og late som ingenting".

Jeg har sendt mail til biblioteket og håper at de kan få tak nyere eksemplarer.
Hvis du ser i 1919 bøkene er de ikke på norsk, men på dansk, en eldre utgave av språket. Det gjør neimen ikke saken bedre, hehe.

Jeg vil tro det er en historisk roman. Rasputin var en myteomspunnet person, og ingen vet alt om hans liv og virke. Men her kan du lese litt om han.

Da skal jeg også ta kontakt med biblioteket, og får håpe de også kan få tak i en nyere utgave til meg.
Hjertelig takk for tipset Lillevi, da er det bare å krysse fingrene.

Jeg som er litt glad i gammdags språk, skulle kunne ha gledet meg over det, men dette er særdeles vidløftig og begredelige greier.

Har begynt lesingen av boka eller bøkene, dvs. mine er i 2 bind.
Sliter litt med teksten, den er så gammelmodig, snirklete og utbroderende at det er en gru, derfor er det tidkrevende å lese og forstå. Har noen fillete eksemplarer fra 1919 fra biblioteket. Men jeg gir meg ikke, og etterhvert nå så går det noe bedre enn i begynnelsen.
Skulle ønske jeg hadde en nyere utgave men det ser ut til at det ikke er lett å få tak i, på norsk.
Vel, vel som Knut nedenfor sier, her er en del å undre seg over, og her er ikke flust med mennesker som vil hverandre vel akkurat.

Takk, Solveig det var hyggelig å høre. Jeg liker så godt måten de beskriver mennesker og miljø på, de er liksom så ærlige og troverdige i det de skriver om.
Mange bøker er ganske mørke og tildels dystre, og det fascinerer meg, hvordan de klarer å komponere og samtidig fenge.
For meg er mange av romanene til de eldre russere noe av det aller ypperste som er utgitt.

Her har hundeelskere boka si. En morsom bok om en hunds liv skrevet som jeg-person.
Vi følger hunden Boy fra fødselen av, han rømmer i håp om å finne snille mennesker, og hans streben om å tilfredstille de i håp om at han får bli.
Det er slettes ikke lett for en eierløs hund å vite hvordan en skal oppføre seg for å få et nytt hjem.
Her får vi se oss selv i en "hunds virkelighet", og hvordan Boy synest om oss og vårt adferdmønster.

Jeg må si jeg koste meg veldig med boka, den er herlig enkel og humoristisk.
Det er viktig for meg med en avslappende bok inn i mellom Ibsen, Don Quijote, Charles Dickens.

Her Her kan du lese hva jeg har skrevet om boka. Du kan glede deg, en god og interessant bok :)

Det er en sterk tittel på boka, men dette mener denne unge mannen som venter på å dø. I sin siste måned begynner han å skrive dagbok om hva livet har vært for han.
Som i tidliger bøker, meget gode og varme skildringer fra Turgenjevs hånd. Han var en mester til å få fram stemningsfulle "bilder", det være seg mennesker og naturskildringer.

Varmt og nært forteller forfatteren historien om Palls vei mot schizofreni, hans liv innenfor psykiatrien på Kleppur, og om vennskapet med andre pasienter.
Boken er gripende, smertefull og vemodig, men på samme tid som den har humoristiske elementer i seg.

Einar Már Gudmundsson fikk Nordisk Råds litteraturpris for denne boka.
Likte godt å lese denne stillferdige og poetiske boka, en bok å anbefale.