Bokelskere.no

Det var denne boka som gjorde at jeg for mange år siden tok for meg alle hans romaner og artikler i bokform.
Det resulterte i at han kommer veldig høyt oppe på lista over de norske forfatterne jeg er begeistret for.
Kunsten er ikke å "bare" skrive en god bok men flere, og det synest jeg han har.
De kan være mørke, dystre, direkte, ærlige, satiriske og kritisk. Han hadde et stort engasjement på ulike felter som han skrev om.
Hans direkte språk eller "tale til folket" er et særpreg, det synest jeg er en styrke som løfter bøkene høyt, høyt opp.

Jeg har tatt meg en tur til Paris, og der treffer jeg forfatteren. Han forteller han prøver å skrive, med det går trått. Han og vennene har som regel lite penger, men omgang med gatejentene det har tar de seg råd til.

Jeg leser "Krepsens vendepunkt" av Henry Miller

Ja, jeg har flere bøker av Gabriel Scott som jeg kan anbefale deg. "Alkejegeren" den har jeg skrevet noe om her. "Fant-Josefa", likeså. "De vergeløse", "Fergemannen", "Pider Ro's historier", "Det gylne evangelium" .... osv.

"Jernbyrden 1+2"- fantastiske bøker, jeg har sett det oppført på uteteater i Høvåg, det var meget bra og jeg ser det gladelig en gang til. Ja, jeg vet det, jeg er litt svak for bøkene hans. Han skriver så vakkert og ærlig om mennesker og deres streven, barn som voksne. Men han kan også sette fingeren på urett, spes. i De vergeløse.
Til jul må du bare lese "Tante Pose" , en fornøyelig liten historie.
Det er skrevet noe om flere av bøkene, problemet er nok kanskje at jeg har lagt de inn manuelt, det letteste da er å søke opp bøkene på Google eller i min boksamling.

Jeg håper og tror du vil like flere av Gabriel Scotts bøker, ja det er jeg ganske sikker på du gjør :)

Det gleder meg stort at du ble så begeistret for boka. Ja, det er ei makeløs bok som lever, og det syngende språket har en herlig rytme som en blir innhyllet i og den sitter i kroppen, lenge.
Gabriel Scott har så mange gode bøker, og han kan det med å beskrive mennesker på en stillferdig måte. Han var nok en god oppservatør for han hadde nok flere potensielle figurer i sitt nærmiljø på sørlandskysten.

"Mitt liv - forsøk på en biografi" er tittelen Trotski satte på boka som han skrev mens han var innlagt på Oslos kommunale sykehus.
Her fikk jeg presentert et innblikk i livet til mannen som har gitt navnet til trotiskmen, det bygger på hans kritikk av Stalins politikk i Sovjetunionen og hans idiologi.
Trotski var en marxistisk og revulosjonær politiker og beskriver sitt vennskap og det politiske liv med Lenin.
Han ble tidlig arrestert for sin politiske virksomhet, forvist til Sibir, satt nær 3 år i fangenskap og ble landsforvist.
Han og kona levde et omflakkende liv både i Sovjet og mange andre steder i utlandet.
En meget interessant og lærerik bok.

"Pantebud" står det at han er i min bok, og boka er fra 1962.

Jeg er også med, gleder meg til å lese den igjen sammen med andre.

Jeg har også vært nysgjerrig på hvem kunsteren kunne være. Har vært inne på Picasso, men kunne liksom ikke gjenkjenne det, selv om jeg ikke er noen Picasso-ekspert, hehe.
Aha, Caribbean's Picasso, da skjønner jeg. Når jeg googlet navnet og så noen av bildene hans så ser jeg det er litt Picasso og kanskje litt Miro blandt hans fargerike flotte bilder.
Heldig er du som har et slikt bilde i stua, Ava :)

Nå skjønner jeg at disse bøkene bør jeg lese, og spesielt etter flere av dere har uttalt dere positivt om de. Ikke det at jeg vil at andre skal "bestemme", heller det at jeg ønsker at noen skal argumentere og overbevise meg om jeg burde lese de.
Det er rart det derre med å utsette eller vegre seg over enkelte bøker, og jeg tror kanskje jeg ikke er den eneste som har "et rart forhold" til visse bøker.
Det skulle vært interessant å høre om det er andre bokelskere som har vært i lignende situasjon.
En dag Rolf, vil du nok se at jeg har begynt på serien :)

Sier du det, ja. Vel, da må jeg ta det opp med meg selv ved en passende anledning :)

Jeg tror jeg har vegring mot å begynne på bøkene, jeg klarer det bare ikke. De står der i bokhylla, og der må de nok stå en stund til, ulest.
Hvis det ikke da kommer noen veldig entusiastiske meldinger fra andre bokelskere...
Til nå står det bl.a. fra en bokelsker : "Stor litteratur er det ikke". Så da så.

Nå er jeg også i gang med bøkene, fikk lånt de på biblioteket. Helt enig, begynnelsen er noe treg og litt kjedelig men jeg har bare så vidt kommet i gang.
Av erfaring, tror jeg ganske sikkert det vil ta seg opp etterhvert, er optimist.

Den første boka jeg tenkte på er "Kilden" av Gabriel Scott.

Der går den enslige og litt enkle fiskeren Markus og "toster" med sitt på et lite sted langs sørlandskysten.
Ei makeløs bok, som jeg anbefaler alle å lese, du glemmer den aldri.

Blant hovedpersonene her i boka er flere med krigsinnsats bak seg.
Vi blir kjent med de under oppholdet på et sanatorium, der de blir behandlet for sin tuberkulose.
Siden handlingen er lagt til etter 2. verdenskrig er det mange ting som rører seg i samfunnet. Fire av karene flytter etterhvert til et ukjent sted og bosetter seg i tyskerbrakker. De danner et slags kollektiv og skal prøve å livberge seg så godt de kan. Men møte med lokalbefolkningen blir ikke enkelt, de møter mye skepsis og fordommer. Etterhvert utvikler dette seg, og det får en del konsekvenser.
En etterkrigsbok som viser mange vansker i hverdagen, der mistenksomheten råder blandt folk. Det offentlige, og enkelte mennesker som svikter de trengende, urettferdigheten og traumene etter flere krigsår har satt sine spor hos mange på ulike vis.
Takk til KjellG som skrev om boka, det var et godt tips du kom med.
Det var en interessant bok, med historiske elementer i
Jeg er en heldig eier av denne boka.

Hyggelig at du også falt for boka. Jeg har vært å hørt Heivoll fortelle om boka og de bakenforliggende hendelser/historier.
En av tilhørerne var en eldre mann som satt brannvakt de urolige nettene branner herjet Finsland. Heivoll kunne fortelle oss andre at han hadde brukt han som et av sine sannhetsvitner når han jobbet med boka.