Bokelskere.no

Tenkte ord, skrevne ord blir bok.

Ja, nå er diktboka di i hus, men det blir den ikke lenge for den og andre skal være med meg til Rivieraen.
Det skal bli fint å lese "Småvisitter" i slike omgivelser.

Å, jeg er så glad du likte den Annelinga. Litt pinlig hvis alle som leser boka sier "oppskrytt" når jeg har reklamert slik for den hehe. Da er det rett i "skammekroken" med meg.
Jeg har fått et annet forhold til hans kunst etter lest bok, når jeg oppdager hans kunst i ulike kunstmuseer da tenker jeg på han og hans liv. For ikke å glemme når jeg sitter på Montemartre med et glass Pastis.

Enig at dette er ei bok som ikke ligner på "de mange andre".
Den er så stillferdig samtidig som den er alvorlig i alle sine hendelser. Når jeg las var det som det ble en rytme inni meg. Veldig bra!

Jeg har vært på en pub i London som heter Queen's larder. Her

Sterke saker. Sier han ofrer ulike mennesker for penger og berømmelse.

Jeg leser minst 2 bøker samtidig men i ulike sjangere. Det passer meg bra for da tar jeg den boka som jeg har mest lyst på der og da.
Både under og etter endt lesing dveler jeg med det jeg har lest men kan starte umiddelbart på ei ny bok.
For å si det sånn så lever ulike bøker inni meg veldig lenge, tankene mine kan streife innom de ofte og da skjønner jeg at boka har betydd noe for meg og da er det for meg en god kvalitetsbok.
Noen bøker er gode i det øyeblikket en leser eller når de er ferdiglest men når innholdet forsvinner gradvis, da er det et tegn for meg at den boka var kun et øyeblikks glede men sier ikke den var dårlig men nok ikke av samme kvalitet som de jeg alltid husker.

Så morsomt da at du kan fortelle en slik liten historie. Jeg kjenner også en eldre dame som fortalte meg at hennes mor oppsøkte han og fikk hjelp.
Ja, det var en fin bok å lese om en mann som hjalp så mange. Han kan minne meg om en som lever i dag og som også har evner utenom det vanlige.

Jeg er så imponert over hva den mannen utrettet og hvordan han kunne hjelpe så mange mennesker med sine evner som var utenom det vanlige.
Første gang Øistein Parmann skrev hans biografi var i 1974, den sist redigerte, som jeg har lest er fra 1989. Grunnen er at han har fått tak i interessante opplysninger om hans liv og virke etter de andre utgivelsene.
Forfatteren har intervjuet mange som kan fortelle om hendelser om og rundt Marcello Haugen for han fortalte ikke så mye om seg selv og har etterlatt seg lite skriftelig materiale. Han var en taus, raus og omsorgsfull person som ikke ville ha for mye blest rundt sin person og sitt virke.
Han oppdaget tidlig han at han var annerledes og etterhvert begynte folk å forstå at det var noe spesielt med han og begynte å ta kontakt og oppsøke han. Mange fikk hjep bl.a. med sine plager men også veiledning om hvordan de selv kunne behandle seg selv eller at de måtte oppsøke lege.
En velskrevet og god biografi, den kan virkelig anbefales.

Jeg er på Lillehammer og har endelig kommet inn til Marcello Haugen for mine plager som han forteller hva de består av før jeg har fortalt hva det er.
I det jeg skal gå ser jeg at døra til soverommet hans står litt åpen og jeg ser senga hans og så tenker jeg : Undres om han har noe kvinnfolk i senga noen gang.
Da smiler han og sier - Du har vidløftige tanker du. OI!!

Jeg leser biografien om Marcello Haugen av Øistein Parmann.

Jeg er snart ferdig med biografien om "Marcello Haugen" av Øistein Parmann. Det er virkelig en interessant bok om hans evner som var utenom det vanlige og om alle de menneskene som kom til han og fikk hjelp.

Fint å lese og bli kjent med romernes utallige guder. Det er utrolig mye kultur innenfor Romas bymurer.
God tur til Roma!

Ok, da ser det ut til at jeg må besøke en bokhandler snart. Herlig med boktips som er så tydelige som dine.

I boka "Vann til elefantene" av Sara Gruen bruker de bl.a. tog som fremkomstmiddel. Et tog som tilhører Benzin brødrene beryktede sirkus.

Forfatter Anne Gjeitanger har skrevet en roman basert på den russisk/franske maleren Nicolas de Staël Her. Her er noen av bildene hans.
Bilder

Jeg synest det er synd og unødvendig at det er brukt et så vanskelig språk i oversettingen, det ødela litt i flyen når jeg las boka. Det var faktisk mange ord jeg ikke forsto men jeg kunne nok ane hva de skulle bety.
Jeg tror faktisk det er første gang jeg har vært ute for dette, og jeg har lest mange eldre bøker. Ja ja men jeg kom med gjennom boka og det er ikke siste av Laxness jeg har flere på lur.

Nok ei lita bok av Halldor Laxness er lest.
Sleit litt med å forstå alle ord for det er oversatt til nynorsk av Ivar Eskeland i 1957. Har i grunnen aldri hatt problemer med nynorsken men her er det nok brukt mange gamle ord og skrivemåter.
Boka selv er en enkel fortelling om ei voksen prostedatter fra et lite sted på Island som dra til København for å gå på skole.
Det er nok ikke den beste boka av Laxness jeg har lest men sånn midt på treet.