Det er nok ikke så uvanlig og få en tretthetsfølelse i forhold til bøker, jeg har hatt et snev av det selv. Ta det med ro og når tiden er inne begynner du med ei bok du er sikker på vil falle i smak.
Sender deg en liten hilsen som Ingebjørg Kasin Sandsdalen har skrevet.
Minne kan vera
ein saltstein
ein finn attende til
som dyr i skogen
Jeg leste også den for mange år siden og da var jeg ikke klar over at det var en thriller. Husker jeg fikk meg en overraskelse, tittet litt i krokene etterpå.
En velskrevet bok og som du sier absolutt en klassiker.
Dette høres interessant ut. Den boka vil jeg jammen lese, alltid fint med mer kunnskap. Takker for tipset :)
Interessant, jeg tror jeg har sett et intervju med forfatteren ang. denne boka på tv.
Jeg er nettopp ferdig med "Avgjørende dager" av Hans Blix, den satt som et skudd. Det er jammen ikke mange her inne som har den, synd for det er ei flott faktabok. Jeg skrev en liten kommentar til boka og håper flere fatter interesse for den.
Det var godt med ei bok om "real facts" etter mange skjønnlitterære bøker.
Her skriver Hans Blix om sitt krevende arbeid da han begynte jobben som leder for FN's våpeninspeksjon i Irak i 2002.
Det var i grunnen bra å få frisket opp igjen og få ny informasjon om hva som skjedde i den dramatiske tiden opp mot krigen i Irak fra Blix sin penn. Her fikk jeg lese om hans kontakter og vanskeligheter med å få sannheten fram der ingen kunne stole på noen. Han legger ikke skjul på at ble motarbeidet fra visse hold.
Jeg synest han fremstår veldig troverdig og ærlig, for han lot seg ikke kjøpe eller presses til noe han ikke kunne bevise fra mektige stater.
Internasjonale konflikter angår oss alle og vi bør ta lærdom av denne krigen og jeg mener vi heller bruke mer tid på finne metoder på hvordan de kan forhindres.
Anbefaler boka.
Artig å høre en slik fin historie. Jeg fant faktisk denne boka hennes i en bruktbutikk i går, heldig var jeg da. Den vil jeg lese når jeg er ferdig med boka til Hans Blix.
En ettermiddagen i 2003 sitter jeg sammen med Hans Blix på kontoret hans i 32. etg i FN sekretariatets bygning i New York.
Her lytter vi på hva Dick Cheney har å si: Gatene i Basra og Bagdad kommer helt sikkert til å bryte ut i glede på samme måte som menneskemassene i Kabul ønsket amerikanerne velkommen.
Jeg leser "Avgjørende dager" av Hans Blix.
På et av kursene(UNSCOM)forsøkte jeg å fange inn måten jeg synest inspektørene skulle oppføre seg på, med noen få adverb. Hans Blix:
"Drivende og dynamisk - men ikke sint og aggresivt
Bestemt - men korrekt
Oppfinnsomt - men ikke bedragersk
Litt fleksibelt - men uten å la seg lede
Rolig - men litt utolmodig
Litt avstand - men ikke arrogant og pompøst
Vennlig - men ikke koselig
Respektfullt ovenfor dem man har med å gjøre - og med krav på respekt selv."
Pepptalen til UNSCOM's berømmelige inspektør amerikaneren Scott Ritter til sine inspektører :
"Dere arbeider for meg, så dere er alfahunder, alle sammen. når vi kommer til et sted, skal de få vite at vi er der, så vi løfter halen og sprer urin over alle murene og veggene deres - det er et bilde på det vi gjør. Når vi drar fra et sted, kommer de derfor til å være klar over at de er blitt inspisert."
Jeg ser kanskje litt morsk ut på profilbildet men "gullørna" gir et feil bilde av personen bak. Forresten tok jeg bilde av ørna for den sto utenfor spillekasionet i Monaco som en del av en utendørs kunstutstilling.
Den har sikkert tapt penger på spill slik min venn Dostojevskji gjorde.
Jeg er eldre enn deg så jeg har litt dårligere tid, leser det jeg får tid til med fornøyelse :)
Bare vent til du åpner og begynner å lese om de sprelske og litt sprøe folkene i fjellandsbyen i boka Klokken i Makedonia. Smiler du ikke da......ja da er smilekurs neste hehe.
Røde mølle eller Moulin Rouge er nok annerledes men den som vil sitte som Carlons lim. Fint å få utvidet sin viten når det kommer til livet på Montmartre blandt kunstnerne og de "damene" som var en del av miljøet på slutten av 1800 tallet.
Du har mye bra i vente.
Så fint at du melder tilbake det liker jeg godt.
Nok ei god bok av John Steinbeck, han er en av de forfatterne jeg setter stor pris på. Han har levert den ene gode boka etter den andre og han skriver på en folkelig og liktil måte. Samtidig er hans historier et speilbilde på menneskers dagligliv som i denne boka.
Den handler om enkelte menneskers fristelser til egen berikelse, grådighet og makt. Han får også fram den lune humoren i boka og ikke minst toleranse og overbærenhet ovenfor de mennesker hovedpersonen omgås. Her har vi alle noe å lære. Denne boka kan anbefales.
Ja den er morsom, den er helt utrolig.
Personene i boka er så utrolig sjarmerende. Jeg skrev i en tråd her at jeg har lyst til å ta et glass med gubbene på den lokale kneipa. Bare vent, etter lest bok er jeg sikker på vi stadig blir flere som sitter rundt bordet i fjellandsbyen :)
Jeg fant boka i bruktbutikk, nei har funnet 2 eksemplarer og de er stadig på utlån. Jeg kjenner ingen som ikke liker den, det er en skikkelig gla'bok :)
Alle mennesker er moralske. Det er bare naboene som ikke er det.
Jeg må ærlig innrømme at denne boka fikk jeg ikke tak på, slitsom og rar, leste den ut men....
Det finnes de som spiser, og de som blir spist. Det er et godt utgangspunkt. Er de som spiser, mer umoralske enn de som blir spist? Til syvende og sist blir alle spist - alle - oppslukt av jorden, selv de farligste og listigste.
Mens jeg nå satt her i hulen min, i ly for vinden, tenkte jeg på om alle mennesker har et Sted, eller trenger et Sted, eller lengter etter det og ikke har noe.
Skikkelig stilig. Hadde du tatt alle bøkene vi har lagt inn her på bokelskere hadde det blitt noen av skrivebord kan jeg tenke meg ;)
Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel (Cicero)
Mens jeg leter etter bøker i et bokantivariat i bokbyen Tvedestrand i sommer kommer det inn en mann. Da han var på vei ut spør hun, "du skal ikke ta med deg ei bok da", da svarer den godt voksne mannen, "nei tror ikke det jeg har aldri lest ei bok jeg, har aldri hatt noen interesse av det".
Må innrømme at jeg tittet fram fra reolene for å ta en titt.
Jeg sier som Francis Bacon, Gode bøker er sanne venner
Dette var en gang en forbudt bok som kom ut i 1886. Jeg ble gledelig overrasket over hvordan forfatteren får så godt fram Albertines tanker og håp i hjemmet der det kun var sykdom og fattigdom.
Hennes håp men også hennes fall var ikke uvanlig blandt fattige unge piker på den tiden.
Bak i boka er det tatt med deler av Krogh's forsvarstale i saken for høyesterett. Det er også et etterord av H. Fosli med overskriften: "Dobbeltbunnet historie om en tilsynelatende uskyldighet".
Dette er tydelig en vel analysert bok og jeg synest det var en god bok.
Han kunne mer enn male den godeste Chistian Krogh.
Jeg må ærlig innrømme at nå måtte jeg gå i bokhylla og hente boka men jeg visste at avslutningen sto i forhold til tittelen og at den var bra.
Boka er av Aleksander Solsjenitsyn og tittelen er "En dag i Ivan Densovitsj' liv".
Slutten er slik:
En dag var gått, en skyfri dag, nesten lykkelig dag. Tre tusen seks hundre og femtitre dager som denne var det i fangetida hans, fra først til sist. De tre ekstra dagene skyldes skuddårene.