Bokelskere.no

Viktig bok! Ikke svelg rått, men viser likevel at det kommer mye feilinfo om verden. Hans Rosling med sønn og svigerdatter, blant annet kjent for nettstedet gapminder.org, har i denne boka tatt utgangspunkt i ti vanlige feil hjernen vår gjør (generalisering, ensidig etc), og hvordan vi kan forandre disse tankene.

En roman som framstår som en epost-utveksling mellom en forsker på NOVA og to ungdommer med pakistanske foreldre som bor på Stovner i Oslo. Romanen er et eksempel på hvorfor vi bør lese, det gir innsikt i følelser og tanker hos andre mennesker. Det er en kontrast her mellom Jamals muntlige opptaksfiler og Mo's lange og velskrevne e-poster. Romanen viser hvor vanskelig det egentlig er å bli godtatt som norsk, selv om en er født her og har de samme referansene som alle andre norske ungdommer. Lesverdig bok!

Hvis du er interessert i å forstå et av de største politiske fenomenene i vår tid, skal du plukke opp dette essayet om populisme skrevet av den tyske demokratiforskeren/professor i politisk teori ved Princeton University, USA, Jan-Werner Müller. Jeg skylder nok leseren å si boka krever et relativt kunnskapsnivå på internasjonal politikk. Boka har 191 fotnoter, så her kan du gå mer i dybden hvis du vil. Det fine med boka er at den kommer med gode definisjoner og forklaringer på hva populisme er. Og også hva som ligger bak at disse partiene har oppstått og blitt så sentrale.

En god redegjørelse for hva som skjer underveis i en fluktsituasjon på vei mot flyktningenes mål. Vitner om utfordringer både foran utreise, på veien og ved ankomst i det nye landet. Denne boka kan gi deg mye verdifull innsikt.

Som de andre Neshov-bøkene, har jeg også slukt denne på relativt kort tid. Jeg liker godt Ragdes veksling mellom de ulike hovedpersonene, og interaksjonen mellom dem. Skjønt - i denne boka ble fokuset sterkere på noen få personer.
Dette er kanskje ikke nødvendigvis stor litteratur, men det er god litteratur. Ragde skriver godt, og fortellingen er litt avhengighetsskapende. Selv for meg som gjerne lar det gå ett år eller to mellom bøker i en serie, har det skjedd at jeg har lest opptil flere av Neshovbøkene på rad.

Boksingel, kun 30 sider. Historien starter med et lite fremoverpek, noe som kommer tilbake på slutten av teksten. Foreldrene til Andrei slår leir ved Mecca Beach sammen med et yngre freaka par fra Tyskland. En natt våkner Andrei av at foreldrene krangler høylytt, og det blir tydelig at de ønsker skilsmisse. I starten av historien er det altså foreldrenes skilsmisse han tenker på.
Teksten varierer mellom lengre skildrende partier og dialoger. Det er mange henvisninger til populærkultur.

Som den observante leser vil se, dette var sjette bok på rad på ulike skriftspråk. Det har vært et spennende sommerprosjekt, som jeg anbefaler flere å prøve.
Denne boken, som er oversatt fra nederlandsk til tysk, inneholder en rekke essay fra forfatterens besøk til muslimske land over cirka en trettiårsperiode. Fra en tid der islam tilhørte det eksotiske og fjerne, til i dag hvor det også hører til den nære sfære. For meg, med master i religionssosiologi, er det kanskje ikke så mye nytt her, men det er veldig interessant å se hvordan bildet av islam forandrer seg gjennom boken og tiden. Beskrivelsen av lukter, smaker, lyder, yrker, arkitektur, gater, klær osv er spennende og trekker deg med.

Leste denne på nynorsk.
Synes det er en god bok, til dels ganske karakteristisk når det gjelder forståelsen av klassesamfunnet. I starten av boka tenkte jeg at Charles var hovedpersonen, men plutselig er det kona Emma som ble sentral. Historien handler mye om Emmas kjærlighetsforhold til to ulike menn. Det er først etter Emmas død, i siste kapittel, at han innser hvordan han har bedratt henne.

Dette er den andre boka jeg har lest av Paul Auster, begge to på engelsk.
Paul Auster er en amerikansk forfatter, gift med Siri Hushovd. I denne korte romanen møter vi Sidney Orr, som er forfatter og har vært ute av stand til å jobbe en stund på grunn av sykdom og stadige neseblodanfall. Sidney oppdager ved en tilfeldighet en liten butikk han aldri har sett før, og der det selges en spesiell type portugisiske skrivebøker. Når han kommer hjem, sitter han og filosoferer over hva han skal bruke skriveboken til. Etter hvert begynner han å skrive, og skrivingen og hverdagslivet blandes på en magisk måte. Skrivingen truer med å ødelegge forholdet til personer rundt Sidney.

Noe av det spesielle ved denne romanen er at det ikke er noen kapitler, og hele teksten framstår som en tekst. Dessuten består romanen av 13 lange fotnoter, noen av disse utgjør opptil fire halve sider med detaljerte, sammenhengende tekster. Personlig er jeg svært lite begeistret for fotnoter (også i akademiske tekster), men her kan disse til dels virke til å gjøre fortellingen mer detaljert og forståelig for de som klarer balansegangen mellom hovedfortellingen og fotnotene. Det har også vært luftet hvorvidt dette kan være en tekst basert på Paul Austers eget liv. Ved forfatteren Sidney Orrs tanker og refleksjoner om mange ulike forfattere, blir Oracle Night som en fortelling med mange lag av tekster, en bok man kan bli fascinert av og ikke nødvendigvis forstå helheten av. Som jeg har hørt andre anmeldere si, dette er ikke en perfekt bok, men jeg gir den likevel en god karakter fordi jeg tenker at det er en bok som gir mulighet til å reflektere rundt litteraturens påvirkning, forholdet mellom fiksjon og fakta, fortellingen i seg selv og alle lagene i den. Fotnotene kan også fort være med på å bringe fortellingen over i og mellom sakprosa og fiksjon, uten at jeg er helt sikker på hvordan jeg skal tolke dette. Som sagt, dette er en roman som har mange lag, men jeg anbefaler deg å lese romanen hvis du tenker at teksten over trigger deg.

Pengar er fra 1885, og en av de viktige klassikerne i Sverige. Forfatteren Victoria Benedictsson gikk ofte under pseudonymet Ernst Ahlgren.

Denne utgaven er en fin utgave å lese, fordi den har med litt analyse av romanen i etterkant og også forklarer litt bakgrunnsstoff for kvinnerollens stilling i det svenske samfunnet i denne tidsepoken. Det er det som kan sies å være det sentrale temaet i boken, som handler om sekstenårige Selma Berg som giftes bort til en mye eldre mann. På denne tiden var giftealder for kvinner 16, myndighetsalder 25, mens for menn er både giftealder og myndighetsalder 21 år. Det sier seg selv at Selma i sitt ekteskap med denne mannen kanskje har tilgang på mer rikdom, men samtidig blir hun låst fast i dette og det blir vanskelig for henne selv å oppnå et lykkelig liv.

Hovedhistorien er ok og forståelig, men noen deler er litt intrikate. Det preges også av at språket er annerledes enn dagens svensk, selv om det kun er snakk om nyanser og som til dels ligger opp mot norsk.

Jeg leste denne boka på originalspråket, dansk. Kom over boka på en bokhandel på Kastrup. En generasjonshistorie som tar utgangspunkt i fortellingen om forfatterens egen mor. I siste del av historien er Merete nevnt.
Historien går ut på at Marie vokser opp i et lite og fattigslig bondesamfunn på Langeland i Danmark. Her slår foreldrene rett som det er barna, og det forekommer også incest. Det kan virke som nesten uansett hva barna gjør, så venter en lusing.
Marie blir så kjent med Otto fra landsbyen Bagenkop. Dette virker som en drømmemann. Når de blir 18, flytter de til København, der Otto studerer og Marie jobber. Otto begynner etterhvert å vise en mer voldelig side. Han får bedre og bedre jobber etter studiene, mens Marie er hjemmeværende med Gitte og Merete. De flytter til forstaden Værløse. Kontakten med resten av familien smuldrer bort.
Dette er på den ene siden en dramatisk kvinnefortelling, men det er også en historie om klassereisen som familie og likevel stillstand for Marie. Hun lever ikke et godt liv, verken som fattig eller som kone til Otto. Merete Pryds Helle har i intervju fortalt at historien, som jo er ekte men der kun hun selv opptrer med eget navn, viser hvordan det er å komme fra ikke-dannede hjem, miste muligheten til å oppnå lykke. Vi ser hvordan Marie alltid lengter.
Dette var en sterk og viktig bok. Til tross for alt personene opplever, så ser vi at dette er beskrivelsen av mange familier i dag. Det er mange av besteforeldrene der ute i dag som ble slått eller voldtatt som barn, den gangen var det ikke #metoo, de måtte leve med skammen. Det har nok preget mange flere enn vi aner. Dessuten er det mange blant oss som lever hverdagslige liv, som aldri oppnår de store høydene og egentlig aldri er helt lykkelige.

Dette er så definitivt en av de beste faglitterære, populærkulturelle bøkene jeg har lest. Erika Fatland framstiller de fem landene på en svært interessant måte. Både når det gjelder det historiske, kulturelle og politiske. I seg selv er det også mye av hennes kvinnelighet som kommer fram, i lys av hvordan hun behandles som kvinne i de ulike landene. Noen av landene kunne jeg gjerne ønsket mye mer informasjon om, men da får det vel være opp til meg å plukke opp noen av bøkene som Fatland henviser til og ta det derfra. Dessuten kommer jo Torbjørn Færøvik i Orientekspressen også inn på dette området - blant annet Turkmenistan og Usbekistan.
Det slo meg da jeg startet å lese denne boka at det ikke var mye jeg visste om denne delen av verden. Jeg har vært bevisst på at landene eksisterer, og jeg har fløyet over Kasakhstan, og vet at Vladimir Smirnov (skiløperen) kom fra Kasakhstan. I tillegg har jeg noen bekjente fra Kirgisistan. Men det var vel sånn omtrent det. Etter denne boka er jeg nysgjerrig på å lære mer om denne regionen.
Hvert av landene portretteres - slik jeg ser det - ut fra sine særtrekk. Det er Turkmenistan med den enorme ørkenen og presidenten som er avbildet overalt og vinner alt fra talentshow til hesteridning. Det er Kasakhstan som har enorme avstander og utgjør nesten halvparten arealmessig av de landene som gikk ut av Sovjetunionen og ikke er en del av Russland. Det er Tajikistan med sine høye fjell og en nesten ugjennomtrengelig veitunnel rett ved hovedstaden. Det er Kirgisistan som framstår som mest langtkommet på styresett (folket reell påvirkning på politikken), samtidig som det er høy kriminalitet. Og til slutt er det Usbekistan, landet med den mest moderne hovedstaden, men også landet som nevnes i sammenheng med store mengder menneskerettighetsbrudd og gjerne også settes i forbindelse med Nord-Korea angående styresett.
Denne boken er svært lærerik, og anbefales på det sterkeste. Den har mange sterke historier, og etter å ha lest boken tenker jeg at disse landene er det mye mer relevant å vite noe om og kjenne til enn mange aner. Vi har alle godt av å lære litt mer om land som ofte bare framstår som "nok et navn på kartet". Dette er også et historisk viktig område, blant annet med tanke på transportrutene mellom Europa og Asia.

Dette er en meget god bok. Simen Ekern er en glitrende journalist som har skrevet flere bøker om europeisk politikk og om nåtiden. Denne boken diskuterer forholdet mellom EU og populisme, brexit, nasjonalisme og så videre. Selv om boken er 3 år gammel allerede er den relevant for tolkning av det som skjer akkurat nå i flere EU-land. Ekern trekker veksler på en bred vifte av kilder, og språklig er det en god tekst. Jeg slår et slag for å lese mer ikke-fiksjonslitteratur, ettersom det finnes mye bra der ute. Noen andre eksempler på gode faglitterære bøker kan du finne på min profil.

Det er sjeldent jeg gir så dårlige terningkast til en bok, men dette var en bok jeg ikke kom godt ut av det med. En av de bøkene man er lykkelig over å være ferdig med.

En liten roman som tar utgangspunkt i den norske motstandskampen under andre verdenskrig. Forteller om en liten bygd der tyskerne kommer til. Fra at bygda er et sted der alle stoler på alle, blir noen mennesker til svikere, andre kjemper innbitt mot tyskerne og noen forelsker seg i tyskerne. Som sagt er dette en kort bok, men den sier veldig mye om kompleksiteten i krigen og hvordan den preget samfunnet og individene på ulike måter. Jeg tenker at dette var vel verdt lesning, men jeg undres på om jeg ikke må lese den på nytt en gang litt senere for å gå litt mer i dybden.

Anne Holt har vært en av mine favorittforfattere på krimsiden i kanskje 20 år snart. Noe av grunnen er at hun har plot med en sosial identitet. I denne boken er det ikke som i mange andre norske krimromaner, der det regner blod fra mangfoldige drapsofre. Her er det kun ett mord, men en lang vei til oppklaringen. Genialt at historien er lagt til 22.juli 2011. Selv om dette er en fiktiv historie, "alt det andre som skjedde" på denne tiden (utenom medienes fokus på terrorhandlingene) kunne antakelig skje relativt uforstyrra. Det er noe med at denne mordsaken først blir gitt til en uerfaren politimann og at saken får lite prioritet lenge, men den viser seg å være av de mer alvorlige. En liten gutt som har blitt mishandlet og drept av en av sine foreldre.

Krim blir ofte bedømt som en "lavkulturell sjanger" blant en del som mener seg å vite mye om litteratur. Selv om jeg som norsklærer har en del studiepoeng i litteraturvitenskap, må jeg likevel si at krim er en sjanger der man like godt som hos Ibsen eller Bjørnson kan ta utgangspunkt i sosiale problemer og utfordringer, og faktisk også skrive ganske bra om dette. Anne Holt er en av de krimforfatterne som hevder seg aller best på dette området, vil jeg mene. Det gjelder ikke bare denne boken, hele Vik/Stubø-serien er slik, men egentlig også Wilhelmsen-serien har en del islett av denne kunnskapen om samfunnsforhold som gjør at dette er lesverdig litteratur.

Dette er altså bind 1 av Edvard Hoems 4-bindsverk om Bjørnstjerne Bjørnson. I slutten av boka forteller Hoem om hva som kommer i neste bind, og da ser det ut som at han opprinnelig ville skrive bare 2 bind. Når man leser dette bindet, så skjønner man hvorfor det til slutt ble 4 bind. Det er litt av en historie vi får fortalt. Bjørnsons rolle er stor i norsk kultur, ikke bare som forfatter, lyriker, dramatiker, nasjonalsang-forfatter, men også som teatersjef, selvpålagt omsorgsperson for Henrik Ibsen og mye mer. Jeg kan si at jeg vet så mye mer om Bjørnson nå enn noen gang, og jeg ser fram til å gå videre med serien på et senere tidspunkt. Noe av det mest interessante i dette bindet mener jeg er hvordan Bjørnson kjemper for å få norske stykker på teatrene i Norge, men også hvordan vennskapet mellom Ibsen og Bjørnson slites i stykker gradvis gjennom Bjørnsons masing på Ibsen, og deretter at Ibsen får større suksess enn Bjørnson med dramaene sine. Jeg ble også fascinert av at Bjørnson i løpet av livet skrev så mange brev at en gjennomsnittlig leser vil ha problemer med å komme gjennom alt.

Svært tidsaktuelt essay om United Kingdom i lys av Brexit og den såkalte "Life in the U.K."-testen. Dette essayet er utgitt via Singelklubben til Flamme Forlag, og har nummeret F335. Boksinglene som kommer fra Flamme Forlag er på under 50 sider, og dermed kan man godt lese en "bok" på under en time.
Jeg synes det var et genialt trekk å analysere Storbritannia i lys av Life in the UK, fordi forfatteren får fram mange ulike sider ved britisk kultur som vi enten elsker eller hater, alle de underlige tradisjonene, pertentligheten vs slitt infrastruktur, kulturmangfold vs Twitterhat mot utlendinger. Et land med tradisjon for klasseskille, der klasseskillene bare blir enda tydeligere, jevnfør brannen i Grenfell Tower. Samtidig landet som vi elsker for Beatles, fotball, puber og te-kultur.
Heidi Sævareid sier så mye om UK på 30 sider at man sikkert kunne ha hatt temaer nok for et universitetsstudium på 5 år.