Bokelskere.no

Hvis du synes det er deilig med tekster som går kjapt unna, sjekk boksinglene fra Flamme Forlag. Denne singelen er kun på 30 sider, så den er rask å lese.
I teksten går Steffen Sørum inn på 10 populære sanger på Norsktoppen, og skriver tanker og refleksjoner rundt disse tekstene. Det er god lesning, og Sørum gjør teksten innholdsrik og mettet til tross for lengden på teksten.

"Rype med lettøl" er en interessant bok som et inngangssted til norsk samfunn og kultur. Runar Døving velger i sin analyse å se på fenomener som: kaffe, vafler, matpakke, sjokolade, lettøl, pizza, pølse, rype og kjøttkaker. Disse fenomenene utgjør bare et startpunkt for analyse av ulike sosiale fenomener i Norge. For eksempel snakkes det mye om kjønn i kapitlet om vafler, ikke minst med tanke på arbeidsfordeling. Mens i kapitlet om sjokolade kommer Døving inn på dette at mens bestemor kan gi deg sjokolade en hvilken som helst dag i uken, kan foreldre gjøre det kun i helgene. Lettøl blir fort koblet til det å være alkoholisert i hverdagen, mens i helgen er det "ikke godt nok".
Boken har definitivt gitt meg mye å tenke på, og ting som jeg kan bruke i min undervisning.
Men boken ble gitt ut i 2003, og samfunnet har forandret seg mye på den tiden. For eksempel skrev Døving i kapitlet om kaffe at nordmenn ikke tar et nei til kaffe som riktig svar på spørsmålet. Men i dag opplever jeg at det er mer toleranse for å si "har du te", "kan jeg få litt vann i stedet", eller lignende. Kanskje viser dette, for å bruke Døvings egne måte å analysere på, at samfunnet i denne perioden har blitt tydeligere flerkulturelt, det er mer åpenhet for ulike måter å gjøre ting på, og så videre.

Grunnen til at jeg valgte å lytte meg gjennom denne boka, er at i norskfaget på skolen blir ofte romaner ala Margit Sandemo omtalt på en litt negativ måte. Billig, lettskrevet, lav litteratur osv. Derfor hadde jeg selv lyst til å gjøre meg opp en mening.
Selvsagt kan vi si at det er mye litteratur som holder høyere kvalitet, men jeg er likevel imponert over spenningsnivået i fortellingen, og det språklige nivået byr også på variasjon og en oppbygning som gjør at jeg mener dette er en bok med god kvalitet, og den gir meg lyst til å høre mer i samme sjanger. Derfra til å gi en karakter på øvre del av skalaen er derimot noe annet. Jeg synes det er viktig at vi som underviser barn, unge og voksne om litteratur og språk tør å utforske mange ulike sjangre og forfattere. Så kan det godt være at favorittene våre finnes i andre litterære sjangre, men det er helt ok.

Dette er en litt spesiell og artig roman, som innimellom har noen vitenskapelige faktaavsnitt om et fenomen forfatteren tar opp i kapitlet etterpå.
The Ones We Choose er debutromanen til Julie Clark. Den handler om en ung gutt som begynner å stille spørsmål om den ukjente faren sin. Moren har lenge holdt dette hemmelig, og det viser seg at sønnen ble til ved hjelp av en sæddonor.
Jeg sier ikke så mye mer om handling - det finnes gode referat på Goodreads. Boken har vært verdt å lytte til, synes jeg. Den har gitt meg mer innsikt i et felt jeg ikke kunne så mye om.

Veldig interessant bok om russisk historie, samfunn og kultur inntil Putin tok over for Medvedev igjen. Boken gir en god innføring i det russiske, og henter inn ulike kilder. Det brukes mange sitater fra kjente forfattere. På minussiden vil jeg trekke fram at boken kanskje er litt omstendelig, så du må ha vilje til å gå ganske dypt.

Svært god bok om menneskenes historie. Bør leses!

Spennende roman som trollbandt meg. Historien tar utgangspunkt i et lite samfunn på Grønland, og fortelles gjennom flere ulike personer, men med sykehuset som kjernen.

En ishockeyklubb på et lite sted i Sverige er stedet for en rekke hendelser, blant annet en voldtekt. Fredrik Backman skriver veldig godt og levende, og får fram mange interessante karakterer og hendelser i denne romanen.

Bok 2 i Peter Øvig Knudsens dokumentar om den danske kriminelle banden Blekingegadebanden. De to bindene har vært kåret til noe av det beste innen sakprosa i Danmark. Det er nesten som å lese en kriminalroman, men man får høre historien fra et annet perspektiv.
Dette er vel verdt lesing, jeg tror bøkene kan være med på å sette søkelys på politisk motivert kriminalitet (og terror?) i et 70-og 80-tallsperspektiv.

En sterk roman. Kanskje er det noen ganger litt forvirrende med historiens veksling mellom fjern og nær fortid. Men dette er egentlig en roman som snakker for seg selv. Man kan tolke symboler og metaforer opp og ned, men rammefortellingen her er rett og slett vakker. Verdt å lese

Veldig god bok, som forteller om hvordan det er å være jøde i Norge. Om Senders egen familie, og hvorfor hun selv konverterte til jødedom. Om DMT og deres historie i Norge. Om det å være minoritet i Norge. Jødehat og diskriminering mot jøder får mye plass, og belyses fra ulike vinkler. Interessant her er også det siste kapitlet i boken, der Sender skriver om da hun oppholdt seg i palestinske områder, og Jerusalem aldri ville bli det samme igjen. Konflikten mellom at palestinerne er fattigere og mer sårbare og stenges inne bak en inhuman mur, og på den andre siden Israels behov for å forsvare sine innbyggere mot brutal terror, og at Israel som land utvikler forskning og teknologi og produkter som hele verden er helt avhengige av. Ikke minst har Sender mye erfaring i det å fremme et minoritetsreligiøst standpunkt i den norske offentligheten, og har deltatt i den viktige religionsdialogen i ulike fora.
Alt i alt bør du etter å ha lest denne boken ha større forståelse for hvordan det er å være jøde i Norge, og du får også en mulighet til å se flere nyanser i en av verdens mest polariserte debatter.

Romanen Inferno av August Strindberg (1897) er en selvbiografisk roman lagt til Paris.
Dette er helt klart en eksperimentell roman, som trekker sjangeren til nye steder. Det føles mange ganger i teksten som om man er inne i hodet til Strindberg, der det hamrer og banker og er et evig kaos. Sånn sett er det ikke rart at dette har blitt en klassiker. Jeg merker meg også noen likhetstrekk med Ett drömspel av samme forfatter.
For meg er romanen likevel ikke den ultimate leseropplevelsen. Jeg synes teksten har mange lag og blir ganske forvirrende.

Artig liten boksingel om en uke i Urbanstrasse i Berlin. Det handler om frihet, friheten til å gjøre det man har lyst til. Samtidig savnet etter Ham, som hun ikke har sett på 28 dager. Her er det mange interessante beskrivelser av mennesker og mennesketyper, alt fra dem som står i kassen i små butikker, han som mistet lua si på u-bahnen, vaktene på utestedet og så videre. Singelen viser også hvor mange ulike inntrykk og detaljer vi plukker opp i løpet av en dag, en uke. En interessant beskrivelse av Berlin, som jeg til dels kunne kjenne igjen.

En god og spennende krim med et godt plott, men en merkelig og uvanlig slutt.

Bøker jeg leser i 2019.

Morsom bok av Bill Bryson om Storbritannia. Denne lille øya som rommer omtrent 12 ganger flere mennesker enn Norge. Jeg synes Bryson trekker fram veldig mange ulike og fine sider ved England, Wales og Skottland, og det er mange vittige kommentarer. Men egentlig er det også en bok man kan bruke til å reise litt rundt selv.

Det er allerede 20 år siden "Ute av verden" kom i salg. Jeg leste den først nå.
Det er en underlig fortelling. Første del av romanen handler om en ung lærervikar i en liten bygd i Nord-Norge, og hans forelskelse til en 13 år gammel jente. Når han så rømmer fra det som har skjedd, får vi del 2 som handler om hovedpersonens foreldre. Også denne delen er ok å lese, selv om en kanskje leter litt etter poenget. Så kommer del 3, som er et sammensurium av fortid og nåtid, iblandet små essay om litterære epoker og forfattere, ispedd nær sagt leksikonartikler om tilfeldige ting.
Som ny leser av Knausgård er det ikke helt uventet det jeg ser, men jeg må stadig lese andres bokanmeldelser av boka for å se om jeg har skjønt riktig og om det bare er jeg som opplever teksten slik. Jeg opplever del 3 som utrolig springende, men når alt kommer til alt ser jeg for meg at det gjenspeiler kaoset i hodet til hovedpersonen Henrik Vankel etter å ha forlatt et barn som han har hatt sex med. Følelsen av skam over det som skjedde, at verden må bygges opp fra scratch, at han må finne ut hva han skal gjøre videre.
I siste kapittel kommer Miriam til Kristiansand, der Henrik nå bor. Han bruker mye tid på å tenke på hvordan møtet skal skje. Vil hun avsløre ham? Det siste boken viser er hvordan Miriam roper Henriks navn og løper mot ham og hvordan han tar imot henne.
I min lesning av boka har jeg noen ganger kjent meg kvalm, jeg har følt på det uetiske i romanen, og på ingen måte syntes det har vært en enkel bok å lese. Til tross for dette tror jeg nok at jeg kommer til å lese mer av Knausgård, for han er en stor ordkunstner, og denne boka passer godt inn i en postmoderne virkelighet der ingenting er fullstendig opplest og vedtatt som sannhet og godkjent av alle.

Dette er en interessant bok som minner meg på hvor mangfoldig Groruddalen er. Nå er det litt tilfeldig at jeg leser denne boka akkurat nå, men jeg leste Tante Ulrikkes vei tidligere i høst.
Les boka, og ta turen til dalen, dersom du ikke har vært der ennå.