Bokelskere.no

I nedtrekkslista under ”Finn bøker” finn ein lenke til ”Høy favorittprosent” dvs. dei bøkene som oftast er markerte som favorittar av brukarar av denne nettstaden. På toppen finn ein Dødslekene av Suzanne Collins. Dette gjorde meg litt nysgjerrig, så eg måtte googla litt for å få greie på meir om denne boka og forfattaren. Dystopisk ungdomslitteratur var ein sjanger som var heilt framand for meg. Gjennomsnittsalderen for bokelskere som har denne i hylla si, er nok låg. Kunne denne boka vera noko for meg, med mine 50 +?

Dødslekene er den fyrste boka i ein trilogi. Eg lånte digikortet med dei to fyrste bøkene på biblioteket, den nemnde Dødslekene og Opp i flammer. I skrivande stund er eg godt i gang med bok nummer to. Ulrikke Hansen Døvigen gjer ein grei jobb som opplesar av lydbokversjonen.

Handlinga i bøkene går føre seg i ei framtid der det samfunnet me i dag kjenner ikkje lenger eksisterer. Nasjonen «Panem» er eit totalitært samfunn som undertrykker befolkninga på alle tenkjelege måtar. I den høgteknologiske hovudstaden Capitol bur dei rike og dekadente herskarane av nasjonen, i dei kringliggjande fattige 12 distrikta lever befolkninga i naud og fattigdom. For å slå ned på eventuelle opprør i landet, arrangerer styresmaktene Dødslekene. I desse leikane vert 24 deltakarar valde ut, 2 ungdommar i alderen 12 – 18 frå kvart distrikt. Ungdommane skal delta i eit grotesk realityprogram; på ein gigantisk arena skal dei kjempe mot kvarandre og omgivnadene. Dei skal rett og slett drepe dei andre deltakarane og overleve sjølv. Den siste overlevande vinn, - og både vinnaren og distriktet vedkommande kjem frå, vert belønna. I drapsshowet kan arrangørane laga andre utfordringar og straffa eller belønna deltakarane. Alt går ”live” på TV og befolkninga pliktar å følgje med.

Hovudpersonen er 16-årige Katniss frå Distrikt 12, og handlinga vert fortald i presens eg-form. All drepinga og alt det forferdelege ungdommane må gjennomgå, vert fortalt gjennom Katniss. Eg grua meg til å lese den delen av boka som handlar om drepinga og nedslaktinga, men faktisk vert det fortalt på ein såpass nøktern måte slik at det ikkje vert så ubehageleg som frykta. Både Katniss og hennar ven frå Distrikt 12, Peeta, er moralske og ansvarsbevisste personar i eit samfunn som er heilt utan sympatiske trekk. Katniss og Peeta kjempar mot utspekulerte konkurrentar, mot sorg og smerte, mot svolt og kulde, - og må takle kjenslene dei får for kvarandre.

Boka kan samanliknast med Harry Potter-bøkene, sidan det her også handlar om det gode sin kamp mot det onde. Collins er ein god forteljar, slik som J. K. Rawlins er. Anbefalast for alle som er interesserte i ei god forteljing, i ungdomslitteratur og ungdomskultur. Her får du både samfunnssatire, spenning, mediakritikk og opprør, samt ein dose romantikk og trekantdrama.

Her var mykje syting og surmuling.
Eg trur det er lurt å prøve seg fram litt med dei nye funksjonane. Det går ofte litt tid å lære seg å bli kjend med nye system og nye måtar å navigere på.
Gje den "nye" nettstaden ein sjanse!

Vårherres klinkekuler

Jeg drømte at vår Herre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kule med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg.
Han klinket, han var glad og det var sommer,
og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer,
for i vår Herres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet,
en sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han trett, som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en.
Den lille blå! Den minste av dem alle!
Han lette under gress og sten og hekk.
Og den som var så blank i solefallet!
Men mørket kom, og kulen den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,
og marken lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte,
men jeg kan ikke minnes om han gråt.
Og vi som av den lille jord er båren
og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at Han finner oss igjen.

- Erik Bye

Godt jobba! :-)

Trilogien Dødslekene, Opp i flammer og Fugl Føniks av Suzanne Collins.

Eg har sett på ”har lest”-lista di, og ser at du likar skandinavisk seriekrim. Basert på dette, anbefalar eg dei relativt ukjende norske krimseriane til Rune Timberlid (Rolf Randen), Jorun Thørring (Orla Os), Monka Kristensen (Knut Fjeld), Jørgen Jæger (Ole Vik) og Kjell Ola Dahl (Gunnarstranda). Dessutan vil eg anbefale Minnesota-trilogien av Vidar Sundstøl.

Dei svenske forfatterpara Roslund & Hellström og Hjorth & Rosenfeldt er verdt å sjekka ut. Er elles glad i Håkan Nesser sine seriar om Van Veeteren (10 bøker) og Barbarotti (4 bøker hittil, planlagt 5)

Krim er så mangt, - det er mange "stilartar":
Er du ute etter klassisk engelsk "Agatha Christie-liknande" krim, bør du lese PD James sine bøker. (Og Dame Agatha sjølv også, naturlegvis). Er du ute etter "splatter-krim", kan Chelsea Cain og Mo Hayder anbefalast. Er du ute etter eldre krim, vil eg anbefale "Sort messe" av John Dickson Carr og "Jernvognen" av Stein Riverton. Er du ute etter ny krim med mystikk og historisk touch, bør du lese Tom Egeland sin serie om og med Bjørn Beltø.

Langs en endeløs strand

vandrer en naken kvinne.

Flaskeskår ligger gjemt i sanden,
men hun bryr seg ikke. Fortsetter bare videre,
mens bølgene skyller inn over stranden.

Noen ganger er jeg den kvinnen.
Noen ganger er jeg mannen hun etterlot.
Noen ganger er jeg stranden hun går på.

Noen ganger er jeg den knuste flasken gjemt i sanden.

Men det meste av tiden...

Det meste av tiden er jeg en av bølgene
som vasker hennes føtter.

- Fredrik Hossmann

E slåttatæja

Du går så bratt ette allmannvæja
å fint bli fare frå fotå din
Meinn vi ska møtast e sommå tæja,
når haustkvellsdåjja e skåra skin.

Du trø e ståppå så stronk å strakjin,
å stor e status, så stør kan bli.
Meinn e trødd framme å kledd me nakjinn
å tedd me tuppåt e all mi ti.

Meinn når vi kjem innåt elvafara
å kar'n me jåa he kvesst si klo,
så ska du sjå at på kjerkegara
der sett dem såt' tå åss båe to.

Å så æn mårgå ska såtåinn kastast,
da blir det spørsmål om vakkert ver.
Fær løinn skår lyt e sikkert lastast.
men får du høytørk fær fager fer?

- Hans Hyldbakk

Surnadalsdialekten er kan hende litt "utilgjengeleg" for mange, og på nettsida http://www.svendsli.com/hyldbakk.htm kan ein finne forklaringar på ein del av orda, om ein har behov for det.

Diktet passar fint for årstida me er inne i no, og er vel det nest best kjende diktet til Hans Hyldbakk. Henning Sommerro har skrive den fine melodien til diktet.

Enig. Denne boka er blitt oppskrytt på ein nesten absurd måte. Men eg fullførte, og konkluderte med terningkast 2.

Jeg er redd

For en herlig dag
For et herlig vær
For en sky fornemmelse av positivitet
For en koselig park
For et effektivt liv
Har du lagt merke til at mennesket går i stim

Jeg sitter her på min pidestall og glemmer at jorda er rund
Visse ting er hellige og vi er bare et mikrosekund

For et herlig hjem
For en gøyal bror
Jeg går her og gruer meg til dagen jeg blir stor
For en lykkelig far
For en munter mor
For et festelig samliv i det hølet der vi bor

Dette er ting man ikke kødder med, dette er hellig grunn
Hvorfor skal jeg alltid rakke ned på ting som i bunn og grunn er sunt

Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, jeg vil hjem

For en artig fyr
For en morsom humor
Man kan alltids håpe at den føflekken er en tumor
For en herlig gjeng
For et lystig lag
For en herlig by og for en gjennomført jævlig dag

Hvorfor må jeg være så negativ, hvorfor må jeg være så kald
Livet er fult av godbiter, jeg har vel bare ikke sett dem

Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, kjør meg hjem

Jeg er redd
Jeg begynner å bli engstelig
Hvor er mine venner, hvor er jeg nå

-Jokke

Jeg er redd - Youtube

En natt forbi

Min krok er kald med grå gardiner
Som stenger solen ute.
Min seng er smal og golvet griner.
Jeg prater med min pute.

En natt forbi, et ensomt monarki.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å våkne med.

En drøm er dekt til to personer
Og samler støv på stolen.
Et tog av tause telefoner,
og angst for alkoholen.

En natt forbi, en frihetsparodi.
Tåketanker, gi meg fred.
Jeg trenger en å våkne med.

En natt forbi, en stilnet melodi.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å sovne ved,
Så får jeg en å våkne med.

Jan Eggum

Ei av mine favorittbøker fordi ho har så mange kvalitetar. Godt språk, underfundig humor, lun eleganse, - og ein dose klassisk krim. Boka handlar slett ikkje om den blonde filmstjerna, heller ikkje om den bibelske sjøen. Men tittelen på boka er genial!

Boka startar som ein ungdoms-/ oppvekstroman der me møter 14-åringane Erik og Edmund ein sommar på det naive seksti-talet. Dei er blitt sende, saman med Erik sin eldre bror, til eit feriehus i dei svenske skogane medan far er heime i byen med den kreftsjuke mora. Både Erik og storebroren vert forelska i den vakre Ewa, men ho er forlova med den tøffe Kanon-Berra.

Så er det at "det forferdelige" skjer, og boka endrar litt karakter, - til ei meir klassisk kriminalhistorie med oppklaring heilt på slutten.

Hovudpersonen Erik har eit mantra han ofte messar for seg sjølv: "Kreft – Kjærlighet – Knulle – Døden". Slik kan også det viktigaste i livet oppsummerast.

Det som gjer boka så bra er ikkje krimhistorien, men skildringa av venskap og av prosessen frå barn til ungdom og vaksen.

Boka anbefalast varmt. Ho er både lettlest, vemodig og morosam.

Ei perfekt bok om du har sans for (å lesa om) det makabre og groteske. Rått, mørkt, ekkelt, spennande. Topp underhaldning!

Støttar forslaget om ein Bokelskere-app!

Enig. Historia er såpass sterk at eg av og til må ta ein pause i lesinga.

Som barn las eg Onkel Toms hytte, - den boka gjorde eit djupt inntrykk. Eg får nesten dei same kjenslene når eg no les Noen kjenner mitt navn.

Kva med Halldis Moren Vesaas sitt vakre kjærleiksdikt til Gisle Straume?

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Den ene dagen

Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.

Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken.

-Inger Hagerup

Den er blå..

himmelblå
asurblå
sett fra månen,
alle gatene (osende glohete) fattigghettoene
ser blå ut fra månen
der de drar i klosettsnorene
og rotter piler over søppelfjellene
ser det blått ut fra månen,
ti mil med røde baklys som bloddrypp
de nye vaskemidlene Super XX prisbomben
ser blå ut fra månen.
Avsvidde trær
hvor det har ligget en landsby
ser blå ut fra månen,
tante Sophie Fredrikstadbroen
din munn min elskede
blå blå
likeledes sett fra månen
klessnorer preventiver kaninbur
blåblå
frittsvevende i rommet
dreiende seg sakte om seg selv
asurblå
blåere enn himmelen
idetheletatt blå

- Rolf Jacobsen