Bokelskere.no

"Hva driver du med?" (...) "Jeg samler blomsterfluer", er et risikabelt svar. Fremfor alt utilstrekkelig. Ordet "blomsterflue" gir alle normale svensker assosiasjoner til små, enerverende fluer, først og fremst bananfluer, som suser rundt innendørs blant potteplantene. Omtrent slik pleier det å lyde: "Fluer!?" "Ja, blomsterfluer." "Ja, men da kan du komme hjem til meg. Der finnes det massevis". Altså får man begynne med å utrede denne misforståelsen. Det tar en stund...

Jeg prøver å unngå å leve i fortiden, men hvem vet, noen ganger lever fortiden i meg.

Blikkenes kunst er den måten vi kan fortelle om oss selv til den vi har overfor oss, uten å bruke et eneste ord. Men både det som fortelles og det som forstås, er omgitt av en diffus tåke vi egentlig liker

Det finnes jo så mange som ikke tenker på hva de selv føler, men bare på hva andre kommer til å si...

Turlege Seppo Sorjonen testet daglig graden av demens hos sin turkamerat. Han ba Taavetti Rytkönen svare på noen enkle spørsmål, delvis gjaldt det sånt som hadde skjedd for lenge siden. Han utfrittet Taavetti om hvilken ukedag det var, og hvis det slumpet til å være torsdag, kunne svaret være: - I går var det fredag, og da må det jo være mandag i dag.

Et busslast med førti frodige damer fra husmorlaget i Kornkammer-Finland ankom tilfeldigvis for å spise middag. (...) Da damene først hadde overvunnet sjenansen, gikk de med liv og sjel inn for å lære bosniske ringdanser. Det gikk så vilt for seg at hovmesteren ble rent bestyrtet. Ved midnatt hadde den muntre husmorflokken veltet et bord, og den tykkeste husmoren i den ytterste danseringen landet med baken oppi orkesterets største tromme, slik at den sprakk. Hendelsen gikk senere under betegnelsen "braket i Seinäjoki".

Et menneske, i alle fall en mann, kunne på en måte sammenliknes med en bruktbil. Man kan se hvilken årsmodell personen er, og hvor langt vedkommende har kjørt. Er det en mann, kan en sakkyndig betrakter avgjøre om støtdemperne ennå er i orden, om tenningen fusker, og om sylinderne er slitte.

Eliza strøk ut alt hun hadde skrevet. Det var ikke bra nok. Og likevel, uansett hvor mye hun vrengte og vred på plottet, klarte hun ikke å få det til. For hvilken eventyrprinsesse hadde noen gang foretrukket kammerpiken fremfor prinsen?

Han bestemte seg for å bruke det lange vielsesformularet som var krydret med flere bibelord. Nå gjaldt det å holde en oppbyggelig tale, som han først og fremst ville rette til brudgommen. En sånn slubbert kunne trenge noen alvorsord.

Oskari Huuskonen prøvde å lære bjørnen å knytte slips, men det ble det ikke noe greie på. Dægern prøvde intenst, men slipsknuten var for vanskelig for den. Når den merket at resultatet ikke ble tilfredsstillende, ble den rasende og rev hele slipset i filler, og fikk en dask på snuten for det av prosten.