Bokelskere.no

Tusen takk for tipset! No står eg med boka i handa og ei kjensle av skrekkblanda fryd i magen ;-) Trur den må sparast til ei mindre travel periode, men er viss på at ei stor leseoppleving ventar!

Eg jobbar i bokhandel, og ville aldri protestert på ein reklamasjon, sjølv om det var lenge sidan boka var kjøpt. Så sant boka er i trykk ville du fått ei ny.

Alt ho skriv er godt, men denne traff ikkje der den skulle. Kan godt hende det var meg. Vart for fragmentert og eksperimentelt, faktisk! Men likte den likevel. Sjølvsagt.

Les den for andre gong, og grøssenyt den.. Litt som å gå til psykolog -- få all sin destruktivitet og kjærleiksangst midt i trynet! Fabelaktig skrive.. Elskar alle spørsmåla som er avslutta med punktum. Sit att med eit kaos av kjensler, men kjenner at eg lever!! Sterkt.

Hmmmm... Ganske så irriterande bok! Altfor mykje dialog som eg ikkje fann truverdig. Men likevel givande? Vart i alle fall betre etterkvart. Trur eg må lese den siste i trilogien også, for å få det ut av systemet...

Tragisk, deprimerande, tidvis glitrande språk. Skapte interessante tankar. Men vart utolmodig på slutten, trass i at boka ikkje akkurat er tjukk...

Likte den! Høg gjenkjenningsfaktor... Mykje eksistensgrubling.

Snedig, liten sak om kjærleik og død. Vakkert språk og nydelege skildringar.

Denne har eg spart på og gleda meg til. Men den skuffa! Trur eg hadde elska den som fjortis, men no vart det for enkelt, og dei dialogbaserte delane av handlinga fann eg både lite truverdig og særs irriterande. Tenkjer at den norske oversetjinga har ein del og seie, men tvilar på at eg gidd å plukke opp den engelske med det første.

Takk, der hoppa Unfun fleire hakk opp på lista;-)

Denne står på leselista mi, likte godt Macht und Rebel og The Coca Hola Company, bisarre og morsomme bøker. Korleis er Unfun i forhold til desse?

Kan ikkje dy meg. Her kjem 1.side frå "Jo fortere jeg går jo mindre er jeg" av Kjersti Skomsvold:

Jeg har alltid likt å bli ferdig med ting. Ørevarmere, vinter, vår, sommer, høst. Epsilons yrkesliv. Få det gjort. Og denne utålmodigheten fikk følger den gangen Epsilon ga meg en orkide til bursdagen min. Det var ikke en orkide jeg ønsket meg mest, jeg har aldri skjønt vitsen med blomster, de skal bare visne en gang uansett. Mest ønsket jeg meg at Epsilon skulle pensjonere seg. "Men jeg trenger et fristed fra..." og det så ut som han skulle si "tosomheten", men så sa han "nakenheten". "Er det meg du sikter til?" sa jeg. "Jeg nevner ingen navn," sa han.

Så jeg begynte å kle av meg for orkideen i stedet, og snart begynte knoppene å springe ut, den ble full av rosa blomster. "Skulle ønske du hadde samme effekt på meg," sa Epsilon.

Det fulgte med en bruksanvisning til orkideen, det stod at etter avblomstring skulle den klippes, og så ville blomstene komme tilbake etter seks måneder. Hver dag satt jeg og så på orkideen og lurte på om den ikke skulle blomstre av snart. Til slutt orket jeg ikke vente lenger, like greit å bli ferdig med det, sa jeg til meg selv og klippet av alle blomstene, det var bare to tynne stilker igjen.

"Hva er det som har foregått her?" sa Epsilon da han kom hjem fra jobb. "Det måtte gjøres," sa jeg. "Den ville ikke blomstre av. Men du trenger ikke bekymre deg, det kommer nye blomster om seks måneder, til høsten. Hadde jeg ventet lenger hadde vi risikert at den ikke blomstret før til vinteren."

Men det ble høst og vinter og vår, blomstene kom ikke tilbake, orkideen var død, og til min neste bursdag fikk jeg en pyntepute.*

Eg les alltid dei første linene, eller sidene, før eg kjøper ei bok. Dei seier så mykje meir enn allverdas anmeldingar eller bydande reklametekstar på omslaget. Skomsvold sin debut fall eg hovudstups for, tittel, omslag, og samtlege setningar i heile boka!

Kjedeleeeeeg!! Har vanlegvis trua på debutantar frå Oktober, den denne traff meg på ingen måte.. Kanskje fordi eg er avhengig av å like/bli fascinert av minst ein karakter i boka for å halde på interessa. Gav meg etter å ha tvinga meg gjennom 100 sider.

Eg las nettopp ut denne for andre gong, fyst på engelsk og no i norsk språkdrakt. Dette er mi favoritt murakamibok! Sist eg las ho låg eg på ei strand på ei gresk øy, og det var ei magisk oppleving. Denne kjensla kom attende til meg då eg las ho oppatt, og det er noko av det finaste med bøker, vekselverknaden mellom teksten og deg sjølv.. Elskede Sputnik er var og rå, mystisk og intens. Den seier mykje om kor samansatt og brutal kjærleiken kan arte seg, på murakamiunderfundisk vis!

"Eg går fortare og fortare, men ho er stadig etter meg og trakkar meg i hælane, og snart er vi langt framfor 17.mai-toget, som berre er ein fjern dur, og vi er inne i skogen, der bjørnane glir mellom trestammene."

Eg les Ragnar Hovland, Sjølvmord i skilpaddekafeen, og storkosar meg! Kan godt sitere Erlend Loe (frå coveret) medan eg er i gang: "Rare, herlige Ragnar, hvor tar du det fra?" Nettopp:)

Ja! Og med fantastiske illustrasjonar av Kim Hiorthøy :) Magisk bok.

Begge er i alle fall fantastiske bøker!!!

Når du har lese Utrenskning vil eg gjerne ha ditt syn på slutten!! Eg går dessverre glipp av å oppleve henne på lit.huset, men alle som kan burde gå, trur ho er ein fascinerande person!