Bokelskere.no

Som vanlig legger jeg ganske enkelt innlegget mitt i den tråden med flest svar.

Denne sitter i ei stund. Sivilisasjonens ømfintlighet og forfall har vært skildret i mange bøker og filmer, men dette må i så måte være den definitive historien, som skildrer karakterer så vel som miljø med enkle og effektive grep, uten at det på noen måte betyr at språket er formularisk og kjedelig. Ralph og Jack er motpolene som kanskje oftest blir trukket frem som legemliggjørelser av henholdsvis fornuft og følelser, men begge innehar de en sterk vilje til makt, og de virkelige heltene er for meg Simon, den skjøre outsideren man kan ane en kunstnerisk sensibilitet i, og Piggy, den rasjonelle og intellektuelle som er så å si urokkelig i sin tro på ukrenkelige verdier. Vil ikke minst huske boka for noen uforglemmelige scener, særlig Simons møte med fluenes herre.

Nå er det en evighet siden jeg leste denne, men jeg husker fortsatt ubehaget jeg følte da alt begynte å rakne. Tankevekkende i all sin gru: Dette handler om barn. Hvordan ville en flokk voksne mennesker med ulik bakgrunn og ulike karaktertrekk ha taklet den samme situasjonen? (De fleste av oss har kanskje sett et par episoder av "Lost" - jeg tipper at skaperen av serien har lest og lært av Golding!)

Har lest en del i denne i dag og jeg er glad for at jeg jeg ikke er en del av gjengen på denne øya. Sprøtt lesestoff, men også fornøyelig. Liker å lese om galskap:)

Det som er så skremmende ved denne boka, er jo nettopp fraværet av galskap. Det handler om helt normale barn og hvordan de reagerer i en situasjon der de ikke lenger beskyttes og holdes i sjakk av samfunnets normer.

Ja, det blir jo litt som Stephen King filmen, Children of The Corn hvor de kvitter seg med alle voksne. En skremmemde tanke;)

Denne har eg spart på og gleda meg til. Men den skuffa! Trur eg hadde elska den som fjortis, men no vart det for enkelt, og dei dialogbaserte delane av handlinga fann eg både lite truverdig og særs irriterande. Tenkjer at den norske oversetjinga har ein del og seie, men tvilar på at eg gidd å plukke opp den engelske med det første.

Helt enig. En utrolig bok, på alle måter.

Denne boka appelerte ikke til meg, ser det er flere som liker den men jeg er en av de som synest den var noe kjedelig. Ideen til historien er intressant, men innholdet ble noe tynn og enkel.

hmm...filmen var i hvertfall dårlig synes jeg.

Kan godt hende den var en bra kopi av boka, men har ikke lest boka så vet ikke hvordan boka er, synes bare at filmen var generelt sett dårlig..historie og alt, ikke min type historie.

Har ikke sett filmen, men boka var en sterk opplevelse da jeg leste den for første gang for ca 20 år siden. Åpnet øynene mine for lignende dystopiske bøker som "Animal farm", "Kallocain" og "Uår". Preget en 16-åring det....

Leste Fluenes herre for noen år siden, og selv om jeg syns ideen var utrolig fengslende, følte jeg på et vis at språket ikke hang helt med. Derfor vil jeg gjerne spørre de som har lest den på engelsk om de følte noe av det samme, siden jeg vet at mye engelsk litteratur blir "forenklet" i oversettelsen til norsk for å passe bedre til ungdom. (Noe som forøvrig irriterer meg enormt, siden man mister så mye av dybden da.) Vil gjerne lese den på nytt på engelsk om det gir en rikere opplevelse. :)

Jeg leste boken på engelsk, og min utgave hadde et meget krydret språk, noe som gjorde den til tider krevende. Men syntes ikke språket var noe hinder på boken, mer en faktor som gjorde den mer utfordrende, på godt vis! =)

Anbefaler å lese den nok en gang, kanskje den oppfattes annerledes da?

Jeg har nettopp lest den på engelsk og jeg følte at språket hang godt med. Jeg liker Lord of the Flies. Den gir oss en hel del å tenke på i forhold til oss mennesker, men kanskje aller helst samfunnet og hvor avhengig vi er av det, og hva som skjer hvis vi fjerner rammene som holder oss gående..

Gleder meg til å se den som skuespill på national! Denne boka fortjener å bli brakt i fokus.

Jeg vet ikke hva dystopi betyr og har nettopp entret bokelskerne, men "Fluenes herre" var en av mine aller største leseopplevelser som helt ung, og jeg vil gjerne oppleve den på nytt og være med og diskutere den.

Yess! 200 stjerner!

Jeg også!

På full fart mot 300!

Tenkte jeg skulle prøve å jubilere med 300 på 50 års dagen min (den 28.), men bommet med et par uker.