Synderen kan aldri bli så ivrig etter å få nåde, at ikke Gud er enda ivrigere etter å gi nåde.
Dette er en god utleggelse av Jesu lignelse om den bortkomne sønnen. Rosenius tar for seg flere aspekter med liknelsen på en engel og god måte. Boken viser oss veien til sann glede i Kristus, men først må man se seg fortapt uten, for så å få se Farens utstrakte armer rettet mot seg.
Francis Chan skriver radikalt om Guds kjærlighet og det å være fylt av kjærlighet til Gud. Han er direkte når det kommer til lunkenhet, han oppforder til helhjertethet på en radikal måte. Han peker på den positive siden ved å være fanatisk i sin tro, det å ta den seriøst, det å gå imot strømmen, det å tørre å gi seg ut på åpent hav, og det å ha tillit til Gud i det å kunne ofre av sin tid og sine penger som en kjærlighetshandling overfor sin neste. Boken gav mye å tenke på. Kan anbefales.
En flott bok om naturens flotte design, som så tydelig peker mot en designer, Bibelens Gud, enn å ha utviklet seg gjennom mange små trinn og lange evolusjonære perioder ved naturlig utvalg, mutasjoner og tilfeldigheter. Ja, naturlig seleksjon og mutasjoner har sin plass i naturen, men de har klare genetiske begrensninger. Jonathan Sarfati gir mange gode eksempler på design og kompleksitet, og irredusibel kompleksitet, og gjør det slik at evolusjonsteorien virkelig mister sin glans hvis den overhodet har hatt det. Selv om boken innimellom kan være delvis teknisk og vanskelig å forstå, gir den generelt et flott og interessant innblikk i kompleksiteten til kroppsdeler fra dyr til mennesker, til deres livssyklus og utrolige kroppsfunksjoner. Dr. Sarfati har en gave i å kommunisere i klare begreper, bortsett fra når ting blir for tekniske, men da hinter han også om dette. Kanskje jeg en dag også kan forstå de mer tekniske detaljene. Det får tiden vise.
Dette er en god bok om lovsang og tilbedelse. Matt Redman, som selv er lovsangsleder og har utgitt en god del lovsangsalbum, er både personlig, ærlig og bibelsk i sin fremtoning av forskjellige typer tilbedelse. Jeg likte kategoriseringen noe som gjør at man kan bli mer bevisst hvem kategori man selv befinner seg i. Det gir også trøst for en som har en dårlig dag med motgang og kanskje nederlag, å selv da kunne ty til tilbedelsen. Man kan fort skjønne at en av Matt Redmans store forbilder er salmedikteren Charles Wesley, men han nevner også forkynnere som Tozer, Piper og den kjente kristne forfatteren C.S. Lewis.
Boken tar deg inn i matens kjemiske verden, men for min del blir boken noe uinteressant, men for en som er forelsket i matlaging eller interessert i de kjemiske prosessene i maten og under matlagingen kan dette være en artig bok. Noen interessante oppdagelser fikk jeg, men ikke så mye mer enn det, og noen finske aner i matveien kommer også fram i boken, med tanke på at jeg selv er halvt finsk, så var akkurat det en liten godbit.
En til tider veldig interessant bok om, ikke bare mathistorie, men også sulthistorie. Boken tar også for seg om rundt steinalderkost fra et ganske nøytralt ståsted. Artig at han siterer fra bøker man selv har lest. Ellers er boken til tider uinteressant, og bærer et veldig evolusjonært preg som undertegnede er helt uenig i. Alt i alt en grei og annerledes bok om mat og sult og den slags.
En innsiktsfull bok om mange av de helsemessige fordelene med sollys. Til å være en bok skrevet i 1999 er dette noe av det bedre jeg har lest, siden det i motsetning til de andre, vektlegger viktigheten av morgensol/soloppgangen som et viktig helseaspekt. Richard Hobday graver også dypere inn i historien om sollysterapi som en medisinsk behandling som for det meste har vært skyvd vekk av dagens medisinske praktikere. Som bygningsdesigner og spesialist innen soldesign arbeider Hobday med å fremme mer solvennlige, på det helsemessige plan, bygninger og miljøer gir dermed også en litt annen tilnærming til sollys enn andre forfattere og eksperter, men på den andre siden tar boken fram mange av de samme helsemessige fordelene som er nevnt i nyere bøker, men som da også gir innsikt i nyere og gjentatt forskning rundt mylderet av fordeler med sollys.
En helt grei bok av Max Lucado. Noe i samme stil som "Han valgte naglene", bare at den ikke når helt opp til den. Kan brukes som andakts og studiebok, med enkle korte og beskrivende kapitler. Boken legger dog litt mye vekt på illustrasjoner fra dagliglivet enn utredning av det bibelske materialet. Ellers en grei bok med mange gode poenger.
En litt under middels grei bok om bevisstheten, men kun når det kommer til det empirisk bevisbare som Grinde viser til. Det er et stort evolusjonært "just so" fokus, dvs. at Grinde antar at evolusjon er sant og dermed må evolusjon ha ordnet dette med bevissthet på en eller annen måte, uten at han kan legge et fnugg av empiriske bevis til det. Her er det det evolusjonære verdensbilde som styrer. Evolusjonister beskylder ofte kreasjonister for "God of the gaps" argumenter, men jammen meg bruker evolusjonister "Evoulution in the gaps" argumenter uten å empirisk kunne vise til hvordan bevisshet oppstod. Han skriver om "O store evolusjon" som et intelligent vesen som f.eks. når han skriver "...derfor å forsøke å beskrive de funksjonene evolusjonen har lagt inn" uten å beskrive empirisk hvordan det har skjedd. Like etterpå så innrømmer han at hjernen er "designet", "for å tjene". Videre skriver han "Evolusjonen har gitt hjernen en mengde oppgaver", men aldri hvordan dette har skjedd. Han skriver også at evolusjonen har gitt oss en straffemodul, men han utdyper ikke hvordan dette har skjedd. Dette er bare noen få eksempler.
Senere skriver han at "øynene gir et godt eksempel på evolusjonens håndverk". Man ilegger med andre ord evolusjonen den ære som burde være gitt til Gud for det Han har skapt. Senere i boken skriver han at "Evolusjonen har formet oss" uten å forklare hvor denne evolusjonære intelligensen kommer fra. Rom 1,25 fra Bibelen passer godt inn her: "De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen". Med andre ord, evolusjonister bruker "designuttrykk" og skjuler det bare bak evolusjonsteppet.
I kapitlet "Evolusjon - de forklarende prinsipp" så begynner den vanlige evolusjonære mantraen med milliarder/millioner av år som om dette var en selvklarhet. Tviler på at Grinde er klar over alle svakhetene ved disse dateringsmetodene? Men han forteller historien videre i ren evolusjonær stil, og det ene dukker opp etter det andre. Videre er det vanlig at evolusjonister bruker mange "tvilsord" rundt evolusjonen, og jeg oppdaget iløpet av lesingen at Grinde er intet unntak; uttrykk som kanskje, antagelig, tror, mye mulig (ikke det at han bruker alle de nevnte uttrykkene, men noen og lignende). Jeg savner den evolusjonære empirien, hvis den overhodet finnes!
Når det er sagt og han holder seg til empirisk forskning i nåtid, som kan observeres, testes og gjentas så blir ting litt mer interessant og givende. Spesielt den siste delen av boken synes jeg.
Han tar for seg noe fra den andre siden og viser til de klare og sjokkerende svakhetstegne med den andre sidens forskning, og viser til useriøsiteten ved den. Leste du siste del av boken?
Da fikk jeg satt av tid til å lese Luthers store katekisme. Mye interessant, men allikevel ikke alt jeg kan si meg enig i, som f.eks. hans syn på barnedåpen som han mer bygger på tradisjon og menneskelig logikk enn på Guds Ord. Det kan også virke som om Luther tar med seg den katolske kirkes syn på nattverd ved å bokstavelig talt tro at det er Jesu blod og legeme som blir servert, men hans ord rundt dette kan sikkert tolkes dit hen at han ikke mener dette bokstavelig. Ellers var det noen andre små ting jeg stusset ved, men stort sett et interessant klassisk verk.
Før jeg leste boken visste jeg og ante jeg at den digitale verden i stor grad er en helseskadelig verden, men etter å ha lest boken så visste jeg ikke at det var så ille, og da tok han ikke fram skadene det blå lyset gir fra disse skjermene. Spitzer henviser til utallige solide studier og setter kanskje ting litt på spissen, eller kanskje ikke? Han viser også et skremselsbilde hvordan mediene har kritisert boken hans og hvordan mediene og samfunnet også oppfordrer til bl.a. skytespill og mediebruk som noe bra. Boken setter tankene i virksomhet og forhåpentligvis virker den til å gi leseren et mer bevisst forhold til digitale medier, og kanskje prioritere den virkelige verden litt mer. Siden vi nå lever i en digital verden så savnet jeg et kapittel viet til tips til hvordan man kan takle, håndtere og bruke digitale medier med omhu. Han selv har mest sannsynlig skrevet boken sin på en datamaskin. Boken vil gi mange et sjokk, men dette er i såfall et godt sjokk. Stopper hjertet, ja, da kan et elektrosjokk redde liv.
I denne fortsettelsen av "Prins Caspian" og hans eventyr videre i Narnias verden sammen med Lucy, Edmund og nykommeren Eustace følger vi dem i jakt etter savnede personer fra Narnias fortid. De to foregående bøkene leste jeg for de to eldste barna mine (da 5 og 7) og de hang sånn greit med, og da fikk de se filmatiseringen i etterkant noe de synes var stas. Denne var noe vanskeligere for dem å følge med og jeg måtte gi meg med lesingen noe over halvveis i boken. Jeg fortsatte litt på egenhånd og leste den ut, selvom jeg har sett filmen før, så hadde jeg glemt mye etter drageforvandlingen. Kanskje ikke like god som de to første, men en god avslutning på Lucy og Edmunds eventyr i Narnia.
Sharon Whitley og Ann Marie Chiasson skriver her om jording og de banebrytende helsemessige fordelene det vil gi. De svarer også på noen vanlige motargumenter mot jording. Før denne boken hadde jeg lest "Earthing: The most important health discovery ever!" av bl.a. Clint Ober. Med den i bakhodet så forteller ikke Whitley og Chiasson så mye nytt som nevnte bok om jording. Selvfølgelig gis det noe ny innsikt og klarhet i noen områder, som at dusjer som har vann som kommer fra brønner som er i kontakt med jorden, er en god jordingskilde, og sandstranden har også en ekstra utlevering av elektroner, etter salt sjøvann som er den mest effektive jordingselementet. Denne boka gir oss også noen nye vitnesbyrd, spesielt fra eksperter, men også fra noen fremtredende idrettsutøvere. Denne boka er ganske kort, og kunne også med fordel ha vært litt kortere, men for noen som ikke har lest selveste jordings-boken (som nevnt over), kan dette være en god og oppdatert start.
The colorful flower blooms brightly in the garden getting plenty of sunshine. The same flower in the darkness indoors withers and goes pale without the sun. Similarly the sun gives our skin color and richness. If we are deprived of it we turn pallid and dull. Even on the inside of our bodies.
En veldig interessant bok om sollys og solens helbredende stråler. Moritz refererer til mye forskning som avslører dagens, for det meste feile forståelse av solen som farlig. Dagens mantra er å unngå solen, og hvis du bruker tid i solen, bruk solkrem og solbriller. Moritz gir god og solid informasjon om at det å unngå sollys og bruke solkrem og solbriller, kunstig lys og mat som inneholder mye av flerumettet fett (bortsett fra fet fisk) er de viktigste årsakene til hudkreftepidemien som vi kan se i dag. Han trekker også en interessant sammenheng til mer gamle dager da hudkreft var en veldig sjelden sykdom, selv når solen var sterkere før og folk brukte mer tid utendørs. Svakheten i boka er mangelen på kildereferanser og noen trivielle uttalelser som jeg ikke helt kan si meg enig i.
En helt grei bok om søvn. Det som skiller denne ut fra de mange andre er vektlegging av å få riktig lys på morgenen, og selvom hun ikke direkte peker på sollys, så er det det jeg tror hun mener. Hun påpeker dagslys flere ganger og en spesiell lyslampe der solforholdene er dårlige. Jeg savner så langt en bok om søvn der man tørr å være litt mer radikal med nødvendigheten med å få med seg soloppgangen, selvom denne nærmer seg og er på god vei. Ellers en enkel bok om søvn, med ikke de altfor store overraskelsene.
"Relasjoner med barn" er en bok om hvordan kommunisere og forholde seg til barn i hverdagen enten det er hjemme eller i barnehagen for å gjøre dem følelsesmessig trygge på seg selv i første omgang for så å kunne ta dette med videre i relasjoner med andre barn og voksne. Selvom boken på en måte baserer seg på et konsept, EQ, så er det flere bøker om relasjoner som tar for seg det samme bare fra et annet perspektiv og med en annen formidlingsmåte, så det boken snakker om er ikke noe nytt i det store og hele, men den kommer med flere nye poenger og perspektiver som jeg ikke har sett fra det perspektivet som boken formidler. Så her var det mye godbiter å ta med seg, samt mye man kan relatere til i forbindelse med en barnehagehverdag. Som pedagog så er alt verdt å prøve og selvom de vitenskapelige kildene i boken er ganske så fraværende så tror jeg dette baserer seg på forskning som er gjort på området. Det er forsket mye på lignende måter å møte barn på, eller man kan jo si at det er likt, bare i en annen forpakning. Det er alltid interessant å lese fra et annet perspektiv uten at det blir altfor likt. Som pedagog kan jeg anbefale boken for barnehageansatte, pedagoger som assistenter, siden den er lettlest og passer for de fleste. Andre bøker som tar for seg noe av det samme, bare i litt mer detaljer er "Hjerteforeldre" av John Gottmann, "Hvordan snakke så barn vil lytte & lytte så barn vil snakke" av Adele Faber og Elaine Mazlish og "Kunsten å være forelder med god samvttighet" av Hans Inge Knutsen for å nevne noen. Annerkjennelse av barns følelser er alfa og omega for en god oppvekst for barn, noe boken tar tydelig opp. Noen småting man kan stusse på her og der, men det er som regel ikke det man sitter igjen med.
Max Lucado skriver på en interessant måte, han har sin særegne måte å skrive på, med gode sammenligninger og historier fra eget liv. Her tar han for seg de forskjellige smertens redskaper som Jesus møtte på på vei mot korset. Han kommer med mange gode vinklinger, men samtidig var det ting jeg stusset litt på, som f.eks. så synes jeg ikke hans forklaring på hvorfor Jesus ikke bare kunne dø for oss som barn. Min forklaring ville vært at Han, slik Bibelen forteller, skulle bli prøvd i alt som oss, og at Han dermed også ble vår forløper, forbilde, eksempel til etterfølgelse. Dette kunne Han ikke vært hvis han hadde gitt sitt liv som barn. Et viktig punkt! Tross dette så HAAR han et kapittel om helliggjørelse, noe som han forklarer på en fin måte synes jeg. Alt i alt en god bok!