Bokelskere.no

"På livets grense" tar for seg noen ekstreme tilfeller i naturen og hvordan menneskekroppen takler disse, alt fra bestigning av Mount Everest og de utfordringer som følger med, helt ned mot de dypeste havdyp, og mulighetene for å utforske der nede. Boken er interessant og til tider ganske fengende. Innimellom beskriver boken i litt for mange sider hva som skjer inne i kroppen når den møter på forskjellige belastninger slik at man kan miste noe av fotfeste når man leser boken, helt til neste fengende område der det ekstreme rår før man igjen får et lite innblikk i kroppens fysiologi. Jeg savnet en del rundt de positive sidene ved kuldeutsettelse ala. Wim Hoff og positive helseeffekter i kjølevannet av det og forfatteren fokuserer kanskje litt mye på ulykker som har skjedd i kjølevannet av slike ekstreme forsøk, men han er også borti bragder og nesten umenneskelighet i møte med ekstrem natur. Her hadde jeg likt å lest noe om jakten etter tungtvannet og de ekstreme forhold noen norske soldater møtte på Rjukan under andre verdenskrig, men det er dessverre fraværende. Tross dette så kan man kan lære mye ut fra boken, bl.a. om hvordan ulykker i f.eks. kaldt vann holder hjernen mer inntakt og sjansene for overlevelse øker enn hvis de hadde skjedd i varmere vann. Videre kan vi lese om hvordan dykkersyke, lungeødem og høydesyke oppstår. Alt i alt en bra og interessant bok!

Dette er en lettforståelig bok om et tema som fort kunne blitt komplisert. Forfatterne forklarer genenes, DNAets og kromosomenes virkemåter og funksjon på en enkel og forståelig måte med illustrasjoner som gir mersmak. Videre får vi interessant informasjon om DNAets lengde, struktur, oppgaver, informasjonsmengde osv. Interessant er det også at telomerene som befinner seg på tuppen av DNA, og lengden av disse, bestemmer omtrent hvor gamle, og noen ting kan fremskynde denne prosessen som igjen vil gjøre livet kortere. Det var også interessant å lese om Henrietta Lack og hvordan hun faktisk hadde celler som overlevde utenfor kroppen og ble etter hennes død replikert i mangfoldige tonn til forskning. Etikken rundt dette ble først tatt opp senere. Videre kan vi også lese om hvordan sannynligheten for kreft øker desto høyere man er. Mye interessant, men så skrives det også mye som er direkte feil, mye pga. det tydelige evolusjonære verdensbildet forfatterne bærer.

Et tilfelle er når de legger skylden på for mye kalorier som årsak til overvekt en teori som har blitt tilbakevist for lenge siden. Videre når forfatterne snakker om livets opprinnelse så er de dessverre på bærtur. De mener at det finnes flere bevis for at livet er et produkt av naturlig utvikling, som gradvis resulterte i at livet oppsto på jorden, og at intelligent design ikke er noe logisk alternativ, og for å bruke deres egne ord: "...og at det ikke har vært noen intelligent og ivrig skaper med i bildet". Vitenskapen er allikevel tydelig i at liv kun kan oppstå av liv, og ikke av død materie. Five og Rasmussen slenger ut slike påstander, som de fleste bøker som omhandler evolusjon gjør, uten å komme med klare bevis for sine påstander om at deres teori er den beste. Forfatterne gir videre evolusjonen æren for vårt kompliserte DNA, og påpeker først at algoritmer, det er skrevet og programmert av mennesker, men DNA derimot har blitt skrevet gjennom milliarder av år med evolusjon, og skal vi tro forfatterne, uten noe som helst intelligens bak seg. Forfatterne holder også til myten om at sjimpanse og menneske har 98,5% identisk DNA, og selvom de skulle hatt det så er det mange hull i teorien som beviser at det skulle vært noe som helst slektskap mellom dem.
Videre så lister forfatterne opp vestigale organer, eller organer som liksom skal henge igjen fra vår evolusjonære fortid som rester som egentlig ikke har noen betydning for kroppen vår. Alle disse er blitt motbevist for lenge siden til å ha en viss funksjon. Mutasjoner blir også i boken hevdet å drive evolusjonen framover, og slike påstander kan man nesten ikke unngå i en bok som dette, som i det store og hele faktisk er en intreressant bok om DNA og gener, med andre ord om oss. Selvom det er mye å pirke på her så er de største delene av boken givende og interessante og derfor lander boken på fire stjerner, selvom kritikken ikke var helt sparsom.

Dette er en rimelig lettlest bok om bakterienes verden og deres betydning for oss, og med det passer det å sitere forfatteren: «Det er ikke slik at bakteriene lever i vår verden, det er heller sånn at vi lever i bakterienes verden.» Boken er ganske givende og lærerik uten de store faguttrykkene og uten et tungt akademisk språk. Tross det kunne den hatt litt mer tyngde i språket.

Forfatteren innrømmer at det ikke finnes noen god løsning på hvordan livet oppsto, selvom hun teoriserer litt, men påpeker bastant at det er helt sikkert at bakteriene levde for 3,5mrd år siden. Tviler sterkt på sannhetsgestalten der. På kostområdet tar hun litt frem rundt probiotika og hevder nok litt for bastant at det ikke er gjort nok forskning på område med melkesyrebakterier og lignende fra mat for at man kan ta klare grep med kosthold for å reparere en ødelagt tarm, og kanskje hun har rett til en liten grad, for mer forskning må gjøres, men ifølge Perlmutters bok «Sunn tarm, klart hode» virker det som det er gjort nok til at det er trygt å behandle mennesker med disse gode bakteriene. Forfatter Stensrud påpeker også at 99% er gode eller nøytrale bakterier mens kun 1% er potensielt farlige. Greit å vite, vi trenger med andre ord ikke frykte. Mot slutten viser hun til interessante fremtidsutsikter med tanke på det at man har oppdaget at bakterier kommuniserer med hverandre og hvordan det i fremtiden kanskje blir mulig å blokkere «negativ» kommunikasjon for å lege infeksjoner og bakterielle sykdommer. Interesting. Alt i alt en grei bok.

Dette er til tider en interessant bok, og kan minne litt om "Løgnens filosofi"på noen områder, en bok jeg ikke leste så lenge før denne. Så det passet bra. Vassnes lar en litt ateistisk undertone prege boken, spesielt i begynnelsen ved å hevde bl.a. at det å tro på Jesu gjenkomst er løgn, når han skriver om løgnen, noe jeg som kristen er fullt overbevist at vil finne sted. Forståelig nok er det løgn for ham, men hvorfor ikke ta et annet eksempel? Han snakker også om løgnen i et evolusjonistisk perspektiv, men vil allikevel ikke innrømme at evolusjonen stort sett baserer seg på løgn. Men han tror jo selvfølgelig ikke det, for han er overbevist om at evolusjonen er sann.
Videre legger han ut fra et evolusjonsperspektiv hvordnan løgn også kan ha vært med å bidratt framgang evolusjonsmessig, bl.a. pinnedyr og andre dyr som kan fremtone seg bedragersk. Interessant nok, men det trengs ikke evolusjon for å kunne observere et slikt fenomen. Det er en naturlig tilstand som noen dyr forsvarer seg med, ikke noe som driver evolusjonen videre mot høyere nivåer av kompleksistet osv.

Jeg synes også Vissnes kommer med en del påstander som han kunne ha underbygget med mer forskning. Når det er sagt, og det at hans antikristne holdning kommer fram i boken, så får han faktisk også fram evangeliet, ved å forklare hva en syndebukk er, så det er et lysglimt. Ellers kommer han med en god del interessant og givende rundt fallgruvene når det kommer til tall og statistikker. Han tar også frem forskjellig type argumentasjon, som "ad hominem", "stråmennsargumentasjon", "argumentum absurdum", "tu quoque" med fler. Ellers så liker jeg at han mener at kjøtt ikke er den store klimasynderen som mange skal ha det til, men at kuer som beiter faktisk er bra for klima. På klimaområdet får han satt ting i noe mer perspektiv og viser hvordan media og politiske partier bruker slue midler for å fremme miljøpolitikk. Når er ikke Vassnes noen klimakriseskeptiker, men får satt gitt leseren litt balanse midt i klimahysteriet.
Ellers så skjønte jeg ikke helt poenget han prøvde å gi når han sammenlignet et samfunn som er styrt av følelser, med hekseprosessenes tid. Bjørn Vassnes kunne også kommet med noen klare tips i boken om hvordan man kan unngå å komme med slike fallgruver eller falle i dem selv, og ikke bare ramse opp, for å sette det på spissen, ting som er typiske fallgruver. Men kanskje han indirekte ber leseren bruke hodet sitt.

Alt i alt en grei bok, som kanskje gjør deg mer bevisst framgangsmåten din i neste debatt, eller gjør deg mer bevisst lumske formidlingsmåter i media, i sosiale medier og lignende plattformer, slik at du ikke faller inn i disse fallgruvene som han beskriver.

I denne boken viser David Perlmutter oss viktigheten av et godt mikrobiom for å ha en hjerne som fungerer som den skal. Han viser hvordan en god tarmhelse påvirker og forhindrer metabolske sykdommer som Altzheimers, Touretts, Demens mf. Han viser oss hvor hyppig bruk av antibiotika i barndommen kan bane vei for mange sykdommer på grunn av den ødeleggende effekten antibiotika har på tarmen.

Han peker på noen gode bevis for hvordan keisersnitt og mangel på amming kan være relatert til ADHD, depresjon, fedme fordi man ikke får de gode bakteriene man har behov for idet man blir født og videre som baby. Perlmutter er også ærlig på områder der det er behov for mer forskning, men virker positiv til den forskningen som allerede er blitt gjort, og som kan vise til lovende resultater. Perlmutter hevder også at rundt 90% av alle kjente menneskelige sykdommer kan spores tilbake til dårlig tarm. Han er også enig med mange ernæringsfysiologer i at det er altfor mye fokus på behandling av sykdommer i dagens medisinske miljøer enn å finne gode måter å forebygge dem, og en måte å forebygge sykdommer på er ifølge Perlmutter det å få en god tarm!

Denne boka lærte meg mange nye ting, blant annet om Lipopolysaccharider, eller LPS, som er enslags biologisk kriminell, spesielt hvis den kommer gjennom tarmslimhinnen og inn i blodstrømmen. Utenfor tarmene gjør LPS mye skade, og mange Altzheimer-pasienter har vist seg å ha for høye nivåer av dette utenfor tarmveggene, noe som ytterligere påvirker hjernen deres.
Han gir også sjokkerende tall om amerikanske barn som i gjennomsnitt får 3 antibiotikakurer gjennom sitt første leveår. Sjokkerende! Alt i alt gir denne boka god informasjon om et viktig og kanskje et noe glemt område innenfor helse.

Jeg har ingen dyp interesse for filosofi, men denne fanget interessen min og gav meg litt perspektiv på områder som har med løgnen å gjøre. Til og med som en kristen så gav dette meg et givende perspektiv på løgnen, og gav meg noen områder i livet som kunne trengt et lite finpuss.
Vi får også lest litt om forskjellen mellom bl.a. bullshit og løgn. Interessant er det også å lese om filosofen og grunnleggeren av pliktetikken Immanuel Kants forhold til løgnen, som noe absolutt, altså at man på alle måter og i alle situasjoner er galt å lyve. Ellers får han følge av Augstin som hadde et enda mer radikalt syn på løgnen. Vi får videre forskjellige syn på løgnen, fra bl.a. Aristoteles, fra Jesuittene og deres hyklerske holdninger og lære rundt dette, Thomas Aquinas, som til og med mener at en spøk kan gå under løgnens banner, noe den radikale Kant ikke ville trekke likhetstrekk til løgnen med. Vi får også et blikk inn i politikkens verden, der vi får avslørt at alle politikere faktisk ljuger til tider når det kommer til det politisk anliggende, noen mer enn andre. Kroneeksemplet i boken blir Donald Trump. Forfatteren påpeker også at utenrikspolitiske løgner tilgis lettere enn de innenrikse.

Jeg stilte allikevel spørsmålstegn rundt det forfatteren nevner om at man aldri kan vite om noe man tror er sant. Da synes jeg man beveger seg litt for høyt i sky og overfilisoferer litt.
En annen ting jeg reagerte på var at Svendsen skriver at Gud ved noen tilfeller også tillot løgn i Bibelen, men jeg hadde gjerne ønsket meg kapittel og vers på hvor man kan lese dette.

En kort men god bok om hvordan Gud kan sette sine tjenere på prøve. Boken gir noen interessante og gode eksempler fra livene til bibelske personer som Adam og Eva, Job, Abraham, Moses, David, Elisja og Gehazi, Peter og Judas og Jesus selv. Poonen skriver om nødvendigheten av å bli testet før man kan bli "forfremmet" /godkjent inn i tjenesten for Gud. Han skriver blant annet: "Vi er ikke godkjent av Gud på grunnlag av vår suksess i tjenesten, men snarere på grunnlag av vår trofasthet i de daglige fristelser som vi møter på." Videre skriver han at Gud ofte tester oss i det skjulte når ingen andre ser på.

I denne boken om emosjoner skriver tidligere kommentator i Aftenposten, Kathrine Aspaas om den emosjonelle revolusjon som hun ønsker å videreføre og videreformidle til sine lesere og de hun holder foredrag for. Hun er journalist og økonom, kommer til syne i boken, og til og med overskygger selve følelsesaspektet boken reklamerer med å skulle ha.

Jeg synes temaet i boken er viktig, men jeg synes ikke Aspaas får fram teamet med tilstrekkelig klar og tydelig tale. Vi får noen viktige drypp her og der om kommunikasjon, hvordan vi kan takle følelser og skam, og hvordan samfunnet burde vært mer bygd opp til å kunne dra nytte av følelsene; det å bl.a. kunne være mer ærlig og tydelige rundt dette. Jeg synes formidlingen allikevel blir overfladisk og noe uklar, og litt mye fokus på Aspaas selv og hennes historier enn på forskning generelt rundt temaet og klare og tydelige tips og tiltak. Hun kunne malt litt mer på hva man kan gjøre selv, men isteden for virker det som om fokuset er litt vel mye på henne og litt lite på hvordan vanlige folk, som kanskje har hatt det mye verre enn henne, kan komme ut av de dype dalene og brønnene de har havnet oppi.

Boken virker i tillegg litt oppstykket, har ikke en tydelig rød tråd og kapitlene går litt for mye i hverandre og man sitter og lurer på om man har lest samme kapittel flere ganger. Boken var ikke noen revolusjon for meg, et godt forsøk, men jeg har lest mer givende bøker rundt emosjoner enn denne.

Jeg begynte å lese i denne boken for flere år siden, men etter hvert syntes jeg den ble for komplisert og teknisk, så jeg la boka til side. Jeg måtte vokse litt. Nå tok jeg den frem igjen, begynte fra start og leste forsiktig gjennom, og forsto mye mer, og boka ga meg et virkelig interessant innblikk i genomet og mutasjoner og naturlig seleksjon som den antatte drivkraften bak evolusjonen fra "molekyl til menneske".

Dr. John Sanford slår virkelig spikeren i kisten med denne og avslører feilslutningene innenfor genetikken som evolusjonister hevder som støtte for sin teori. Sanford, som selv er genetiker, tidligere evolusjonist og oppfinner av genpistolen, vet hva han snakker om. Han refererer ofte til populasjonsgenetikken og viser hvordan disse fagfolkene, de ypperste av de ypperste innenfor genetikken, selv ofte sliter med å forklare mutasjonenes og naturlig seleksjonens rolle rundt evolusjonen og de innrømmer også sin tilkortkommethet. Det viser bare at evolusjonsteorien er en ideologi, ikke reell vitenskap som mange hevder. John Sanford skriver på en lettfattelig måte for en lekmann om et emne som kan være veldig teknisk og komplisert.
Boken har et intelligent design perspektiv, så den nevner ikke Gud eller Bibelen noe særlig, men han vier et kort kapittel til vitnesbyrdet sitt og gir et virkelig interessant bilde av de riktig gamle fra Første Mosebok med tanke på en veldig interessant befolkningskurve. Denne kan anbefales!

Bjørn Gabrielsen skriver med humor, og nostalgi som jeg også til en viss grad kan kjenne meg litt igjen i fra de mer eller mindre skjermløse tider, mens han også innehar en alvorlig undertone rundt skjermens virkning på barn og unge i dag. Han skriver mye om hvordan vi hadde det før skjermene innvaderte livene våre, han forklarer litt rundt hva det har gjort med oss, men samtidig ikke med et dypt fagdykkende perspektiv. Gabrielsen er flink på å sette ting litt i perspektiv, og av og til får vi litt statistikker servert samt noen drypp av forskning om hva for mye skermbruk kan føre til.

Gabrielsen påpeker også hvor vanskelig det kan være å regulere skjermbruken i dagens samfunn. I forbindelse med det sier han: "Den som vil regulere sin skjermbruk, lever som en forsøksvis tørrlagt alkoholiker i et evig cocktailselskap". Mye sant i dette. Fristelsene og "cocktailselskapet" er jo rundt oss når vi prøver å unngå alle skjermdippedupper og uten tvil blir vi påvirket. Men Gabrielsen mener at alt håp ikke er ute. Mot slutten, og ellers dråpevis gjennom boken, kan vi få noen konkrete tips til regulering, både med tanke på oss selv og barna våre.

Han forteller på en interessant måte om hvor vanskelig det er nå fram med kritiske stemmer mot skjermbruk i motsetning til f.eks. skating, da det var/ble forbudt i Norge, da var det alltid nok stemmer imot å ta av, men slik er det ikke med skjermene, de er over alt, og de fleste er avhengige nok uten å tørre å heve stemmen sin noe særlig.

Gabrielsen innfører også enslags "tech-sabbat", en slags faste, med inspirasjon fra jødisk sabbat.
Når det er sagt så kan det av og til virke som om dette er en dårlig oversatt bok fra dansk, men den er visst norsk, selvom Danmark nevnes i noen former. Altså, boken er ikke nevneverdig dårlig, men mange formuleringer og uttrykk virker noe meingsløse og svevende, og man vet ikke alltid hva Gabrielsen vil fram til, eller mener. Stort sett er dette allikevel en interessant og noe kåseripreget bok der man av og til kan trekke på smilet, noen ganger bli litt småirritert, men også lese videre med forventning. Om forventningene nås, nja, det viser terningkastet boken har fått av meg, en litt svak firer.

Orginalen av denne boken er fra 70-tallet men kom i ny utgave i 2007. Boken tar også utgangspunkt i en indisk kulturbakgrunn, og noen områder er preget av det, f.eks. skikken med medgift, og kastesystemer som er og har vært veldig populært, sett fra indisk kultur. Zac Poonen viser hvorfor kristne bør holde seg borte fra slike skikker når det gjelder å finne sin livspartner. Noen av poengene Poonen fremmer er hans egne gode og ærlige meninger, og mange av dem er også bibelske prinsipper og befalinger som enhver kristen bør etterfølge når det kommer til området sex, kjærlighet og ekteskap. Boken er konservativ og kanskje for mye for en gjennomsnittskristen, men for kristne som virkelig, helhjertet, ivrig og oppriktig vil følge Kristus og Ordet i alle ting, er dette området heller ikke noe unntak. Boken gir også noen viktige ting du bør vurdere før du forlover deg og så gifter deg, f.eks. læremessige forskjeller mellom partene, forskjeller kirkesamfunn og andre relevante områder.

Dette er kanskje den beste boken jeg har lest om søvn. Den tar fram noe av det samme som tidligere bøker, og en god del andre ting, og går noe mer detaljert til verks. Walker viser til mye søvnforskning og går ikke rundt grøten i å forklare farene ved søvnmangel. Han tar også et oppgjør med noen vanlige myter rundt søvn. Vi leser bl.a. at søvnen forbedrer mange av hjernens funksjoner, som evnen til å lære, til å huske, til å foreta logiske valg, vedligheholde den psykiske helsen og omjusterer de emosjonelle nervebanene. Walker bytter mye mellom å skrive om drømme søvnen (REM) og den dype søvnen (NREM) på en interessant og spennende måte. Man får stadig noen nye innput som man ikke direkte visste om før. Hvor viktig f.eks. drømme søvnen er og hvor skadelidende man blir hvis man ikke får den typen av søvnen som bl.a. bearbeider ting som har skjedd den siste tiden.

Walker har også noe fokus på sollysets rolle i å justere den indre klokken, og avslutningsvis peker han på det å utsette seg for morgensolens lyse stråler for å våkne skikkelig. Walker forklarer videre problemene med flypiloter, jetlag og hjerneskader. Han nevner dessverre ikke jording som en løsning på jetlag problemet. Han påpeker også koffeinets vonde sider som den nest mest solgte handelsvare etter oljen. Forfatteren skriver videre om skadene ved kunstig lys, spesielt blåspekteret i moderne LED lys og hvordan den narrer søvnen. Han påpeker bl.a. at LED lys gir dobbelt så stor skade som glødepærer ville gitt.

Han tar også ett oppgjør med de som mener at de klarer seg med fire-fem timer søvn. Han påpeker at 60års forskning på søvn gjør at han aldri tror på noen som hevder dette. Man tar skade av det selvom man ikke direkte legger merke til det. Forskningen er klar.

Det lille negative i boken er den noe gjentakende fokuset på evolusjon. Han tar frem det kjente sitatet av Thomas Dobzhansky som sa en gang at "Ingenting i biologien gir mening utean at man ser det i lys av evolusjon". Jeg er helt uenig. Som bibeltro kristen mener at mye i biologien ikke gir mening uten at man ser det i lys av Gud som Skaperen og i lys av Bibelen. Jeg er ikke imot vitenskap som mange vil hevde, men jeg er imot dårlig forkledd vitenskap, noe evolusjonslærern kort sagt er. Men jeg har blitt vant til å lese bøker som bygger på et evolusjonært verdensbilde, så jeg prøver bare å justere det over på hvordan Gud har skapt oss, hvordan syndefallet ødela mye av det fullkomne, hvordan flommen gav kloden katastrofale følger og hvordan språkforvirringen i Babel gav oss forskjellige språk, språkgrupper og de forskjellige menneskegruppene.

Men dette er en bok om søvnen og det empiriske forskningsmaterialet som Walker begrunner og forklarer er temmelig oppvekkende og klart. Les denne hvis du sliter med søvn eller ønsker å få enda bedre søvn. En veldig bra bok tross den evolusjonære bismaken.

Denne er langt fra like bra som Satchin Pandas "The Circadian Code". Selv om denne kan gi noen interessante poeng rundt vår cirkadiske biologi, fokuserer den mest på dyr og planter, ikke så mye på mennesker. Andre halvdel av denne boka er så teknisk, med så mange forkortelser av vanskelige og sammensatte uttrykk og ord at man lett kan miste tråden, og i stedet for å være "A Very Short Introduction" blir det det motsatte. Hvis du ønsker å grave veldig dypt inn i døgnfunksjonene og de tekniske detaljene, og har tid til det, kan denne allikevel være givende for deg.

En stort sett interessant bok om hjernen og hjerneforskning på forskjellige plan som f.eks. løgn, lykke, moral og økonomi som jeg ikke kan huske å ha lest om i andre bøker om hjernen.
Når det er sagt så er forfatteren en selvskreven ateist og gir religion søplebøtteadressen. Hun henviser til ateister som Richard Dawkins, Sam Harris og Daniel Dennet m.f. som folk som gjør det bra når det kommer til å bekjempe religion. Dette viet hun et ganske langt kapittel og mere til og mener at hjerneforskning kan gi svar på de religiøse opplevelsene som en salig kjemisk mikstur. Jeg synes ikke hun klarer å forklare seg godt nok og det at man kan fremkalle visse religiøse opplevelser ved å pirre et spesielt sted i hjernen gjør ikke religion, i mitt tilfelle kristendommen usann. Kristendommen baserer seg ikke først og fremst om dype åndelige opplevelser men på Jesu oppstandelse som et historisk fenomen. Det finnes flere apologeter som kan vise til en overlegen troverdighet rundt historisiteten av oppstandelsen.

Lone Frank er en iherdig evolusjonist og gir ofte evolusjonen æren i form av mange «just so» historier uten empirisk dekning. I tillegg skriver hun noe feilaktig om ID bevegelsen. Den baserer seg ikke på en kristen visjon, men er mer nøytral rundt Skaperens identitet. Forfatteren tar også for seg moralfilosofi inn i hjernedebatten. Lone Frank mener også feilaktig at mennesket ikke har en sjel, men kun er biologisk masse.
En annen ting er at hun sier at vi nedstammer fra en linje av aper. Sier en kreasjonist at evolusjonister tror vi stammer fra apene så sier de at det er feil og påpeker at de bare har felles stamfar. Denne feilslutningen har jeg sett i et par andre bøker jeg også har lest i den siste tiden. Kanskje det er innafor å hevde at vi stammer fra apene igjen?
Tross slike ting så prøver jeg å overse det litt og fokusere på de interessante og givende delene av boken og hjerneforskningen.

Når personen virkelig ser behovet for nåden.