Joda, det finnes kontrollerende samfunn, men på skalaen som 1984 beskriver det setter jeg meg svært tvilende til. Til og med det jeg kjenner til rundt Nord Korea idag kan ikke matche 1984, selvom Kim & Co er ekstremt nok. Vi får være takknemlige for at det ikke har nådd oss her i Norge.
Jeg er ikke noe særlig glad i å lese romaner. Hvis det skal gå så må de fenge utenom det vanlige, og jeg tenkte jeg skulle gi denne klassikeren en mulighet. Jeg ble nok litt skuffet, selvom den til tider var interessant og noen ganger litt spennende også, men i det store og hele var den ganske kjedelig, forvirrende, overdrevet og noe uforståelig. Mange tar boken som en slags fremtidsprofeti til vår tid og overvåkningssamfunnet vi er blitt endel av. Jeg synes de sammenligningene er noe banale. Teknologien er der, men om bokens ekstreme regime blir virkelighet, gjentsår å se.
Det er forståelig at forfatteren kan få en idé om dette i kjølevannet av andre verdenskrig, da boken ble skrevet, ved å tenke seg hvor ille det kan bli om noen tiår da teknologien til overvåking har gått fram, derfra året 1984. Overvåkningsmulighetene finnes der i teorien, men å male et samfunn som er verre en nazismen selv er noe drøyt. Boken sikter til et samfunn også der de vitenskapelige framskitt har stoppet helt opp og blitt forbudt, noe vi ikke ser i dag. Så de som omfavner boken som en fremtidsscenario utelukker mange av de tilfellene som ikke går/har gått i oppfyllelse. Ja, man kan se noe relevans med dagens samfunn, men langt fra det jeg hadde trodd før jeg leste boken. Det beste boken kan gjøre er å gjøre oss bevisst den dagen eventuelt et slikt scenario vil spille seg fremfor våre egne øyne. Så er det merkelig at siste kapitlet har viet flere kjedelige sider til nytalekonseptet boken av og til bringer opp. I tillegg er det kjedelig mange sider som Winston leser opp fra en bok til Julia som viser hvordan regimet arbeider. Ingen klassiker for min del, men en bok som det er greit at man lest gjennom.
Psykopattesten er kanskje den mest lettleste av bøkene jeg har lest om temaet og gir en god innføring i hvordan psykopater opererer og lurer sine ofre trill rundt. Den gir gode tips til hva man bør gjøre hvis man oppdager at man er blitt fanget i psykopatens garn. Som regel tar det tid å oppdage det, men det er ingen hyggelig oppdagelse at man innser at man er blitt utnyttet og manipulert over lengre tid. Men en nødvendig oppdagelse er det og boken gir også tips til hvordan man kan komme seg etter slike psykopatiske overgrep. Hvis du enda ikke har havnet i psykopatens garn så er dette en bok som kan gjøre at varsellampene kan lyse hvis en psykopat skulle prøvd seg med sine manipulative triks. Tallene varierer fra 1% av befolkningen og opp mot 4% og noen vil mene enda fler. De høyeste anslagene er kontroversielle, men 1% er allikevel en ganske høy andel, så greit å være på vakt.
Dette er kanskje den mest nyttige boken jeg har lest om hjernen. Den tar for seg helseaspektene for hjernen rundt det å holde seg fysisk aktiv. Boken viser til masse forskning og levner ingen tvil om hvor bra fysisk aktivitet, spesielt kondisjonstrening er for hjernen, hvordan det bl.a. bedrer hukommelsen og våre kognitive evner. Han påpeker også at det ikke er størrelsen på hjernen det kommer an på, og peker på selveste Einstein som ikke hadde en stor hjerne å skryte av, men var likeså intelligent.
Boken kommer med mange interessante påstander, som f.eks. at nye hjerneceller ikke bygges hos de som er deprimerte. Boken tar også fram fenomenet "Runners high", en slags ruset tilstand man kan komme i hvis man løper over en viss tid, over 45min, og da kan man på en måte oppleve at man kunne løpt for alltid. Forfatteren selv beskriver følelsen som fullstendig magisk. En annen ting han vektlegger er hippocampus, der hukommelsen vår holder til og hvordan trening påvirker dette området i hjernen i positiv retning, ved at det bl.a. dannes nye hjerneceller der.
Selvom boken er ypperlig så ser jeg den har noen spekulative evolusjonstanker, spesielt rundt det med ADHD og noen små feilaktige tanker rundt kosthold og at mettet fett kan redusere antall nydannede hjerneceller. Her henvises det ikke til noen kilder, selvom boken innholder et ganske greit kilderegister for mye av det andre som tas frem.
En viktig bok for de som har demens eller alzheimers i familien, vet om noen som lider under det eller som rett og slett ønsker å forebygge en selv. Denne tar for seg alle mulige sider av forebygging og behandling som ofte er mer effektive enn piller fra legemiddelindustrien.
Mysterud tar for seg enkle tiltak man selv kan foreta for å forebygge alzheimers, og til og med kunne reversere det hvis man ikke har kommet altfor langt i sykdomsforløpet. Mysterud er også ærlig på de områdene der det enda trengs mer forskning og tydelig på det som virkelig hjelper som å kutte ut all sukker, og legge om til en lchf livstil der hjernen bruker ketoner som energisubstrat fremfor glukose. Dette er med på å bedre pasientenes kognitive funksjon. Mysterud påpeker også at faste er et godt redskap ved alzheimers. Andre ting han fremhever er kokosolje og MCT olje, og passe på at man får nok næringstoffer gjennom maten og eventuelt kosttilskudd. Dette er bare noen av få tiltak. Mysterud påpeker også at det finnes mange forskjellige årsaker til alzheimers, og dermed er det vanskelig å lage en enkelt medisin som skal fikse hele sykdommen. Alt i alt en givende og innholdsrik bok som alle bør ha stående i bokhyllen sin.
Det er ikke hendelsen som traumatiserer. Det er en sjel overbelastet av frykt, separasjon og isolasjon som blir traumatisert.
Får barnet mye eller får barnet lite omsorg? spør vi oss. Vi spør oss sjelden om hva slags omsorg barnet får. Dette bør vi gjøre mer av.
Dette er en bok om psykopater og såkalte relasjonstyranner, som forfatteren bruker som en samlebetegnlese på alt fra narsisister til Cluster B mennesker. Boken begynner noe rotete, men tar seg opp etterhvert og blir et stykke interessant lesestoff forklart på en interessant måte. Når forfatteren beveger seg utenfor sitt felt så blir jeg til tider uenig, når han f.eks. sier at "Ingen av oss har forstått noe som helst når det gelder hvorfor vi finnes på jorden!". Som en kristen så mener jeg at det klare svaret finnes i Bibelen, og det mener jeg kort fortalt er å leve i felleskap med Gud. Det var det vi var skapt til og det er det Gud lengter etter med oss.
Forfatteren, selvom han er mer eller mindre er ateist så har han tatt et lite oppgjør med den fundamentalistiske ateismen som han har vokst opp med, og har en viss respekt for religion. Vi får allikevel en god innsikt i de forskjellige relasjonstyrannene og hvordan de virker og ødelegger sine medmennesker. Dette er en bok som kan gjøre deg føre var i tilfelle du kommer bort disse tyrannene.
Nok en interessant bok om tarmen. Jeg har tidligere lest bl.a. David Perlmutters "Sunn tarm - klart hode" og Berit Nordstrands "Tarmens medisin", samt også "Sjarmen med tarmen" av Giulia Enders. Dr. Michael Mosley, som også står bak 5:2 dietten, går her også til verks med tarmen og dens geniale virkning på kroppen, på både godt og vondt, men mest på godt. Hver tarmbok har noe en annen mangler og i beste fall får man god repetisjon. Kostholdsmessig er Mosley mest inneforstått med middelhavsdietten, men forakter allikevel ikke lavkarbo og tar også et oppgjør med fettmyter og mytene om at rødt kjøtt er farlig. Han prøver å tilpasse seg den enkelte.
Vi får også et innblikk i Mosleys eget eksperiment der han lar et kamera gå gjennom munnen og ut på andre siden av tarmen og underveis så får et nysgjerrig publikum følge reisen gjennom Mosleys tarm og det som skjer underveis. Jeg lærte bl.a. at emuglatorer i mat reduserer bakteriemangfoldet i tarmen og bør unngås. Så nå ser jeg med litt større skeptisk på innholdsfortegnelser der det står emuglator på listen. Mosley tar også for seg de forskjellige måtene å føde på og hvordan det påvirker avkommets mikrobiom. Vi får også innblikk i hvordan Karius og Baktus, selvom han ikke bruker navnene, så peker han dithen at disse skurkene egentlig bor i tarmen og roper etter loff og sirup og kunsten er dermed å sultefôre dem og fôre de gode bakteriene med det som er godt for dem. Som med Perlemutter og Nordstrand så anbefaler han også fete meieriprodukter som best for tarmen fremfor de lette, som ikke er så gunstige.
Boken fremmer også det å ta seg en tur ut i morgenlyset, der morgenlyset skrur av kroppens produksjon av melatonin, mens det igjen får deg til å kvikne naturlig til. Det er ikke mange helseforfattere som påpeker disse ting, og selvom Mosley påpeker det veldig kortfattet så er det bedre enn å la være. For å omgjøre hans utsagn litt så vil jeg si: Kom deg ut å få med deg soloppgangen!
En god bok om tarmen som kan anbefales for helseinteresserte og de som sliter med tarmfloraen sin. Siste del av boken innholder også flere interessante oppskrifter.
Det må være noe godt ved mannen, ellers ville ikke avisene skrevet så mye stygt om ham.
Hvis jeg trodde jeg hadde én dråpe sekterisk blod i min kropp, ville jeg la meg årelate og kvitte med med den. (D.L. Moody)
"Når Jesus kunne spise sitt siste måltid sammen med Judas Iskariot, bør vel jeg kunne håndhilse på deg" sa han da en pågående bråkmaker endelig ville hilse på ham.
En god og oppbyggelig biografi om D.L. Moodys liv og virke. Mye kunne vært sagt, men hans jordnærhet i livet og fra talerstolen, med Guds kraft i tillegg, var en viktig del av Moodys liv og virke. Videre er det interessant å følge hans forhold til pengesaker, der han valgte å stole på Gud i disse ting og ikke ta seg betalt og håve inn penger til seg selv under kampanjene sine. Vi ser hvordan Gud velsignet ham i både liv og tjeneste, men vi får også innblikk i sorg og tunge stunder. En god biografi, men kanskje litt mange navn å holde styr på som man innimellom føler at man ikke rekker å bli kjent med gjennom bokens gang, og noen litt usammenhengende setninger med litt for mange siteringer som gjør at man av og til kan gå seg vill i teksten. I det store og hele, en inspirerende biografi om en av de virkelig store evangelistene fra gamle dager.
Boken er et interessant innblikk i livet til befolkningen på den japanske øygruppen Okinawa, og hvordan mange bekymringsløst lever til de er over 100 år, men den gir også et innblikk i livet til noen av verdens lengstlevende mennesker. Okinawa er det stedet i verden man finner flest mennesker over hundre år. Vi følger deres livsstil og boken gir noen viktige bidrag og tips til hvordan man kan leve ved god helse. Selvom jeg ikke kan si at alt er like sunt, så tror jeg helheten har noe å si, de feirer soloppgangen hver morgen, de spiser fisk minst tre ganger i uken, de arbeider i hagen sin hver morgen, de hjelper hverandre mer enn folk flest, de er engasjerte i noe hele tiden, de kan få "flyt" i helt enkle ting, de lever ikke et stresset liv som mange i den vestlige verden gjør, de gleder seg for hver dag. Dette er noen av ingrediensene boken gir. Det er ting jeg stusser på selvfølgelig, men i det store og hele var dette en interessant og givende bok der man kan ha disse hundreåringene som sine forbilder i det å leve et godt og sunt liv.
En nyttig bok om hvordan man kan lære opp barna sine på en best mulig måte på forskjellige områder, som f.eks. lesing og matte. Mange sliter på disse områdene, men forfatteren får frem noen enkle nøkler som kan åpne opp en ny verden for den som sliter med disse tingene. Et par smakebiter er det å rose barna for innsats og utvikling, la barna vite at det er lov å gjøre feil underveis, å være bevisst på at arbeidsminnet er begrenset til å ta imot kun noe kunskap om gangen før det lagres i langtidsminnet, med andre ord, ikke less på barnet ditt forskjellige ting det skal lære fortest mulig. Forfatteren tar også for seg norske skolers svakheter med å tilrettelegge for en mer hjernesmart måte å jobbe på, men også de som har hatt gode resultater ved å ta ibruk det forskningen sier rundt disse ting.
Hun tar også fram farene ved skjermbruk, og som jeg har lest i flere andre bøker, så kan Hanne Finstad nesten ikke finne noe direkte lærefremmende og nyttig med dette, selvom hun peker til noe som kan tyde på at actionspill til en viss grad kan være positiv for bl.a. konsentrasjonen.
Andre områder vi får innblikk i er babyens utvikling, musikk og kreativitet og viktigheten av søvn og aktivitet når det kommer til læring. Alt i alt, mye interessant på en gang i denne boken. Kan anbefales, spesielt for dem som har barn eller jobber med barn.
En god bok om den psykiske helsen til barn som har det vanskelig. Boken gir en bedre forståelse for disse barna og den gir også praktiske råd til å håndtere barn for at de skal få og beholde en god psykisk helse. Boken er lettlest, ganske kort, og gir god innsikt til dem som jobber med barn.
Jo mer et samfunn fjerner seg fra sannheten, desto mer vil det hate dem som taler den.
Alle kan kritisere, men å oppmuntre krever skikkelig mot.
Jeg mener de ydmyke er de største av oss
De som sårer andre, forakter seg selv i det skjulte