"Ditt kompetente barn" er en bok jeg har hørt mye om, og bl.a. sett ligge i hylla i barnehagen der jeg jobber. Det er Jesper Juuls mest kjente bok og har nok seilet opp som en klassiker i de pedagogiske miljøer. Etter å ha lest "Kunsten å si nei med god samvittighet" så tenkte jeg å ta for meg denne, og jeg var litt nysgjerrig på hvordan boken ville være, også med tanke på at den først kom ut i 1996, og mye har skjedd på den pedagogiske forskningsfroten siden den tid.
Jeg synes boken holder seg fortsatt godt og den har mange gode fremgangsmåter å ta til seg, selvom noe virker litt glansbildeaktig så er essensen viktigst i det boken ønsker å formidle. Husker jeg riktig så sier han også at ingen foreldre er perfekte og ingen får det til 100%. Denne kan hjelpe en på veien i både oppdragelse på hjemmefronten eller som et nyttig verktøy til pedagoger og assistenter i barnehage.
Det var nok noen få ting jeg stusset over, samtidig som noen av formuleringene er litt rare, men det kan ha noe med oversettelsen å gjøre. Oversetteren har kanskje ikke hatt helt god innsikt i det danske samfunnet og kulturen med tanke på ord, uttrykk og talemåter som kunne ha vært oversatt til et mer relevant norsk språk. Det samme problemet ser jeg i den nyere boken til Juul; "Kunsten å si nei med god samvittighet". Ellers så synes jeg Juul til tider blir litt for "snill". Dette med tanke på når det kommer til realiteten i hjemmet så er det ikke bare å gjøre det som står i boken og så vil alt fungere føyende flott. Realiteten er ofte vanskeligere å leve opp til enn å lese teorien, og slik er det med mange oppdragelsesbøker. Men øvelse gjør alltid mester og det å få det inn under huden vil hjelpe en godt på vei tror jeg.
Selvom Juul har lang fartstid som familieterapeut så savner jeg også kildehenvisninger til forskningen som er med og støtter under mange av utsagnene hans. Mange av tankene til Juul er allikevel tatt med i nyere bøker om oppdragelse og pedagogikk og er noe jeg har lest endel om før, så det var litt å gå tilbake i tid og lese en bok som kanskje er et av gjennombruddsbøkene på akkurat det området han prøver å formidle. Boken er tydelig at både psykisk og fysisk vold er uaktuelt, samt kjefting og verbal nedverdigelse av barnet ikke er greit fra den voksnes side, og han skriver om alternative og bedre måter å gå fram på, som er lurt for enhver forelder å få med seg. Han påpeker også at vi som voksne har ansvaret for barnet vårt, vi kan ikke legge det på barnet. Juul skriver også: "Barn som behandles med respekt, svarer med respekt. - Barn som behandles med omsorg, oppfører seg omsorgsfullt. - Barn som ikke krenkes i sin integritet, krenker ikke andre." Noen gode ord å ta med seg på veien som forelder eller barnehagearbeider.
Alt i alt en bok som enda kan anbefales for foreldre og barnehager, men den når nok ikke helt opp til en sekser på terningen, men lander på en ganske solid femmer.
Quantum mechanics is normal. It is the world it describes that is weird.
Of course, any scenario involving quantum mechanics in the origin of life three billion years ago remains highly speculative. But, as we have discussed, even classical explanations of life's origin are beset with problems: it isn't easy to make life from scratch!
Egentlig er dette en veldig interessant bok om et ganske nytt vitenskapelig felt, nemlig kvantebiologien. Boken er også innom kvantemekanikk og kvantefysikk, noe som ser ut til å henge noe sammen med kvantebiologien. Når det er sagt så er de interessante og forståelige delene temmelig bra stoff, men etterhvert, i nesten hvert kapittel, så blir stoffet stadig mer teknisk og avansert. For å forstå det bør man lese sakte, og ikke minst ha god hukommelse, og kanskje slå opp vanskelige ord i ordboken.
Uansett så har denne gitt meg mersmak på området som har med dette skjulte kvanteuniverset å gjøre, og det er mye spennende og mystisk som skjer på det nivået. Som forfatterne uttrykker det: "Quantum mechanics is normal. It is the world it describes that is weird."
Som bibeltro kristen så er jeg veldig uenig med det stadig tilbakevendende evolusjonære verdensbildet man dykker ned i som om det var en selvfølge og en slags fakta på bordet. For å ta et eksempel, så tar de for seg dinosaurfunnene til Mary Schweitzer der hun oppdaget bløtvev i dinosaurbeina. De sier allikecel ingenting rundt det at slikt bløtvev umulig kunne ha overlevd de ca.68millioner av år siden dinosaurene antakeligvis skal ha dødd ut i følge evolusjonen. Her er det en ytterst maksgrense på 1 million år, men sannsynligvis mye lavere. Disse ting skriver jeg mye mer om på bloggen min.
Det er allikevel artig å lese at noen andre også tar for seg Mary Schweitzers funn, og ikke bare kreasjonister, og gir noe av sin versjon rundt funnene, og her på det molekylære nivået. Boken stopper ikke der, men den drar hele veien tilbake og spekulerer rundt ursuppen og hvordan livet kunne ha oppstått på en kvantemekanisk måte. Her påpeker de kanskje sterkere enn noen andre vitenskapsfolk rundt de problemene som et slikt scenario faktisk vil innebære. Det synes jeg er bra med tanke på at forfatterne selv er evolusjonister, men der de allikevel ikke helt klarer å fatte, eller komme til bunns i dette med livets opprinnelse. For meg er det vitenskapelige konseptet at alt liv kommer fra liv det rådende og dermed er spontan biogenesis en umulighet. Hvis man vil vite den enkle forklaringen på livets opprinnelse, ja så kan man lese de første kapitlene i 1.Mosebok i Bibelen. Men, igjen, forfatterne bringer fram noe interessant og dypt gjennomtenkt filosofering rundt konseptet som har med livets opprinnelse å gjøre ut fra et evolusjonært perspektiv, noe jeg ikke har lest om så mange andre steder, og som i tillegg kan være såpass åpen om svakhetene med teoriene. Jeg kan nevne følgende sitat: "Of course, any scenario involving quantum mechanics in the origin of life three billion years ago remains highly speculative. But, as we have discussed, even classical explanations of life's origin are beset with problems: it isn't easy to make life from scratch!"
Midt i alt dette så klarer forfatterne, som hengivne evolusjonister, også å ta frem Fred Hoyles berømte "tornado, søppeldynge, jumbojet" analogi om umulighetene rundt dette med livets opprinnelse, i tillegg til endel sannsynlighetsberegninger rundt det. Og jeg som bare trodde kreasjonister og ID-tilhengere brukte det.
Skal ikke utbrodere mer, men samtidig som boken er noe komplisert så er den samtidig også ganske lettlest, men man bør holde tungen rett i munnen for å henge sånn noenlunde med. Hadde jeg skjønt alt boken prøver å formidle, så hadde denne kanskje kommet opp på terningkast fem, men jeg må nok nøye meg med en litt uforståelig firer.
Dette er en god andaktsbok, hovedsakelig for kristne, med mange gode og oppbyggelige andakter, men også med en ransakende tone innimellom. Kan anbefales.
En fin barneandakts bok gjennom Bibelen for barn, men jeg som voksen synes noen av historiene var noe lik hverandre og litt for simpelt fortalt. Men, alt i alt helt grei å bruke for barn mellom 3 og 5. I denne har jeg lest i omtrent hver kveld for barna, og det virker som den har falt i smak.
Det er bedre å måtte sitte på gulvet med en Bibel enn å sitte i benkeraden uten!
En virkelig god og enkel bok om bønn. Den er praktisk anlagt, med gode tips og råd til et rikere bønneliv, samtidig som den tar for seg praktiske bønneeksempler fra Bibelen, fra Paulus brev og fra Jesus selv. Jeg selv tok for noen år siden og studerte Paulus bønner og takkeemner, noe jeg plutselig ser at forfatteren her også har gjort, så det gav litt gjenklang.
Videre så er det ikke ofte jeg leser bøker om bønn av mer høykirkelige personer, så jeg var litt spent på hvordan denne kom til å være. Den var positivt sett mer jordnær enn mange andre bøker om bønn, samtidig som den også tar vare på den åndelige siden på en utfyllende, god og bibelsk måte. Forfatteren viser forståelse for de som kanskje sliter litt med bønn, men samtidig kan han være både radikal og utfordrende. Så det er mye bra i denne boken av biskop Michael Baughen, som i skrivende stund har nådd en alder på 91år. Lettlest og god bok som alle troende burde lese.
Dette er en noe middels bok om det tabubelagte området kalt for anus. Veldig få tør å snakke eller skrive om det, så forfatterne skal ha for at de tar opp dette temaet og gir lesere som sliter med dette området medisinske råd og tips. Boken har også noen interessante poeng. Men når det er sagt, så er dette ingen bok etter min smak, med andre ord en "ræva bok" for å uttrykke meg i linje med temaet boken handler om.
For det første: Forfatterne prøver å være morsomme men humoren fenger ikke meg, jeg beveget kanskje smilebåndet et par ganger, men ellers så var det "ræva humor".
For det andre: Med overdreven humor så blir forfatterne også noe useriøse med skrivingen selvom de klarer til en viss grad å få fram poenger.
For det tredje så blir boken delvis blasmfemisk der forfatterne viser sin negative holdning til religion og spesielt kristendommen.
For det fjerde virker forfatterne temmelig arrogante.
For det femte: Forfatternes syn på anusens opprinnelse virker å være dårlige idér uten noen vitenskapelige holdepunkter, og forfatterne som hevder å lene seg til fakta og vitenskap. I dette tilfellet bør de sette seg litt mer inn i genetikk og mutasjoner, når de legger fram dette som et slags bevis for sine teroier om anusens opprinnelse. Eller kanskje deres teori ikke var ment seriøst? Vanskelig å vite. Forfatterne innrømmer allikevel at det enkleste er hvis Gud hadde skapt anusen, men de selv nekter å tro det. Litt for lettvint i følge dem. Kanskje det enkleste noen ganger er det beste og riktige svaret herr Rashidi og Bergland.
For det sjette: Ut fra et kristent ståsted så synes jeg de fremmer litt mye umoral, og det virker som om det bare er å kjøre på med pornografi hvis man føler for det og liker det, og ja, boken fokuserer litt for mye på den seksuelle delen rundt temaet.
Selvom boken var lettelst og ganske informativ til tider, og kan uten tvil være til hjelp for noen, så ble den litt for drøy for meg!
Jeg kjøpte denne boken da jeg så at den liksom skulle vært utgitt i 2010, og i tillegg være en oppfølger til "Body Electric", som ble skrevet i 1985, og håpet dermed på litt nyere forskning rundt elektromagnetisme. Jeg oppdaget at dette bare var en ny utgave av en bok som opprinnelig ble utgitt i 1982. Så faktisk var dette en eldre bok enn jeg håpet på. Litt mer frustrasjon oppsto da mesteparten av boken var teknisk skrevet, spesielt alle tallene, beregningene og faguttrykkene. Noen deler var jo lettere å forstå enn andre. Den siste delen av boken var den mest interessante, med konkret forskning på mennesker og EMF og dens biologiske effekter på oss og hadde ikke like mye teknisk innhold som boken ellers. Videre ga den noe forskning rundt hvordan kraftfrekvensfelt er med på å forstyrre livet til insekter og fugler. Boken inneholder mye likt som "Body Electric", men ga et mer interessant syn på forskningen som var blitt gjort til dette punktet (1982) rundt EMF. Totalt sett gir boken et veldig godt innblikk i EMF-verdenen, og spesielt de elektriske funksjonene og feltene i kroppen til dyr som rotter, hunder, katter, marsvin og så videre, og hvordan de også reagerer på kunstige EMF rundt dem. Alt i alt en OK bok, som jeg kan bruke som oppslagsbok hvis jeg velger å dykke dypere inn i feltet rundt elektrisitet og elektromagnetisme.
For mange, mange år siden leste jeg "Blod og Ild" av Thomas Arnroth og det jeg husker av den var at den var veldig bra. På den måten var det godt å få en oppfriskning av frelsesarmeens historie. Selvom dette er et ganske kort overblikk så sitter jeg ikke igjen med samme følelse som for overnevnte bok, men denne er allikevel en grei innføring i livet til Catherine og William Booth og frelsesarmeens storhetstid. Fokuset er kanskje litt mye på organisering (og ditt og datt) og litt lite på livet og arbeidet i et mer detaljert perspektiv. For å få et overblikk av historien så fungerer denne bra, men er du interessert i å få et mer detaljert og fargerikt innblikk så må man kanskje lete andre steder. Jeg synes boken også til tider er noe uklar på visse områder, og den kunne også utdypet litt, f.eks. hva argumentene i den kritiske pamfletten mot Booth innholdt. Men, alt i alt en helt grei biografi for den som er interessert.
Dette er en fin innføring i de vanskelige situasjonene som før eller siden vil oppstå i en barnefamilie. Boken kommer med en rekke tips til hvordan man kan håndtere disse på en riktig måte, og selvom jeg er enig i mye av det boken sier, så blir den litt for dumsnill til tider. Når alt kommer til alt så er det ikke alltid slike metoder vil fungere i hverdagen, og det må en god del øving til for å klare det på den måten forfatterne skal ha det til. Men allikevel, en god bok å ha med seg i bakhodet når det oppstår rabalder i hjemmet.
En grei innføring i Aloe Vera planten, dens historie, innhold og virkemåter. Myskja hevder ikke at det finnes mye solid vitenskap for å støtte opp de gode virkningene, men tar fram det som finnes og benevner det når det ikke er helt klart på de områdene det er mer usikkerhet rundt, og når det kreves mer forskning. Boken var skrevet i 2000, så mye kan ha skjedd siden det. Men det ser ut som Aloe Vera er et solid, næringstett middel som kan brukes mot mye, både innvortes og utvortes. En grei bok å ha lest gjennom før man eventuelt lar seg omfavne av Aloe Vera bølgen.
En svensk pedagogikk fagbok oversatt på norsk med et ganske så akademisk språk, til tider grei å henge med på, men til tider også gresk og svevende. Jeg synes at fagbøker skal ha et så lettfattelig språk som mulig, da blir ihvertfall jeg faglig klokere. Tross det så var det noen gode ting og lære om barn, læring og lek, og noen greie sitater å ta med seg ihvertfall. Konseptet med metakognitv læring gav til tider mersmak, bl.a. om hvordan barn kan lære seg å bli bevisst og forstå at de lærer, noe som bl.a. gjør dem bedre rustet til skolen som kommer. Alt i alt en noe kjedelig fagbok, med sine lyspunkter og kanskje givende til den som er manisk på jakt etter fagstoff som har med lek og læring å gjøre.
En interessant selvbiografi om livet til John Bunyan, om hans opp og nedturer, tvil og vanntro, og oppriktige søken etter friheten i Kristus. Vi blir spesielt kjent med hans kamper med dårlig samvittighet og fordømmelse, synder som blender ham og fristeren som til stadighet frister ham. Dette tærer på Bunyan, men da han endelig blir forløst og begynner å forkynne rundt omkring så møter han forfølgelse og blir satt i fengsel der det ikke blir en enkel kamp å bli løslatt.
Alt i alt et godt innblikk i Bunyans liv. Selvom boken får en litt plutselig slutt så hadde det vært interessant og lest om hvordan det gikk siden, for det er mange år som mangler i denne selvbiografien. Boken har et etterord som sier noe, men ikke nok til å få et helhetsbilde av troskjempen. En gammel bok, men dog verdt å lese!
Du skal ikke beskytte barnet ditt fra alt, men du skal være den han ellerhun alltid kan komme til. Du skal være tryggheten.
Å få barn er en mulighet til å ta med seg det fine mønsteret fra egen oppvekst, og til å bryte det som ikke har vært bra.
Siden jeg har en baby på 10måneder i skrivende stund, tenkte jeg oppdatere meg litt rundt det som Mongomery kaller "mirakenes tid", nemlig tiden fra 0-2år. Som pedagog så var det mye selvfølgeligheter, men noe trengte man bli mer bevisst. Men jeg er ikke utlært og lærte bl.a. at barn i denne alderen ikke har kapasistet til å bli oppdratt, for det skjer så mye i den alderen, men isteden for trenger de mye nærhet, omsorg og kjærlighet, de trenger å bli sett og hørt med det språket de har. En givende oppdatering som passer spesielt for førstegangsforeldre, men også som en oppfriskning til dem som har flere barn. Jeg savnet allikevel direkte kildehenvisninger til forskning på noen av områdene, men jeg får velge å stole på Hedvig at alt er redelig skrevet med støtte i forskning.
Nicky Cruz er for meg en som kommer med brutale sannheter fra sitt eget liv, fra sitt før-kristne liv som gjengleder og fra livet sitt som troende og om opp og ned turer på denne reisen, alt pakket inn på en fargerik og ærlig måte, noe denne boken også viser. Vi har lett å sette tre-enigheten inn i en teologisk problematisk boks som vi ikke kan fatte så godt som vi skulle ønske, men noen ganger må vi legge til side de teologiske forestillingene våre og spørre hvordan vi kan se den tre-enige Gud i virksomhet i vårt liv, i praksis. Dette får Nicky Cruz bedre fram enn mange andre. Man kan se at boken mangler en sterk teologisk ramme, men den har en åndelig ramme fra en person som har opplevd mye, og som med sitt møte med Gud fikk oppleve en radikal frelse med påfølgende opp og ned turer, men midt i alt dette får han bli kjent med den tre-enige Gud som han får fram på en levende, praktisk og god måte. Er du lei av tre-enighets debattene og diskusjonene og ikke klarer å komme helt i bunns i dette spørsmålet, så les denne enkle boken og få en jordnær, men samtidig himmelsk beksrivelse av hvordan denne "enigheten" fungerer og virker i livet til en gjenfødt kristen.
Før denne leste jeg en Moody biografi fra 1995 som var bra, men der hendelsene var noe komplisert beskrevet til tider, men denne her fra 1976 var skrevet i mer eller mindre romanform og gav mersmak og man kunne leve seg litt mer inn i handlingen. Biografien kunne allikevel ha gitt et litt dypere innblikk i teologien og forkynnelsen hans, hva han forkynte, hva han sa og hva han proklamerte som var med på å gjøre kampanjene hans til en suksess. Selvfølgelig er hovedgrunnen at Gud fikk råde og vi blir stadig minnet om mottoet til Moody som han fikk av en pastor i en liten menighet som sa at: "Verden har ennå til gode å se hva Gud kan gjøre med en mann som er helt overgitt til ham!". Det hadde allikevel vært interessant å fått med seg noe mer fra selveste prekenperspektivet, selvom vi får noen små drypp her og der. Nevnte motto gjir gjenklang gjennom hele boken. Boken er inspirerende og etter å ha lest den og den forrige, så føler man at man har blitt ganske godt kjent med Moody. Denne er lettlest og inspirerende, selvom den er noen år gammel.