Bokelskere.no

Noen av livets stunder vil alltid følge oss, de er lysende stener som vi tar frem når det begynner å mørkne rundt oss

(...) man er begynt å bli eldre, og og en dag går det plutselig opp for en at en ganske sikkert bare har dette ene livet, og hvordan skal en forsvare det? Når man er yngre tenker man ikke på dette i det hele tatt, da har man mer enn nok med bare å leve, være til, strekke ut livet. Men så våkner man en dag midt på den livets vei vi har å vandre, slik Dante skriver, og kjenner det i egne knokler at mulighetene bli færre for hver dag som går-og at gjentagelse tar stadig større plass i tilværelsen. Da begynner man å lengte etter noe annet, en annen horisont, ikke nødvendigvis en som er bedre, på en måte er den kanskje heller dårligere, men for deg er den ny. Noe føyes til i livet ditt, gjentagelsens hjul går bitte lite grann saktere. Er det flukt? Jeg har spurt mer selv de samme spørsmålene. Det er rart, søster, at man ikke umiddelbart kjenner forskjellen på flukt og motet til å endre livet sitt

Det var lettere å ta imot penger fra foreldrene mine enn å slutte å shoppe og kjøpe kaffe på  kafé hver dag

Iblant må man glemme for å overleve

Middagen tar førtifem minutter, og da de er ferdige, ser kjøkkenet ut som en krigssone, og moren og faren har sagt en halv setning til hverandre

Vil du ha kaffe? spurte Jacob, og Ari svarte automatisk ja, selv om han ikke hadde lyst på kaffe, og sist av alt hos Jacob, som pleier å helle opp en så tynn blanding at man kan se til bunns i koppen- mennesket skal kunne se til bunns i sitt eget liv, men ikke i kaffekoppen sin

Presset la jeg fra meg i bunnen av doskålen

Jeg husket ikke sist jeg hadde sovet på dagen. Jeg hadde ingen forklaring på hvor sovestunden på dagtid hadde blitt av, men jeg savmet den ikke. Jeg hadde det oppriktig bra. Jeg kunne kjenne på følelsene mine for første gang på tre år, og det var rart på en god måte. Etter tre år i et flatt følelseslandskap var det nesten som å møte seh selv på nytt. Som å møte en gammel, kjær venn. Plutselig husket jeg hvordan det egentlig skulle være. Nå kunne jeg gripe om det jeg følte. Kjenne på det og oppleve det. Det var fantastisk å kjenne frysingene på armene og tårene presse bak øynene når jeg så sesongfinalen av Tangerudbakken. Det ville aldi skjedd da jeg fikk på medisiner. Velkommen skal der være, tenkte jeg. Jeg har savnet dere, følelser.

Jeg tenker på hvor mørkt det kan være i kroppen til et menneske

Det handler ikke om å være flink, sier han. Det handler om å være modig

Pappa som er livredd for å leve, men dødsredd for å dø

Jeg har jo lyst til å si at Mie i det minste har en mamma. En mamma som klager, maser og bryr seg for mye. Det er bedre å ha en mamma som bryr seg for mye enn å ha en mamma som ligger under bakken fordi hjertet hennes har sluttet å banke

Hun skjønner ikke hvorfor han snakker om alderen hennes, som om den er en fordel. Forstår han ikke at det aldri er en fordel å være femten år?

Guttene i klassen pleier å si til henne at hun er stygg, men noen ganger ser voksne, fremmede menn på henne som om hun ikke er det

Jeg har lukta på hud som er solbrun. Den lukter svidd. Min hud lukter svakt av klor, selv nå, midt på sommeren. Det er en lukt som aldri blir borte. Jeg er aldri lenge nok ute av vannet til at den slipper taket. Klormolekylene har trengt seg inn i porene og festa seg der, og det lukter hverken hud eller sol. Det lukter bare timesvis med meter.

fikk en bok om rydding
kast alt som ikke gir
en intens glede
sto det
fantaserte
om å begynne
med
ungene
kona
kappe av meg
beina armene fingrene
bo alene
i hodet

Jeg noterer hva jeg er ganske flink til:

Meditere.

Gå sakte.

Snakke med legen.

Ligge på sofaen.

Drikke te.

Puste.

Ikke være til stede.

Ikke strekke til.

Jeg kan både stå og gå.

Er det virkelig synd på meg da?

Jeg tror den beste medisinen for meg ville være å flytte til en øde øy.

Uten nødvendigheter.

Uten krav eller forventninger.

Uten stress eller følelsesmessige utfordringer.

Eventuelt bli satt i fengsel.

På enecelle.

Med brev- og besøksforbud.

Et halvt års tid.

Det er fristende å lete etter årsaken til min ulykke hos alle andre