Bokelskere.no

Selvfølgelig svarer hun ikke. Nå er det gjort. Nå er jeg blitt for mye for henne. Jeg har ikke sett virkeligheten for det den er, antatt både det ene og det andre. Og så tre spørsmål da! Hvem i helvete stiller tre spørsmål i ėn tekstmelding? Bare foreldrene dine, og så gærninger, folk som er helt forstyrra. Snakk om å være gira. Snakk om å være intens

Vennskap er som garderober. Noen er solide, med dempet belysning og stilig interiør. Varmekabler på gulvene. Velgjørende såpe i dispenserne. Andre er bygget med billig materiale og har lamper som fremhever dine verste trekk

Om så det jeg har planlagt går til helvete, gløder i hvert fall huden min mens det gjør det

La livskraften ligge igjen i ordene. Den seirer ikke over døden, men klarer kanskje å forhindre at døden seirer over livet

Du er aldri helt alene, med mindre du går spesielt inn for det, det finnes alltid hjelp, ett eller annet sted. Det er bare ikke så lett å tro på det alltid

Beta måte. Det var nøkkelordet. Det fantes en masse måter. Men så var det én måte som var best. Og det var den han ville finne frem til. Hun begynte å skjønne at han gikk rundt i verden og var overbevist om at den besto av milliarder av gale måter, og én eneste potensiell riktig måte, og det ble stadig klarere for henne hvorfor små ting som var enkle for andre, ble uendelig vanskelige for ham

Nesehorn har to horn, som er så harde som harde neser, det er derfor de heter nesehorn, fordi nesene deres er av horn

Han tvinger av seg skotrekkene, og på vei ut mot vognen, med en halvsovende ettåring i armene, tenker han på hvor sykt det er at han ikke engang kan levere i barnehagen uten å føle krav om å prestere

-Halen min er så annerledes, og da blir jeg annerledes også, svarer Johan Jensen. Jeg vil ikke være annerledes.

-Noen har hale, og noen har ikke hale, sier doktor Fjeld. Noen er slik og noen er sånn. Ingen er helt like. Jeg, for eksempel, har ganske store ører.

...og en stor nese, tenker Johannes Jensen. Han sier det ikke høyt. Han tenker det bare inni seg.

Risikosport er ikke å kaste seg ut fra Preikestolen i wingsuit; det er å si til kjæresten sin: Jeg er redd du ikke elsker meg mer

Jeg er gymlærer. Og filmviter. Ikke engang da han sier ordet gymlærer slutter han å smile. Hvem er dette merkelige mennesket? Faren ser på mannen som ikke er en mann, Ford et finnes ikke en mann som smilende kan avsløre at han jobber med å tromme skolebarn, uten å skamme seg

Han elsker dem aldri høyere enn når de sover

Det blir morgen over verden. Det blir alltid morgen, et eller annet sted, lyset tar aldri slutt, men noen blir igjen i mørket, forsvinner dit, og det er ingenting som minner om dem når det lysner av dag. Bortsett fra savnet

Hvilken byrde døden er for livet

For i blant er det enklere å stirre i en retning hvor man ikke kan se noen ting

Nå er du voksen, sa faren og prøvde å holde tårene tilbake. Nå er du fri til å gjøre nøyaktig hva du vil med livet ditt. Jeg lurer på å ta et hvilår, sa hun. Hm, sa moren. Skal du begynne med narko også, sa faren? Du kan velge helt selv hva du skal studere videre, sa moren. Lege eller ingeniør, sa faren. Valget er ditt.

Lørenskog var for henne symbolet på dårlig smak og utkant. Det var alle de sidene av folkedypet hun hadde allergi for. Og etter at hun hørte at kallenavnet var L-Wood, hadde hun aldri kalt steder noe annet. At hun selv var fra Skjetten, med en far som likte amerikansk rock i fire fjerdedels takt, så ikke ut til å bety noe. Eller kanskje det var nettopp derfor hun måtte markere så kraftig