Nå har Nasjonalbiblioteket fått den amerikanske versjonen av "Vi som går kjøkkenveien", - jeg sakser fra det de la ut på fecebook:
Frem fra glemselen – en norsk roman filmet i Hollywood
For få dager siden fikk Nasjonalbiblioteket en liten donasjon fra Los Angeles, UCLA Film & Television Archive, nærmere bestemt et arkiveksemplar på DVD av den amerikanske spillefilmen «Servant’s Entrance» fra 1934, som er en filmatisering av den norske romanen «Vi som går kjøkkenveien» (1930) av Sigrid Boo.
Som norsk-relatert filmsujett er dette spesielt fordi det er det eneste tilfellet vi kjenner av en norsk roman filmatisert i Hollywood. Romanen «Vi som går kjøkkenveien» var i sin tid en storsuksess og ble filmet også i norsk, svensk, finsk og dansk versjon – den er med andre ord også, høyst antagelig – den mest filmatiserte norske roman noensinne!
Janet Gaynor og Lew Ayres spilte hovedrollene i «Servant’s Entrance». Gaynor var en av 20- og 30-årenes største stjerner i Hollywood – og den aller første skuespillerinne som vant Oscar! Filmen hadde også animasjonsinnslag laget av den da unge og fremadstormende Walt Disney.
Stabilt vernende, stadig undrende under stjernehimmelen.
Det fins noe som snart skal hende, man vet ikke når det kommer, dette som vil finne sted uten å være planlagt, om det blir vondt eller vakkert, og imens styrer man så godt man kan, for hvem kan sette seg til å vente?
Den beste leseopplevelsen jeg har hatt i 2013, har uten tvil vært de fem bindene om folket på Finnskogen av Britt Karin Larsen! Det har vært en stor opplevelse å lese hennes poetiskfilosofiske skildringer av en tid og kultur som er forsvunnet. Bøkene hennes er gjennomsyret av en stor kjærlighet til og forståelse for menneskene og deres strev for å klare seg, og til den naturen de levde så tett knyttet til.
VELDIG godt sagt! Og jeg klarer ikke å forstå det materialistiske og gale i at vi én gang i året kjøper gaver til andre og gjør vårt beste for å skape hygge for dem!
Men når kan en vite at tiden er inne, og ikke allerede forbi, ja, når kan en vite det?
... for mennesket håper på forandring, helst hos andre, ja, håpet om at andre skal bli annerledes tar aldri slutt.
Ja, da har du mye å glede deg til, - rene Kinderegget;) God helg!
Lenge står hun og holder den skjelvende kroppen og vugger, slik hun ville vugget et barn, men hva er mennesket i sin villeste sorg annet enn et fortvilet barn?
Hva er forskjellen på en lengsel en bør motstå og en annen en bør gi etter for, kanskje for å greie å leve videre?
Dette sitatet sier mye om Bangs vare følsomhet. Han har skrevet mye fint, bl.a. "Ved Vejen" som ble filmet av Max von Sydow, en film som gikk under navnet "Kathinka" her i Norge. Det er en utrolig vakker og øm historie med god innsikt i et kvinnesinn, godt ivaretatt av von Sydow. Jeg har filmen på VHS, men videospilleren er gått i stykker og jeg finner den ikke på dvd :-( Men forsåvidt, det er ikke så farlig, den er lagret inne i meg som en av de fineste kjærlighetshistoriene jeg har sett!
Fullmånen, den stillfarne veiviseren, har den ikke gitt både skjønnhet og håp, ja reddet liv? Hvordan kan den vekke uro og sorg? Er det fordi den en natt kan bli for vakker, for nær for den som har måttet klare seg uten det vakre en stund?
Fra "Det synger i lauvet" av Britt Karin Larsen, femte bind om folket på Finnskogen.
Jeg har akkurat fullført "Før snøen kommer" og sitter helt svimeslått over en så kjærlighetsfull og poetisk avslutning! Jeg har gitt de andre bøkene terningkast fem, men nå høynet jeg til seks, - det er et kunstverk!
Og nå er jeg klar for "Det synger i lauvet"! :-)
Det er jo det som er så fascinerende, den litt flyktige, svevende stilen der fotfestet glipper. Og så, ved annen gangs lesing oppdager man jo at det er et feste for foten der, og at alt henger sammen. Mesterlig!!!
Doris Lessing er død, og man stopper litt opp. Aftenposten spør hvilken av hennes bøker som er favoritten, og det har jeg nok litt problemer med å svare på. Men jeg tror jeg må si de første Martha Quest-bøkene, de ble lest høyintensivt på bekostning av pensum for ca. 35 år siden;)
Hvilken er deres favorittbok, - hun skrev jo så mange ...
Jeg har hørt "En sang fra fortiden" som lydbok på reise til og fra jobb i høst, og til det har den passet bra, - det er en utmerket underholdningsroman med alle de rette elementene. Jeg syntes nok språket ble i overkant svulstig noen ganger, men det skyldes kanskje at det blir ekstra tydelig i lydbok hvor hvert ord uttrykkes med et ekstra trykk;) Det var en spennende og innfløkt historie, men Mitsi ble nok litt for søkt og creepy for meg, både i fortid og nåtid. Jeg likte meg best når boken handlet i nåtid; det var så deilig med en så selvstendig og lite feminin kvinne som Hannah, - og at Zack falt for henne! :-)
Jeg støtter deg i dette, - den kan anbefales! :-) Jeg la inn min mening om boken som en kommentar under Diskusjoner. Den kan leses her, og jeg tror ikke jeg røper for mye;)
Men det burde du! En av mine "kosefavoritter" som jeg kan sitere lange utdrag av, og som jeg derfor har nevnt her inne mange ganger, i forskjellige sammenhenger;)
Og "Vi som går kjøkkenveien" er jo så lett og så morsom! :-)
Jeg tror jeg ville bodd i Wyoming, på nabofarmen til Ken MacLaughlin, eieren av hesten Flicka i "Grønne gressganger" av Mary O'Hara :-)