Det er vi som er på facebook som kommer over denslags ;-) Mye interessant der som man kan "like".
Vår bokelskervenn Eirik Røkkum har skrevet tankevekkende betraktninger om natur og stillhet på nettstedet Harvest: http://harvest.as/artikkel/betraktninger-om-natur-og-stillhet
Ledetråd 3: Den kom ut i 1995 og har et musikkinstrument i tittelen
Ben
Hvilken roman starter med at en gammel mann får igjen hørselen på et øre han har vært døv på siden han var gutt?
Ledetråd: Han var gresk
Ledetråd 2: Den har 420 følgere på Bokelskere og ble sist omtalt for en dag siden,
Uriah Heep!
En amerikansk forfatterinne vokste opp i et filosofisk-litterært miljø hvor foreldrene var venner av en kjent naturfilosof og forfatter, - navn på begge.
I disse dager blir man jo bedt om å bytte passord, men jeg fant ikke ut hvor! Den eneste informasjonen jeg fant, var et innlegg om at man måtte sende e-post til Bokelskere! Er det virkelig sånn, - det må jo bli et forferdelig slit hvis 16 000 (eller flere) bokelskere skal be om det! Hva gjør jeg nå?
Hercule Poirot nodded understandingly. It seemed to him appropriate that Miss Lemon's sister should have spent most of her life in Singapore. That was what places like Singapore were for. The sisters of women like Miss Lemon married men in business in Singapore, so that the Miss Lemons of this world could devote themselves with machine-like efficiency to their employers' affairs (and of course to the invention of filing systems in their moments of relaxation).
Nå sto egentlig "De usynlige" for tur, ispedd noveller i "Irland forteller" - fordi jeg skal til Irland etter påske;) - , men så ble jeg plutselig slått ut av en forkjølelse og fikk akutt lyst til å lese Agatha Christie under teppet i sofaen. Så jeg gikk til min rikholdige AC-samling og plukket ut "Hickory Dickory Dock", som jeg i likhet med alle andre AC-bøker har lest maange ganger før;) Men i den forbindelse oppdaget jeg at jeg nesten ikke har lagt inn noen av hennes bøker her, så jeg må nok ta med pc'en inn og legge dem inn, i hvert fall dem jeg har selv.
Er det en ny bok om Bob, eller en annen utgave av "En gatekatt ved navn Bob", - som du kan se her :-)
:-)
Det er interessant å merke hvor forskjellige vi mennesker er! Det er meg så fjernt å skulle være med på en organisert felleslesing, - og jeg ser jo at så mange synes det er helt topp! Jeg føler det ville frata meg omtrent all glede ved lesingen, - dette å gå og smake på hva jeg har lyst til å lese nå, og så lese det, helt i mitt eget tempo! Jeg får helt frysninger og pustevansker av all denne organiseringen, - men, så forskjellige er vi altså!
Og så lurer jeg naturligvis på om jeg virkelig er så sær at jeg er helt alene om å tenke sånn, - eller er det flere der ute?
Denne boken traff og rørte meg på så mange plan. At Cecilie Enger tok utgangspunkt i morens julegavelister gjennom 40 år og viste oss hva de kunne fortelle om norsk kulturhistorie, traff meg rett i arkivar- og historikerhjertet, - jeg tilhører nemlig dem som går bakerst i flokken og plukker opp og tar vare på våre etterlatenskaper. Og jeg ble så rørt over hvordan hun via disse listene ga liv til forfedre og barnløse onkler og tanter som ellers ville forsvunnet i den store glemselen.
Og så fremkalte boken mitt barnehjerte og opplevelsen av jul dengang, - jeg var 14 år i 1963 som er den første julen som blir skildret her. Jeg var ung nok da til at julen fremdeles var magisk, og C. E. klarte å vekke til live følelsene fra den gang, - jeg fikk et par tre-ski, Trysil-Knut, det året ;)
Vi følger så familiemedlemmenes utvikling videre gjennom disse gjenkjennelige årtiene som hun fremmaner gjennom julepresangene og minner knyttet til dem. Men samtidig skildrer hun nåtiden hvor moren forsvinner mellom fingrene på henne og barndomshjemmet blir tømt og borte. Og for en som selv har vært igjennom den prosessen, er det vanskelig å være uberørt.
Og så, skildringen av moren som gammel, forvirret dame, minnet meg jo om at det ikke er så veeldig lenge til jeg kan være i samme situasjon, - det er tidens gang.
Boken viser oss også så godt hvordan ting ikke alltid er "bare" ting, men at det er knyttet mange forskjellige slags forventninger og følelser til dem, - veldig tankevekkende og godt skrevet!
Og her kommer ett til:) I sitt essay om The Great Gatsby i "En bønn for Eros" skriver Siri Hustvedt om å lese:
"Jeg ser det jeg ikke så. Jeg erfarer det som ligger utenfor min egen erfaring. Det er dette som er magien ved å lese romaner. Det er dette som er forlengelsen av illusjonens problem. Jeg tar en bok ut av hyllen. Jeg åpner den og begynner å lese, og det jeg oppdager på sidene er virkelig."
Da siterer jeg et sitat som sto i en artikkel i Klassekampen som het "Utenfor tida", og som handlet om å bli gammel. Sitatet var fra en roman der hovedpersonen het Claudia og det er slik: "Chronology irritates me. There is no chronology inside my head. I am composed of a myrial Claudias who spin,and mix and part like sparks of sunlight on water."
Han skapte et hulrom av fortvilelse i meg fordi jeg var trofast, mens han var fjern og utilnærmelig.
Nei, dessverre, - jeg sitter nok her hjemme i null grader og gråvær. Men jeg har vært i Puerto de Mogan noen ganger og kjente meg igjen med én gang, - og det var jo litt morsomt! :-)
Mogan! :-)
Du mistet ganske riktig deg selv, men slutt å prøve å finne deg selv igjen. Det går aldri bra. Finn heller en annen og ny Karitas.
Å ja, nå husker jeg den, - så vidt! Jeg hadde ikke den, men "Lise og Lotte eller omvendt" av samme forfatter (husker jo navnet!) hadde jeg, - GGP-bok tror jeg;) Morsomt å bli minnet om sånt :-)
Interessant at den visdommen egentlig kommer fra indianere! H.D. Thoreau har sagt omtrent det samme: “If a man does not keep pace with his companion, perhaps it is because he hears a different drummer.”