Bokelskere.no

Nå er den bestilt :-)

Takk for tipset, - den gleder jeg meg til! :-)

De fem bøkene fra Finnskogen er definitivt kommet i en rekkefølge, men jeg husker dessverre ikke hvilken ;-) De første (i hvert fall) er utgitt i pocket og lett tilgjengelige, - og som sagt: hvis det er grunn til å tro at du ikke får lest alle i umiddelbar sammenheng, så noter deg litt om hvem som er hvem av personene;-) God sommer!

Å, det hørtes ut som en fantastisk opplevelse, - heldiggris!

Når det gjelder valget mellom Holth eller Larsen, så kan jeg dessverre ikke hjelpe deg, fordi jeg ikke har lest Holth, - men jeg har hørt at bøkene hennes skal være gode. Men jeg har lest alle fem(!) bøkene til Larsen og synes de er utrolig bra! Hun har et eget, poetisk språk med en del tankevekkende filosofiske betraktninger som hever selve historien, - eller historiene, det er jo så mange mennesker involvert (og skal du lese dem, anbefaler jeg deg å lage en liten fortegnelse over hvem som er hvem!). Og Larsen skildrer alle disse menneskeskjebnene med en så stor kjærlighet at man blir rent varm om hjertet. Jeg tror hun har tilstrekkelig kunnskap om forholdene på Finnskogen til at historiene og detaljene er troverdige, men Åsta Holth var jo i hvert fall én generasjon eldre og har vel kanskje kjent det gamle livet på Finnskogen bedre, - men dette er ren gjetning.

Lykke til, hva du nå enn velger!

I denne såkalte "Mårbacka-trilogien" er det samlet tre bøker Selma Lagerlöf skrev om sin barndom, hvor hun også gjengir historier knyttet til familien, barndomshjemmet og området. Og for en som som både elsker Lagerlöfs forfatterskap og fortellerstemme, samt kulturhistorie generelt, har det vært en fest å lese dem!

De to bøkene, "Mårbacka" og "Et barns memoarer", forteller både om Mårbacka, slekten og området tilbake til tidlig 1800-tall og om hennes egen barndom der. Hun gjengir først historier hun er blitt fortalt og skildrer så det selvopplevde med en utrolig hukommelse og fortellerevne. Jeg synes det er utrolig spennende å lese bøker som kan gjenskape fortiden slik hun gjør, og hun klarer også å virkelig formidle historiens sus når hun f.eks. forteller om hvordan faren og tanten rundt 1870 tenkte undrende rundt hvordan det hadde vært der i gamle dager ...

Den siste boken,"Dagbok for Selma Ottilia Lagerlöf", er - som tittelen sier - en dagbok. Den beskriver hennes opphold i Stockholm noen måneder da hun var 14 år, og den er jo så godt skrevet at man må lure litt på hvor mye hun har pyntet på den i ettertid ... Men på den annen side, - hun var jo tidlig klar over at hun ville bli forfatter .

I disse bøkene kjenner man igjen mange figurer og hendelser fra de andre bøkene hennes, og man merker hvordan hun har brukt hjemtraktene og historiene derfra som en uuttømmelig kilde i forfatterskapet. Slik noen få familier på landet var nok for Jane Austen, var Värmlands historier nok for Selma Lagerlöf, - store forfattere kan skape noe stort av noe tilsynelatende lite!

For en del år siden hørte jeg Tore Renberg holde et fantastisk foredrag om Selma Lagerlöf, og han hadde den gang en veldig god artikkel om henne i Aftenposten. Jeg har søkt den opp i Aftenpostens arkiv, og gjengir lenken her, men jeg er usikker på om den kan leses av folk som ikke abonnerer på den avisen.

For dem som er interessert: her er en lenke til litt bakgrunnsstoff om Louisa May Alcott og Little Women:-)

I det siste har jeg kost meg med Selma Lagerlöfs Mårbacka-trilogi, og selv om jeg har vært på Mårbacka en liten tur før, har dette forsterket ønsket mitt om å komme dit igjen! Handlingen i "Gösta Berlings saga" er jo lagt til dette området, men nå som jeg også har lest om Mårbacka og familien Lagerlöf tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, har jeg en mye større forståelse av livet og utviklingen der.
Det siste året har jeg også lest Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen med stor glede, så på hjemvei fra Mårbacka drar jeg gjennom Finnskogen, - to fluer i ett smekk!
Og faktisk er det snakk om en tredje flue, - på vei bort skal jeg prøve å finne ut hvor min nokså ukjente oldefar vokste opp i Vingerområdet :-)

Gøy det er flere Prins Valiant-fans der ute! :-) Jeg leste også ivrig alle de som kom på norsk på 70-tallet, og mine sønner får stadig nye danske av sin far, men jeg har ikke hengt med i lesingen. Kanskje jeg burde låne dem, - det var en tanke! :-)

Og jeg foretar en fascinerende tidsreise til Mårbacka på 1800-tallet!

Selma Lagerlöf: Mårbackatrilogien

Mange av Per Pettersons første bøker handler jo også om oppvekst i Oslo på den tiden, uten at jeg her og nå kan gå inn på hvilke.

Jeg har tittet i listene over de bøkene jeg leste i år og i fjor, og til min forundring oppdaget jeg at de nyere bøkene jeg har likt aller best, alle var norske!

1. På delt førsteplass (fordi de tilhører samme verk) kommer "Det synger i lauvet" og "Før snøen kommer" av Britt Karin Larsen.
2. Rangeringen av de to neste har jeg problemer med, men fordi "Mors gaver" av Cecilie Enger berørte meg mest, velger jeg den på annen plass.
3. På tredje plass kommer da "Jomfruen fra Norge", en fantastisk spennende, lærerik og vakker bok om kvinneskjebner og storpolitikk på begynnelsen av 1300-tallet.

Så bra! Artig å høre hva du synes, jeg har ikke lest den på førti år ;)

"Oppvekst i Andeby" av Audun Briseid, - den handler bare i Oslo, men gjengir stemningen fint.

Kanskje, - du kan jo prøve. Hun vil nok glede seg over kaninlivskildringene, - og spennende er den også! Det er som sagt over 20 år siden jeg leste den, og jeg husker ikke så detaljert, Og jeg husker heller ikke akkurat hvor gamle guttene var, det er fire år mellom dem, og eldstemann syntes nok den var finest, og han har et mye klarere minne om den enn den yngste ...

Kanskje det er andre her inne som vet dette bedre?

Jeg leste "Flukten til Watership" for mine sønner, og den hadde vi stor glede av, og vi kan fremdeles referere til den, 20 år senere;-) Den handler om kaniner som på sin flukt i et typisk engelsk landskap opplever forskjellige samfunn og styreformer. Jeg tror det i utgangspunktet er en ungdoms/voksenroman, selv om dette med å ha kaniner som hovedpersoner høres barnslig ut.

Ønsker man respons på en bokomtale synes jeg det må være helt greit å legge den under "Diskusjoner", - der forsvinner den ikke så lett. Jeg oppfatter nærmest "Bokomtaler" som en huskelapp for den som har lest boken, - kommentarene kommer jo ikke en gang frem i offentligheten. Man kan til og med legge omtalen begge steder, - må jo innrømme at jeg har gjort det ;-)

Jeg kan ikke se at du har lest Hans Børli, - og det bør du!

Jeg leser det Bokklubben kaller "Mårbacka-trilogien" av Selma Lagerlöf, som består av tre av hennes selvbiografiske bøker fra oppveksten. Foreløpig holder jeg på med den første, "Mårbacka", og det er en sann svir for en Lagerlöf-elsker! Hun har et utsøkt språk og en medrivende fortellerevne, som kombinert med den kulturhistorie hun formidler, gjør det til en fryd å lese boken. En del av historiene bygger på de historiene hennes farmor fortalte, og i persongalleriet finner vi flere av modellene til kavalerene i "Gösta Berlings saga". Så, - denne anbefales til alle Lagerlöf-elskere og andre som liker gode historier fra gamle dager!

Det er over 40 år siden jeg leste denne, og da syntes jeg den var veldig god. Stemningen og noen hendelser sitter fremdeles i meg. Den gangen likte jeg imidlertid "En by som Alice" veldig godt også, men da jeg leste den om igjen nå, syntes jeg nok ikke den var like bra, så jeg vil nok ikke prøve meg på denne en gang til
I følge en eldre venn av meg, var ikke Nevil Shute så vel ansett blant den intellektuelle eliten på 50-tallet, han ble sett på som en underholdningsforfatter. Men mens de hovedsakelig var opptatte av sin egen navle, var det Shute som grep tak i en store redselen folk flest var redd for, - atomkrig.

Jeg merket meg den flotte omtalen denne boken fikk da den ble lansert, så da jeg skulle til Irland i vår, tenkte jeg det var fint å ha med en bok med handling derfra. Og det var vel nesten det beste med den! Jeg må si jeg kjedet meg en del underveis, det var ikke grenser for hvor detaljert alt skulle skildres, - helt ned til at heltinnen skulle tisse, uten at det hadde noe å si for handlingen. På den annen side, det ble skapt en egen stemning og det var mange gode skildringer også, så jeg fortsatte å lese om denne nokså tafatte kvinnen, merket av en oppvekst i en dysfunksjonell familie, og hennes møte med kjærligheten. Og jeg skjønte jo at vi var på vei mot noe, - men dessverre også hva det var (med den tittelen!), - så jeg grudde meg til slutten! Men da slutten endelig kom, og alle trådene ble samlet, syntes jeg boken fremsto som bedre og mer interessant enn den var da jeg leste den. Så jeg ender opp med å gi den terningkast 4, likevel. ;-)