Bokelskere.no

Å lese denne boka er som å se en skikkelig mørk og trist gangster-krim-film. Torpedoen Tommy Rem vil ut av det harde miljøet etter at kona dør. Han har en datter han vil ta seg av, og som han må beskytte. I korthugde setninger får vi innblikk i hva slags liv han har levd, angeren han føler og håpløsheten over å sitte fast. Uroligheter rører seg i det kriminelle miljøet i Oslo, og Tommy har ikke noe valg. Det er fine glimt fra familielivet som får frem hva det er i livet som egentlig betyr noe. Stemningen er som sagt hard, trist og mørk, men boka har godt driv og ble lest i en fei. Dette er ikke en vanlig krim, men for en som liker film noir eller mørke psykologiske thrillere kan dette være noe. Hovedpersonen sliter med vonde minner og knasker piller, og det fikk meg til å tenke på filmen Maskinisten.

or deg som likte "Vi var løgnere" av Lockhart og "Sadie" av Courtney Summers. En skikkelig slukebok! Mørk, intens, forvirrende. Det går rett og slett ikke an å legge den fra seg. Litt som da jeg så "Behind her eyes" og "The undoing". Passer ungdom og voksne. En fin bok for komme i gang med lesing etter en periode med lesetørke (og å ha sett litt mye tv 😄) Her er det lett å leve seg inn og forsvinne inn i handlingen.

Dagny er en ganske spesiell dame. Hun hopper over gjerdet om morgenen og stjeler naboens avis. Så klipper hun ut artikler om utrydningstruede dyr og lignende før hun leverer avisen tilbake.
Vi befinner oss i Oslo under nedstengingen i begynnelsen av Korona-pandemien.
Dagny har nylig mistet mannen sin Temuri, og sønnen er ute i verden på reise, og vanskelig å få tak i. Hun er permittert fra assistentjobben i barnehagen. Selv om Temuri er død, er han på en måte til stede i huset fremdeles. Kanskje Dagny ikke har klart å starte sorgprosessen eller bearbeidet tapet av mannen.
Hun tilbringer dagene med å gå tur med hundene sine og tenke på hvordan mennesker ødelegger for dyrenes og naturens tilstand. Og hun tenker tilbake på livet sitt med Temuri.
Hun bryter ofte over i engelsk midt i setninger eller tankerekker.
Dette er en underfundig, morsom bok som passer for de som liker å lese om spesielle karakterer. Man kan bli litt hobbypsykolog når man prøver å tolke Dagny. Boken ga meg litt assosiasjoner til Døgnåpent av Sayaka Murata, og kanskje også Elling som har sin helt egen måte å betrakte verden på.
Det skjer lite på det ytre plan, vi er i Dagnys stillestående avlukkede tilværelse. Men tempoet får et lite oppsving på slutten der noen hendelser gir oss noen rørende scener jeg ikke kan røpe.

En tragikomisk bok med mye tankespinn og absurde hendelser.

Dette er en bok for de som liker å lese om en spesiell hovedperson.

Ulla går på NAV og bor hos tanten Hege til hun en dag blir kastet ut 29år gammel. Dette setter i gang en rekke absurde hendelser.

Vi ser verden gjennom Ullas øyne, og hun har en ganske pessimistisk måte å tolke mennesker og hendelser på. Hun har lange tankerekker der hun filosoferer og assosierer over alle mulige situasjoner. Hun virker veldig smart og belest, men sliter med kommunikasjon og relasjoner.

Tankerekkene og hendelsene er komiske, men situasjonen hennes er også tragisk. Vi forstår at noe har skjedd i Ullas oppvekst, og mye av spenningen i boka ligger i å få nøstet opp i dette. Og så handler det om å bli voksen i en verden der man ikke helt passer inn. Det er derfor mulig å trekke paralleller til bøker som:
• Torget av Victoria Durnak
• Dagny av Aasne Linnestå
• Døgnåpent av Sayaka Murata
• Ut av Ida Hegazi Høyer

Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boka Marit!

Haha! Kanskje jeg burde gitt den fire stjerner. Jeg har bare blitt litt kresen etter hvert. Men jeg skriver ofte bokbeskrivelser etter en slags oppskrift for å formidle boka til mulige lesere. Selv om jeg synes boka var midt på treet kan den være perfekt for andre lesere. Jeg jobber med skjønnlitteratur på Sølvberget, så jeg leser et bredt spekter av bøker.

Diktsamlinga Flør av Krista Lien Indrehus er stemningsfull og ettertenksom om sorg, natur og tidens gang. Etter at bestemødre dør besøker jeg-et landskapene og husene de levde i. Her betrakter hun hvordan naturen endrer seg fra årstid til årstid. Naturen hun beskriver virker påde gjestmild og farefull. Hun reflekterer over generasjonenes gang. Det at naturen knyttes opp mot menneskenes tid på jorden maler et større bilde. Det føles både nært og eksistensielt. Kanskje de som likte Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord vil like denne.

"For kven er vi til sjuande og sist, i eige og andres blikk?" Det er noko av det Skinliv av Oda Malmin sirklar seg inn på. Me får innblikk i liva til fire personar i ein bygård i Oslo. Det er i det indre psykologiske dramaet spenninga ligg. Korleis personane ser seg sjølve står i sterk kontrast til korleis naboene oppfattar dei. Alle sliter med sine ting. Særleg studenten Astrid som slit med angst gjorde inntrykk. Det er ei litt urovekkande stemning i boka. Og vekslinga mellom karakterane gjev godt driv. Personane vart verande i tankane etter endt lesing. Korleis går det med dei videre?

En gruppevoldtekt skaper ringvirkninger i livet til de involverte, i familienes liv, og samfunnet rundt.
I sentrum av fortellingen er Gusten Grippe som anmeldte voldtekten han selv var en del av. Nå, mange år etter, vil kameraten Cosmo lage en film om hendelsen, og dette ripper opp minner.
Vi hopper frem og tilbake mellom ulike fortellere som har tilknytning til hverandre. Vi møter blant annet moren til Gusten som er operasangerinne, og barndomsvenninnen hennes Annelise som er økonom og næringslivsjurist. Sønnen til Annelise blir utpekt som hoved-gjerningsmann i gruppevoldtekten. Dette er ikke karakterer man nødvendigvis får sympati for, men fascinerende portrettert er de.
Språket er muntlig og lekent med et vell av språklige bilder og assosiasjoner. I tillegg til de dypt personlige portrettene aner vi en klassebevisst samfunnskritikk i måten voldtekten ble håndtert i media og snakket om i ulike kretser.
Boken vant Nordisk råds litteraturpris 2020, og er hyllet av kritikere som et stilistisk mesterstykke. En urovekkende bok man blir sugd inn i på grunn av den særegne fortellerstilen.

Fem kvinner, fem ulike liv skapt av samfunnet de har vokst opp i, familiene de er en del av, mennesker de møter, valg de tar, og tilfeldigheter. De er mødre, døtre, søstre, de fyller sine roller og de prøver å finne lykken i livet. Et spennende fortellergrep er at kvinnenes historier knyttes sammen på ulike måter.
Engasjerende og rørende. Og det føles ekte og nært, tett på følelsene. En bok for deg som likte Forventning av Anna Hope.

«Pulsen opp, vekta ned. Store pupiller, liten kropp».
Elise har en stemme av sølv, ser ut som en alv og kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Til tross for de beste forutsetninger i livet ender hun som narkoman. Det starter med en spiseforstyrrelse, og snart er hun helt ute av kontroll. Gjennom boka følger vi Elise i forsøk på å komme ut av rusen. Hun kommer til trinn ni i Anonyme Narkomane, men vil hun klare å holde seg nykter?
En rå, hjerteskjærende, poetisk og brutalt ærlig fremstilling av rusens jerngrep.

Kva gjer det med ein familie når ein har eit barn med autisme?
Lea har gått på ein smell etter å ha prøvd å følgje opp sonen Benjamin dei første åra. No bruker ho dagane på å spele Hay Day på mobilen, og ete store mengder usunn mat. Søstera Rakel har tatt over ansvaret for Benjamin, ho er familiens pietist som alltid har orden og kontroll. Søstera Linda er lege og tobarnmor og har sterke meiningar om latskapen til Lea, men tek lite initiativ til å hjelpe med Benjamin. Mora deira Gudrun vil være der for alle, men strekk ikkje til.
Trass alvoret er dette ei humoristisk bok, med skarpe observasjonar av den dysfunksjonelle familiedynamikken.

Jeg blir så glad når jeg finner en diktsamling som fanger meg inn slik som denne. Stemningen er sorgvakker, og diktene er musikalske og rytmiske med mange gjentakelser. Dikt-jeget har mistet en bror. Vi får være med inn i barndommens somre med nydelige bilder fra naturen. Så går tiden, og vi får glimt fra livet de har levd, og refleksjon om tiden som går. Helheten blir til en gripende og rørende historie. Om sorg, om livet, om minner, holde fast og gi slipp.

Nick og Amy har vært gift i 5 år når Amy sporløst forsvinner. Politiet mistenker Nick, men han påstår han er uskyldig.

Amy og Nick forteller hvert sitt kapittel, og viser to svært ulike sider av saken gjennom denne intense psykologiske thrilleren. Hvem skal vi egentlig tro på? Det perfekte paret er kanskje ikke så perfekt som de fremstår utad? Gradvis viser de mindre sympatiske sider av seg selv, og vi blir enda mer forvirret.

En pageturner med friskt muntlig språk, skarp humor og overraskende vendinger.

Påstanden i tittelen setter virkelig tonen for denne diktsamlingen. Her møter vi en sint, deprimert ung kvinne. Vi følger henne fra barndom til ungdom. Det er banning, det er bastante påstander, depressiv og aggressiv stemning, men det er likevel humoristisk. Det er korte dikt med overraskende vendinger og sammenstillinger. Noen av diktene har en ironisk og sarkastisk tone, og flere av dem er så morsomme at man må le.

Det siste diktet har en lettere stemning, kanskje det går bedre med dikt-jeget? Da går hun glad og nypult hjemover, og observerer at månen ligner guds avklipte tånegl.

Dette er dikt for unge kvinner som også har følt seg utenfor, kjent på meningsløsheten, og samtidig vil banne og rette fingeren til alt som er drit.

I ein leiligheit, i ein by møter me Kjersti, som altså ikkje er forfattaren Kjersti. Det handlar om det å sjå og bli sett. Både av seg sjølv, og av omverda. Det er eit tydeleg sakn etter ein person, kanskje ein tidlegare kjærast.

Boka kjennest som ein heilheitleg historie, sjølv om kvart dikt står godt åleine. Det er korte utforskande dikt med snert. Det er sårbart og nært. Med ord som HDTV, 3D-briller, pikslar, webcamera, formatering, kyborg og overvaking kan me få kjensla av framandgjering. Stemninga er litt trist, men det er så originalt, friskt, ungt og sjarmerande at det er lett å bli fascinert av denne diktsamlinga.

Diktjeget har mistet samboeren i selvmord. Hvordan lever man videre etter noe sånt?

Dette er sterke, triste dikt. Forfatteren setter ord på stemninger, tanker og opplevelser det er vanskelig for vanlige dødelige å beskrive. Og hun gjør det ved hjelp av sitater av- og henvisninger til andre forfattere, musikere og kjente personer. Dette er med på å utvide leseropplevelsen.

Mange av oss har kjent på tap, savn, håpløshet og andre vanskelige følelser, og det kan kjennes godt når noen makter å fange dette i presise formuleringer. Man kan også lese dette som en slags fortelling, en kvinne som strever etter samboerens selvmord. Fanget i minner, vanskelige motstridende følelser og livet som må gå videre. Hvis man makter å være i denne stemningen og gå inn i det vanskelige kan man få en mektig leseropplevelse. Men det er ikke for sarte sjeler.

Hvordan henger ensomhet og politikk sammen? Det kan du lese om i denne dagsaktuelle, overbevisende og urovekkende boken av Noreena Hertz.

Hun kommer inn på årsaker og konsekvenser av ensomhet, både på individ -og samfunnsnivå. Arbeidsforhold, byplanlegging, mobilbruk, roboter er noen av temaene som blir drøftet. Her belyses utfordringene, samtidig som vi får eksempler på positiv utvikling, og forslag til tiltak for å skape fellesskapsfølelse og solidaritet. Slik blir det heldigvis litt oppløftende lesing også.

Dette er en påminnelse om viktigheten av å være der for hverandre, dyrke frem vennlighet og omtanke, senke tempoet og praktisere felleskap på en inkluderende måte. En viktig bok for alle.