Dette er en thriller litt utenom det vanlige. Normalt holder thrillere et høyt og adrenalinfylt tempo, men ikke her. Myrkongens datter er rolig og sakte. Det betyr ikke at historien er en dårlig thriller, tvert imot.

Dette er Helenas historie. Sett med hennes egne øyne, fortalt både fra et voksent perspektiv og fra et barns. Fortalt fra hennes egen munn. Hvordan oppdager man at ens far er ond når han er alt man er vant til? Hvordan oppdage alle hemmelighetene og løgnene når man ikke vet at de er hemmeligheter og løgner?

Dette er en stødig og god thriller. Den var mer eller mindre umulig å legge fra seg og jeg slukte den.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Myrkongens datter

Oulander er nå en populær og spennende tv-serie, og det var gjennom den jeg fant bokserien med samme navn. Tv-serien er god, men bøkene er, selvfølgelig, bedre.

Forfatteren har gjort grundig forarbeid, både når det gjelder skikker og manerer i 1700 tallets Skottland, og klær, tro/overtro, medisin, politikk, personer og steder. Leseren får virkelig et innblikk i hvordan det var å leve på 1700 tallet, og kanskje spesielt som en moderne kvinne og hennes problemer med å tilpasse seg datidens kvinnesyn og verdi.

Outlander byr på mye: kjærlighet, lyst, lengsel, intriger, spenning, politikk, dueller og mørke intensjoner. Med et bakteppe av historiske fakta. Med andre ord: her finnes noe for de fleste.

For full anmeldelse, se Edge of a Word: Outlander

Denne boken har alt; originalitet, spenning, overraskelser og humor.

Dette er mørk fantasy på sitt beste, eller i hvert fall veldig nære. Det er nesten så man kan høre noe puste i skyggene bak seg. Jeg tror den eneste måten å få en bedre opplevelse av denne boken må være å lese den en mørk høstkveld mens regnet bøtter ned utenfor og vinden rasler i de få bladene som sitter igjen på trærne. Og ikke slik jeg gjorde; en flott sommerdag med skyfri himmel og strålende sol. Uansett vær og årstid så er dette en god bok.

Siden dette er en fantasy handler dette om kampen mellom det gode og det onde, eller rettere sagt mellom lyset og mørket. Men selv om utgangspunktet er noe uoriginalt er selve historien alt annet enn.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Knights of the Borrowed Dark

I sverdets tid skjer det stort sett noe hele tiden. Her er det spenning fra første side. Og selv om historien spenner seg over mange år er det få stillestående sider. Her oser sidene over av kjærlighet, lojalitet, svik, brorskap og vennskap. Og det at flere av tingene som skjer er faktiske historiske hendelser gjør boken mer spennende. Her lærer vi en del av Norges historie, samtidig som vi blir underholdt av en storslått saga.

Den noe hakkete skrivestilen krever en del tilvenning og gjør at mye må leses mellom linjene. Her møter vi også mange navn og personer. Så mange at det er vanskelig å huske hvem som er hvem.

Jeg anbefaler boken for alle historiefans. For de som ønsker å lære mer om hvordan nasjonen Norge vokste frem og kanskje ekstra for de som ønsker å lære mer om birkebeinerne.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: I sverdets tid

Boken ble en skuffelse for meg. Kanskje fordi den er så mye diskutert og allment likt, men også fordi temaet i utgangspunktet intereserte meg. Jeg var ikke forberedt på skrivestilen. Alle gjentagelsene, hoppingen i tid uten avklaring, uanmeldte personer jeg brukte lang tid på å finne ut hvem var og hvilken relasjonen de hadde til Bergljot. Lange, vanskelige ord og lange setninger som gjorde at jeg mistet både pusten, leseflyten og sammenhengen. Denne romanen var full av de litterære virkemidlene jeg ikke er spesielt glad i.

Likevel leste jeg ferdig romanen. Det var et eller annet ved den. Kanskje Bergljots smerte og hennes depresjon og angst, som var så sår, så dyp og så flott forklart. Jeg kunne godt ha sluppet de uendelige repetisjonene, men mange av metaforene og forklaringene var vakre.

Les den. Ikke les den. Lik den. Mislik den. Dette er en bok som kan vippe begge veier. For selv om jeg ikke ble spesielt positivt innstilt til den hadde den noen øyeblikk som traff meg rett i sjela.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Arv og miljø

Familien Gøransson har visning på huset sitt i Bromma, et idyllisk villastrøk i Stockholm. Morgenen etter visningen finner den 6 år gamle Astrid sin pappa drept i husets gjesterom, et rom han er henvist til på grunn av forestående skilsmisse. Kriminalinspektør Emma Sköld blir satt på saken. Det er ingenting som tyder på innbrudd, og mordvåpenet er en av husets kjøkkenkniver.
I god tradisjon leder forfatteren mistanken i flere retninger i løpet av historien. Boken starter langsomt – det er ikke så mye som skjer i første halvdel av boken. Denne delen bruker forfatteren til å bygge opp persongalleriet og handlingsmønsteret. Men jeg lover, den blir spennende nok, og etter hvert blir den en skikkelig «page turner». For full anmeldelse, se edgeofaword: Visning.

Simon og stjernene er en perfekt bok på mange måter. Den er original, godt gjennomtenkt og gjennomført. Boken er full av nydelige skildringer og originale metaforer. Den trekker frem følelsene til leseren og gir en god dose med visdom på veien. Dette er en bok som vil bli med meg lenge.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Simon og stjernene

Jeg plukket opp En del av meg med forventninger. Kanskje det var problemet, med en gang man sitter med forventninger, løper risikoen høy for at de ikke blir innfridd. Og nok en gang ble ikke mine forventninger innfridd. De ulike elementene som oppbygging, karakterutvikling og språk er godt utført. Problemet er heller at En del av meg ikke utfordrer hverken sjangeren eller leseren på noen som helst måte. Engelschiøn viker unna alle modige valg, og vi sitter igjen med en intetsigende historie som forsvinner fra lesehjertet så snart boken er satt tilbake i hylla.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: En del av meg

Jeg har absolutt ingen ting å utsette på denne historien. Den er sår og full av håp. Av nestekjærlighet og søken. Skrivestilen er tett og språket vakkert. Skrivestilen matcher tiden den ble skrevet i. Engelsken innehar noen vanskelige ord, men er ikke uforståelig. Skrivestilen har god flyt, men krever en leser som evner å tyde mellom linjene.

Dette er virkelig en liten perle jeg er glad jeg plukket ned fra hylla.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: The Lilies of the Field

Alltid redd er kanskje ikke den beste boken jeg har lest, men den trenger ikke å være perfekt. Den treffer blink med sin forsiktighet. Sin sårbare enkelthet. De få sidene er fylt med mye råskap, men samtidig så mye håp og kjærlighet at øynene ikke var tørre et sekund. Hva gjør vel noen få overbrukte metaforer og slitte formuleringer når budskapet er så mye viktigere enn alt annet?

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Alltid redd

13 år gamle Ethel blir usynlig. Helt utilsiktet, men det åpner for en del muligheter. Det fører også Ethel ut i en del trøbbel.

Dette er en god bok for barn og unge. Den røde tråden er enkel å følge. Her er det ikke mange bihistorier, og ikke er det for mange karakterer å holde styr på heller. Situasjonene som Ethel må gjennom er lett gjenkjennelige for de fleste av oss. For usynligheten til tross er dette en ganske så troverdig historie. Dette er en flott bok om det å finne seg selv. I det å bli trygg på den personen man er.

Jeg vet ikke om boken er å finne på norsk, men for unge som ønsker å prøve seg på en engelsk bok kan jeg anbefale denne da engelsken er ganske lett og det er få vanskelige ord.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: What not to do if you turn Invisible

Smaken av følelser er en bok som overrasker. Historien er ganske sær, men bak det spesielle og sære ligger det tunge tema. Hele romanen kan tolkes som en metafor for hvordan å takle følelser som er for store for seg selv, og gjennom den sære historien setter Bender fokus på mange problemstillinger ved menneskers følelser og det å finne sin plass i samfunnet med de manglene vi har.

Den er sær, rørende, spesiell og klok. Med andre ord: merkelig vakker.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Smaken av følelser

Romanen har et meget enkelt plott. To mennesker blir innestengt, ufrivillig og uforberedt, allikevel inneholder boken så utrolig mye. Her møter vi side opp og side ned med følelser. Gamle og nye følelser som bobler opp og brer om seg. Det skulle bare mangle at et ektepar sitter med mye innestengt frustrasjon etter så mange år som gifte. Gammel svelget stolthet, oversette hendelser, men også mye godt som man kanskje ikke har vært gode nok på å uttrykke. Det er en fantastisk utforsking av menneskets indre Uri har begitt seg ut på.

For full anmeldelse, se Edge of a Word: Hålke

Dette er ungdomsbok på sitt beste. Den har alt; originalitet, spenning, humor og kjærlighet. Den er lettlest, med enkel engelsk, og et driv som gjør det nærmest umulig å legge ned boken før den er ferdig lest. Boken er den første i en serie.

The Edge of Everything er en bok som overrasket meg og som jeg anbefaler varmt.

For full anmeldelse, se: Egde of a Word: the Edge of Everything

Dragsug er spennende, det er det ingen tvil om. Man trekkes gjennom boken i et relativt høyt tempo og spenningen er alltid til stede. Den er godt utarbeidet, plottet stikker dypt og karakterene er varierte. Sigurdardóttir skriver med en fin og stødig hånd, her finnes ingen løse tråder. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.

Dette er en vaskeekte krim.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Dragsug

Den stumme jenta er fjerde bok i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergmann. Historien er profesjonelt og tradisjonelt bygd opp ved at mistanken rettes mot flere ulike personer gjennom boka og at den endelige løsningen kommer helt mot slutten. Plottet og beskrivelsen av det er troverdig, det er godt gjennomarbeidet og uten logiske brister. Hjort & Rosenfeldt leverer på spenning. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den stumme jenta.

Denne boka overrasker. Jeg har aldri tenkt på Graham Norton som noe annet enn en komiker og TV-programleder. Og for å være helt ærlig hadde jeg ikke store forhåpninger, men boka overrasket meg. I den positive retningen.

Boken er godt skrevet, om enn noe rotete. Følelsene ligger hele tiden og bobler rett bak ordene her. Gamle lengsler, kjærlighet, sorg, skuffelse og knuste drømmer er alle representert. Jeg følte virkelig med alle karakterene. De var så levende, så troverdige.

Man skulle tro at en bok skrevet av en humorkonge skulle være mer artig og kanskje til og med fjollete. Heldigvis er ikke fjollete et passende adjektiv om Jordfast. Vi finner humor her, men den er ganske lett og enkel. Flere har kalt denne en kosekrim, og jeg syns den betegnelsen passer godt.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Jordfast

Harpiks er ikke en krimkrim. En psykologisk thriller vil nok være en mer treffende beskrivelse. Den trekker oss inn i menneskets mørke dype, uten å bli blodig og skummel. Den beskriver så godt mange av de følelsene mange av oss bærer på; redsel for å miste, splittelse og angst. Men den inneholder også kjærlighet, lojalitet og omsorg. Alle følelsene glir inn i og om hverandre. Riel kan kunsten å føre de sammen i en harmoni, som kanskje ikke er perfekt, men som er troverdig.

Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg boken. Harpiks dro meg videre, i sitt rolige tempo, fordi den er så godt skrevet, så intens, at jeg måtte lese mer. Hele tiden mer. En fantastisk spennende bok. Grusom og fin. Kjærlig og ondskapsfull. Den er alt på en gang.

For lesere som liker mer psykologiske thrillere enn ren krim anbefaler jeg denne på det sterkeste.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Harpiks

Edland har prøvd å presse mye inn i boken. Dette er en erotisk roman med noko attåt, så å si. Dessverre falt mye gjennom. Forfatteren har tatt seg vann over hodet, og mange av parallellhistoriene knekker sammen under presset. Noe som er synd, for jeg ser potensialet her.

Hovedpersonen, Nora, er en kvinne med masser av energi og selvtillit. Jeg må innrømme at jeg ble en smule sliten av den konstante jeg er pen og jeg vet det talen. Det er selvfølgelig positivt å ha selvtillit, men denne karakteren tar det hele til nye høyder.

Boken føltes ufullstendig, og språket er merkelig og til tider latterlig. Hvis lesere liker slike bøker kun for sexens skyld, er denne boken sikkert god (for det er mange sexscener). For lesere som meg, derimot, lesere som krever noe mer enn bare dampende sexscener, er boken ikke mer enn middelmådig. Kanskje ikke det engang.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Et sted på grensen

Herlig! Fullstendig herlig. Egeland har, med sine historiske kunnskaper og sin hjerne for mysterier og konspirasjoner, skapt en historie og en verden som fenger fra første side. En verden jeg raskt ble trukket inn i. Boken er ikke lang, det trenger jo ikke en ungdomsbok å være. Allikevel er den proppfull av spenning, humor, oppdagelser og historie. Det er mye Egeland har klart å få med på så få sider. Imponerende. For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Katakombens hemmelighet