Mary Norton (1903-1992) var en britisk barnebokforfatter. Hun skrev totalt fem bøker om Lånerne (the Borrowers). Den første boken om Lånerne kom i 1952 og den andre i 1955. Disse to ble utgitt i en samlet utgave i 2011. Ingen av bøkene er spesielt lange, men de få sidene er fulle av spenning. Bøkene er artige og originale. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor disse historiene fremdeles er meget populære. De passer like godt til barn i dag (også voksne barn…), og jeg anbefaler de på det varmeste. For full anmeldelse, se edgeofaword: the Borrowers

En vakker dag er sukkersøt. Den er så søt at du får pels på tennene av å lese den. Alt er så intenst og så viktig og så fantastisk. Og det er så vondt og så godt på en og samme tid. Fjerner vi dette fra historien innser vi at det egentlig skjer veldig lite ellers i historien.

Dette er nok en bok for mange, men den var ikke for meg. De gangene jeg leser romantisk litteratur foretrekker jeg humoren til en god chicklit. Her ble humoren erstattet av drama, og resultatet ble litt for kvalmende søtt for meg. For full anmeldelse, se edgeofaword: En vakker dag.

En ungdoms/fantasy bok som er lettlest og søt. Den har tempo, overraskende momenter, kjærlighet og action. Hovedpersonen er ei jente med bein i nesa. Ei jente som andre kan se opp til. Kjærlighetshistorien er heldigvis tom for kjedelige klisjeer. Rebel of the Sands er et flott friskt vindpust i YA sjangeren. Språket er ikke for vanskelig, så den kan godt leses på engelsk. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Rebel of the Sands

Boken handler om kjærlighet, ingen overraskelse det. Og denne kjærligheten møter tøff motstand. Ikke spesielt nytenkende eller originalt. Boken er søt, men dessverre litt for forutsigbar og endimensjonal. Det beste av meg er nok ikke Sparks mest originale historie. Det er flere andre av hans bøker jeg anbefaler mer enn denne. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Det beste av meg

Jeg koste meg veldig med denne romanen. Den har alt: originalitet, spenning, velutviklede karakterer, morderisk ondskap, kjønnsrollepolitikk og kjærlighet, alt med en god dose humor. Dette er ingen typisk og klisjétung ungdomsroman. Spennende og interessant, er These Shallow Graves en ungdomsroman som er verdt å få med seg. For full anmeldelse, se: edgeofaword: These Shallow Graves

Dette er en meget spesiell roman. Den er en del fiksjon og en del biografi. Selv om romanen hopper mellom fantasi og virkelighet blir det aldri forvirrende. Flere har hevdet at dette er en av Helenes bedre romaner. Det kan jeg ikke uttale meg om, men det jeg vet er at jeg kommer til å lese mer av henne for jeg likte denne boken godt. Jeg anbefaler Rydde ut for deg som ønsker å lese en annerledes roman. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Rydde ut

Endelig! Endelig får vi en fortsettelse på Harry Potter-eventyret. Denne gangen har ikke J.K. Rowling skrevet historien alene, hun har fått god hjelp fra to store teatermoguler: Jack Thorne og John Tiffany. Boken er scenemanuskriptet, med få tilpasninger. Handlingen foregår for det meste gjennom dialoger. Boken er spennende, om enn litt forutsigbar. Noe som er artig er at vi møter igjen mange av karakterene fra tidligere. Karakterer vi både liker og misliker. Alle har blitt eldre, men de har ikke endret seg så mye fra sist. Det er noen karakterer jeg savnet, men igjen: dette er et teaterstykke. Tid og plass setter store begrensninger. Jeg likte boken og jeg anbefaler den virkelig, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig. Er du en Harry Potter fan har du nok allerede skaffet deg den. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Harry Potter and the Cursed Child

Det er ikke ofte jeg finner en slik familiesaga hvor alle historiene interesserer meg like mye, men det gjorde denne. Vi følger to parallelle historier, om Erika og og hennes oldemor Caroline. Allerede fra første side får leseren vite at familien skjuler flere hemmeligheter, men hintene er så små, så forsiktig spredd utover at det skal godt gjøres å treffe blink med en gang. Man sitter med flere teorier og vipper mellom dem gjennom hele lesningen. Det aller beste er at noen av hemmelighetene ikke blir helt avklart for karakterene, ei heller leseren. Dette føltes ikke irriterende, men passende. Det er tross alt ikke alle fortidens hemmeligheter vi klarer å løse. Alt i alt leverte Webb en fantastisk debutroman. For full anmeldelse, se edgeofaword: Arven

Mens bok én var actionfylt med et raskt hendelsesforløp, er bok to adskillig mer bedagelig. Oppgaven til bok to er å forklare hva som skjer og sette scenen for finalen. Som i forrige bok hopper vi litt mellom fortellerstemmer, men i motsetning til første bok befinner vi oss hovedsakelig hos Ringer. Ringer er mer alvorlig, direkte og fåmælt. Dette skiftet i personligheten til fortellerstemmen, bringer også med seg en endring i stemningen i boken. For full anmeldelse, se edgeofaword: The Infinite Sea.

Nicholas Spark sin andre roman kom ut i 1998. Etter den internasjonale suksessen med Dagboken var spørsmålet om han ville klare å følge opp suksessen. Ikke bare klarte han det med Flaskeposten, men han viste at som forfatter var han kommet for å bli. Historien er kanskje ikke så utrolig spennende, men kjærligheten strømmer frem fra sidene. Sparks har gjort en fin jobb med å få frem de motstridene følelsene hos Garrett og usikkerheten/sjalusien hos Theresa. Følelser er noe Sparks gjør bra. Flaskeposten er lett og forførende og passer godt til late sommerdager. For full anmeldelse, se edgeofaword: Flaskeposten.

The Cement Garden er den tredje boken jeg har lest av Ian McEwan så langt og er den av de tre jeg har likt best. Plottet er tungtveiende og handlingen er til tider vanskelig å fordøye. McEwan drar den langt; han går hele veien. Men han krysser tabuens grenser på en så mesterlig og avdramatisert måte at det føles både innlysende og naturlig. Det hele føles så utrolig sikkert. Kort, direkte og tungtveiende er dette en bok du kommer til å huske. For full anmeldelse, se edgeofaword: The Cement Garden.

Det begynner ofte med titlene for Heidi Linde. Da hun kom på den interessante tittelen «Norsk sokkel», bestemte hun seg for å skrive en tilhørende roman; den fantes jo tross alt ikke fra før. Dermed ble det en bok om den norske velferdsstaten. Boka er delt opp i en rekke noveller. Hver novelle tar opp en ny side ved velferdssystemet og omhandler nye mennesker, men alle karakterene hører sammen på ulike vis. Novellene utgjør små, korte innblikk i karakterenes liv, som små snapshots. Alt i alt er dette en interessant bok. Om den er god eller dårlig kan diskuteres, den er definitivt annerledes. Dette er en bok som skaper reaksjoner og oppmuntrer til ettertanke. Et lite stykke Norge i bokform. For full anmeldelse, se edgeofaword: Norsk sokkel.

The Child in Time er en sørgende manns selvransakelse etter et tragisk tap, tap av et barn, av en familie. Han studerer sitt eget liv og sin barndom opp mot tidens ubarmhjertige tann. Men dette er ikke bare en bok om å miste seg selv etter å ha mistet et barn, dette er en bok om tap av barndommen selv. Mitt engasjement for historien, dog veldig høyt i starten, ble slipt stadig mindre av handlingens uendelighet og svært usammenhengende plott. Jeg fant boken langtekkelig og veldig treg. Jeg mistet taket i den røde tråden gang på gang, og famlet rundt i mørket etter noe som etterlignet et poeng. Poenget, når endelig funnet, var noe annet enn hva jeg forventet og ikke et jeg fant spesielt interessant. For full anmeldelse, se: edgeofaword: The Child in Time.

Jeg må innrømme det: bøkene til Nicholas Sparks har sjarm. Romantikken og kjærligheten oser fra hver side. Vaskeekte feelgood romaner hvor man vet hva som kommer til å skje, men allikevel bare må lese. For de er så forføriske, så fengende, at man sluker bøkene og sukker av hengivenhet. Denne boken er intet unntak. En historie jeg ikke ante noe om på forhånd, men som jeg slukte i løpet av få dager. Den når ikke helt opp til Toner fra et piano eller Minnenes melodi, men er søren meg ikke langt unna. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den lengste reisen.

Utvelgelsen kan beskrives som Ungkaren møter Dødslekene. Videre er historien et sjarmerende eventyr om en prins som skal finne sin prinsesse, og det er romantikk fra start til slutt. Plottet er enkelt, klisjéene ruver og personskildringene er mangelfulle. Men sidene og tiden flyr forbi, og man sitter igjen med et glis om munnen, sulten på mer. Utvelgelsen er utrolig underholdende. Det er sjarmerende feelgood fra start til slutt, og god sommerlektyre for den romantikk sultne. Dette kan også være en god bok for ungdommer som ikke er så glade i å lese, spesielt for de som har sett alle twilight- og hunger games-filmene. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Utvelgelsen.

For en bok. For en bok, dere. Jeg kan likeså godt si det med en gang: denne anbefaler jeg på det sterkeste. Selv om du normalt ikke er en sci-fi fan; les den. Boka er så spennende, så original og så herlig nerdete at den er en fryd å lese. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Marsboeren

Jeg liker måten Galbraith skriver på, og at bøkene blir bare bedre og bedre. Igjen har Galbraith levert en gjennomført og avbalansert krim. En bok som passer perfekt inn i sin sjanger. Du finner mange av sjangerens klisjeer her, og handlingen er kanskje ikke spesielt nytenkende, men den er spennende. Ondskapens kall har mer blod og gørr i seg enn de to tidligere bøkene om Cormoran Strike, allikevel fant jeg det ikke for grusomt. En krimbok som absolutt anbefales. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Ondskapens kall

Den siste vikingkongen er spennende. Kanskje ekstra spennende når man vet at mange av personene vi møter i boka er faktiske historiske personer. Det gir boka et eget liv, og drivet er utrolig bra fra første side. Det er spenningsmomenter spredd jevnt gjennom den hele. For lesere som liker historiske romaner, som ønsker å lære mer om Harald Hardråde og denne meget spennende tiden av vår historie, er dette en ok bok. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den siste vikingkongen - Krigerens læregutt

Romantiske feelgood romaner blir fort så like: han møter henne, forelskelse, et eller annet problem, lykkelig slutt. Nicholas Sparks har det hele finpusset. Han kan sin sjanger, det er det ingen tvil om. Denne boken avviker litt fra standarden. I starten føltes det som nok en typisk romantisk historie, men boken svinger etter hvert av denne forutsigbare og kjedelige veien. Den tar noen overraskende vendinger, noe jeg likte svært godt, og endte opp med å bli så mye mer enn bare enda en romantisk feelgood roman. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Toner fra et piano/the Last Song

Dette var en bok som tok meg på senga. Den overasket meg skikkelig. Ikke med innholdet, tittelen er en liten give away i forhold til hva den handler om, men det overrasket meg hvor mye jeg likte den. En sann fornøyelse å lese. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Fie Faller